Månedlige arkiver: februar 2011

Lavt skydekke i Den norske eBokbransjen® AS

I et forsøk på å orientere meg om hva vi har i vente når det gjelder norske ebøker, så søkte jeg på «bokdatabasen» i Google. Dette navnet hadde jeg hørt, uten riktig å få taket på hva det står for. Etter en omfattende surfing rundt på nettsteder som heter bokbasen.no eller lignende, er jeg muligens mer omtåket enn da jeg startet. Jeg har notert meg ei liste over navn jeg kom over:

E-bok
ebok
Digital Distribusjonssentral
Den Digitale Distribusjonssentralen
DDS
bokdatabasen.no
Bokdatabasen
Bokbasen
Boknett.no
Bokskya
boknett.no
http://boknett.no
bokbasen.no
Den Norske Bokdatabasen AS
Den norske Bokdatabasen AS
Den norske Bokdatabasen (Bokbasen)
Den norske Bokdatabasen®

I noen tilfeller er det bare bruk av stor eller liten bokstav som skiller, i andre tilfeller er det større forskjeller.

Og jo, jeg har nok en slags oversikt over hva det er som skjuler seg bak navnene, og om det ene navnet betyr noe annet enn det andre. Men det kan da ikke være nødvendig å gjøre det så ugjennomtrengelig? Og jeg vet sannelig  ikke om jeg er veldig imponert over følgende oppklaring (sitat):

«Den norske Bokdatabasen® eies og driftes av Den norske Bokdatabasen AS.»

Beklager mangelen på lenker i dette innlegget. Det er ikke bare min skyld, det aktuelle nettstedet var ikke noe særlig flink til å eksponere direkteadresser til enkeltsidene! De har forøvrig en søkefunksjon som ikke virker, noe som gjorde utforskinga enda vrienere enn nødvendig. Men denne lenka kan du starte med: http://bokbasen.no/ebok

For øvrig kom jeg over følgende målsetting, som gjør meg litt betenkt:

«En e-bok bør være mest mulig lik en papirbok. DDS har sammen med forlag og bokhandler laget anbefalte standarder for hvordan e-bøker bør struktureres og kvalitetsikres for å oppnå best mulig lesbarhet.»

Vi får håpe det beste.

Og unnskyld den lett flåsete overskriften. Men det er fredag. Skal du lese noe i helga, kan du jo heller kjøpe En glad gut fra amazon.com for USD 2,99 😉

Jovisst kan du lese ebøker på Galaxy Tab

Etter å ha forsket litt på dette surfebrettet, begynner det å gå opp for meg at det egner seg godt som eboklesebrett. Kanskje en verdig konkurrent til Kindle v3. Formatet passer meg utmerket (både på bussen og i senga), og jeg kan få tak i det meste av ebøker vil jeg tro. Her er noen raske tips:

amazon.com

Det er nesten like lett å kjøpe og hente bøker herfra som det er med en Kindle! Du må installere appen Kindle for Android (gratis), registrere denne på din amazon-konto, og så er det tut og kjør.

bokhylla.no

Her finnes det altså ca 40.000 ebøker i pdf. Du kan lese disse vha standard nettleser på Galaxy forutsatt at du er på nett. Nettleseren er god nok til formålet. Av disse bøkene er 8000 fri til nedlasting. Det er bare å laste dem rett ned til Galaxy, der standard pdf-leser er grei nok til å lese med.

manybooks.net

Her finnes ca 29.000 gratis ebøker, bl.a. de som tilhører Project Gutenberg. Du kan velge mellom mange formater for hver bok! Bruk nettleseren i Galaxy og last ned epub-versjonen. Den havner sikkert i mappa download. Du henter den inn i standard ebokleser vha importer. Og så er det bare å lese.

Den samme oppskrifta kan sikkert brukes for andre gratis epub-formatterte ebøker som du måtte komme over på nettet!

digitalbok.no

Dette er et første forsøk på en norsk ebokhandel – sjøl om de fleste titlene er på engelsk … Det er litt mer utfordrende å kjøpe bøker herfra enn fra amazon.com, men det går ganske greit – sjøl om de (digitalbok.no) ikke vil opplyse om framgangsmåten sjøl! Dette har jeg prøvd meg fram til, men det finnes sikkert også andre muligheter.

  1. Du må ha installert Adobe Digital Editions på en PC (eller Mac), som er initialisert med en Adobe ID (gratis)
  2. Du må ha appen txtr for Android installert på Galaxy, og initialisert den med samme Adobe ID
  3. Du må ha konto hos digitalbok.no
  4. Kjøp ebok hos digitalbo.no, og last den ned (går da rett inn i Adobe Digital Editions)
  5. Plugg Galaxy inn i PCen via USB-kabel. Når du åpner Adobe Digital Editions på PCen, vil Galaxy dukke opp som egen bokhylle. Og da er det bare å dra eboka inn i dette biblioteket
  6. Dermed kan du lese boka i txtr på Galaxy

Dette høres kanskje komplisert ut, men går altså ganske greit. Og metoden kan sikkert brukes for ebøker fra alle ebokhandlere som bruker Adobe DRM for å beskytte bøkene sine. Og det er vel nesten alle andre enn Amazon og Apple, f.eks. Sony, Barnes & Noble oa.

Lykke til!

Android blogging

Da har jeg også et surfebrett. En Samsung Galaxy Tab ble bestilt onsdag kl 15, og på lørdag hadde jeg fått brettet og simkort og pinkode i posten. Det er jeg sjøl som betaler abonnementet (telenor), mens jobben betaler brettet.

