Nei, dette handler ikke om katalogisering, i alle fall ikke direkte. Det er en anbefaling som gjelder påskelektyre av det tyngre slaget, nemlig blogginnlegget Heads they win, tails we lose: Discovery tools will never deliver on their promise, skrevet av Iris Jastram i bloggen Pegasus Librarian den 20. januar i år. Et kort sammendrag er at vi (bibliotekene) er ikke spillere men brikker i spillet om discovery tools, ja enda verre: vi er bønder som lett kan ofres. En annen melding er at discovery tools ikke kan bli det sesam sesam verktøyet som vi lar oss lede til å tro, fordi de sentrale søkeindeksene ikke vil bli omfattende nok.
«What we didn’t realize is that we’re not players in the discovery game — we’re pawns. The players strategizing and moving the chess pieces are the EBSCOs and ProQuests of the world, and sometimes sacrificing a pawn or three is the only way to win that game. It’s not personal.»
Temaene i dette innlegget er forretningsmodeller og handling med metadata. Som påskekrim kan det gjøre nytten gjennom spekulasjoner om bad guys og good guys, og en smule forvekslingsdramatikk blir det lett fordi aktørene her (EBSCO, ProQuest, OCLC) gjerne har flere hatter. Iris har snakket med eller fått tilbakemelding fra flere av leverandørene. Min kunnskap om business er generelt svært mangelfull, men jeg er nokså sikker på at det er mange interessante drøftinger her.
Dei som har satsa på Ex Libris Primo bør sikkert ta ein titt på denne: http://friendfeed.com/lsw/0ce61a1e/email-from-exlibris-regarding-ebsco-pulling
Må seie eg er overraska over kor mange som bit på draumen om føderale søk når det aldri vil verte noko av denne draumen så lenge ein ikkje har fullstendig frie metadata som alle kan bruke kostnadsfritt og lesbart for datamaskiner.
Grunnleggjande søkjekunnskapar kjem ikkje til å kunne erstattast av maskiner i overskodeleg framtid, det er eg ganske så sikker på, og det er betre for høgskuler og universiteter å fokusere på å trene studentane til dette enn å bruke mykje tid og krefter på føderale søk-luftslott som forvirrar meir enn det forenklar.
Pål: Dette er første gangen jeg ser noen bruke uttrykket «føderale søk»! Er det din oppfinnelse, eller har du det fra andre?
Hm, det er vel eit spørsmål om ‘federated’ vs ‘federal’, men begge deler høyrest jo rimeleg føderalt ut? Sjølv snubla eg ein gong i begrepa og klarte snakke om ‘confederated searching’. Konotasjonane endra seg ein smule…
Det er neste bare Pål som har brukt benevnelsen «føderale søk» og nesten bare jeg som har brukt «fødererte søk» – ifølge Google. Hva sier alle de andre da? Dette er en glimrende anledning til å starte en «hva heter det på norsk»-debatt. Men av en eller annen grunn har jeg mest lyst til å la den balle ligge. En av grunnene er at da må vi jo se å bli enige om hvilket begrep det er vi egentlig skal sette norsk navn på. Et problem er at mange slike debatter har en tendens til å dreie seg om å oversette fra engelsk til norsk med hodet under armen.
Står det ikke noe om dokumenter og informasjon i den boka du var prosjektleder for sånn ca 1999? Jeg måtte kaste kapittelet om «Metadata» etter noen som hadde oppdaget ordet forrige dagen 🙂
Forøvrig: «Samsøk» (eller får vi ikke lov av Bibliofil?)
Normaliserte data er grunnleggende uansett.