Mitt første oppdrag er å finne ut om det kan brukes i stedet for en PC mot jobbverktøyene våre. Første erfaring er at wifioppkopling (f.x eduroam) går kjempelett. Det samme gjelder epost, chat, twitter o.l. Den store bøygen ser ut til å bli nettleseren. Jeg har ennå ikke kontroll hverken med Google Docs eller Confluence. Men kan jo ikke gi opp etter 24 timer heller.

Og så er det svært behagelig å skrive dette innlegget vha egen WordPress-app for Android. Det var nettopp det som var hensikten med dette innlegget: å teste verktøyet. Og jeg har brukt ca 12 minutter så langt. Da gjenstår å tagge og å publisere.

Brugden (via OJS og Google Scholar)

Brugden (Sqvalus maximus) ble skrevet av Johan Ernst Gunnerus i 1765 og utgitt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, som er Norges eldste vitenskapelige tidsskrift som fremdeles blir utgitt.

Sven Strøm er OJS-ansvarlig ved UB. Han skriver videre om digitalisering:

I forbindelse med at Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter fyller 250 år har Selskabet gitt UB i oppdrag å digitalisere og legge ut alle årgangene frem til 1920. Senere årganger trenger avklaring av opphavsrett. Riktignok het Selskabet Det Trondhiemske Selskab de første årene, men tidsskriftserien er den samme til tross for noen navneendringer underveis.

http://www.dknvs.no/om/historikk-2/

UB har valgt å bruke Open Journal Systems, noe som ser ut til å gi godt gjennomslag i Google. Det tar heller ikke mange dagene før artiklene kan søkes i Google Scholar, til tross for manglende abstracts og scannet PDF. Open Journal Systems gir også gode verktøy for redaksjonelt arbeid dersom man velger å gi ut nye årganger elektronisk.

http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/index

radatana

UB har sammen med BIBSYS gjennomført prosjektet Rådata nå. Det håndfaste resultatet finnes på http://data.bibsys.no/data, der f.eks. Henrik Ibsen brukes som eksempel. Her er han kodet vha RDF:

Og hva står det så her? Jo, at Henrik Ibsen også er kjent under navnene Henrikku Ipusen, Henrik Johan Ibsen og Yibusheng (ytterligere 15 varianter er utelatt av plasshensyn). Videre står det at han levde fra 1828 til 1906. Det står at i BIBSYS autoritetsregister har han ID nr x90061718, og at du kan finne han i DBpedia (og dermed videre i Wikipedia), VIAF og Deutsche Nationalbibliothek. Og det står at den naturlige navneformen er «Henrik Ibsen», mens i BIBSYS brukes formen «Ibsen, Henrik».

Alt dette og mere til finner du ved å slå opp identifikatoren
http://data.bibsys.no/data/notrbib/authorityentry/x90061718.

Det fine med Linked data (i kombinasjon med RDF, URI, foaf, owl, skos, dc og radatana) er at dette kan forstås ikke bare av deg, men langt på vei også av en datamaskin.

Rurik Greenall har vært prosjektleder for Rådata nå. Han fant ut at ordet radatana betyr «gråtende» eller noe lignende på marathi. Likevel tok vi det i bruk som navn på det spesielle vokabularet som brukes for Rådata nå.

Se også hva Rurik skriver i sin blogg: BIBSYS personal name linked open data published

Dataene er altså fritt og åpent tilgjengelig. Bare bruk dem!

Den som søker finner

Rapporten, «Den som søker finner», er et resultat av en en undersøkelse som ble igangsatt av prosjektet UBiT 2010. Intervjuene ble gjort i februar og mars 2010. Lene Bertheussen var den i prosjektet som hadde ansvaret for gjennomføringen. Hun skriver resten av dette innlegget:

Hensikten var å få et eksternt og uavhengig markeds- og meningsmålingsinstitutt til å undersøke hvordan våre brukere i sitt arbeid søker etter informasjon på Internett. Resultatet gir oss anledning til å skjønne hvordan våre brukere arbeider og mulighet til å tilpasse våre tjenester slik at de passer inn i deres arbeidsmønster.

Sentio har gjennomført dybdeintervjuer på fire nivåer (bachelorstudium, masterstudium, phdstudium og eldre forskere) og de har spurt 15 personer fra hver gruppe. Dette tilsvarer 60 personer, noe som gir en god oversikt over trendene og mønstrene som er gjeldene for søk etter informasjon ved NTNU.

Vi ønsket å offentliggjøre rapporten slik at alle har mulighet til å lese resultatene. Internt arbeider vi med å analysere rapporten og se hvilke tiltak vi bør og ønsker å gjennomføre for å imøtekomme brukerne.

Det er viktig å huske at rapporten bygger på kvalitative metoder som igjen ikke gir grunnlag for generalisering.

Noen av hovedfunnene fra rapporten er:

  • Informasjonsbehovet varierer mellom gruppene.
  • Google brukes av alle fordi det er enkelt og ofte godt nok.
  • De ønsker seg en enkel søkemotor som raskt kan gi dem relevante treff.
  • Ansatte/studenter liker å søke selv og har egne metoder for gjennomføring av søk.
  • De ser på informasjonsinnhenting som lærerikt i seg selv, og de får gjerne nye ideer ved søk.
  • Ansatte/studenter er fornøyd med litteraturtilbudet og finner stort sett informasjonen de trenger.
  • De benytter seg ikke av bibliotekets nettsider.
  • Det er en del faktafeil/misforståelser når det gjelder begrep og kunnskap om hvordan ting i biblioteket henger sammen eller fungerer.

Dersom du ønsker å lese rapporten i sin helhet er den åpent tilgjengelig: Den som søker finner