Månedlige arkiver: mars 2011

Gratulerer Kjersti med ukens artikkel i Wikipedia

Denne uka er det Gløshaugen som er Ukens artikkel på Wikipedia. Det betyr at den vises på forsida (Norsk bokmål). Og det er Kjersti Lie som står bak denne. For den som ikke vet det er Gløshaugen en del av NTNU (i dag kaller vi det et campus), og Kjersti leder det biblioteket som er mest sentralt på Gløshaugen i bokstavelig forstand (Biblioteket for arkitektur/bygg/design).

Det er naturlig at Wikipedia har en viktig plass blant NTNU UBs  tjenester, og vi gjør det til vår tjeneste ved å ta del i arbeidet sjøl. Kjersti sier sjøl litt om hva og hvorfor:

Jeg googler, som «alle andre» – og kan ikke unngå å se at Wikipedia-artikler kommer høyt opp på trefflista. Jeg var leder for et prosjekt som hadde mye kildemateriale å formidle kunnskap om, og skjønte at Wikipedia var stedet. Jeg startet med stor skepsis, som «alle andre». Jo mer jeg vet, desto mindre skeptisk blir jeg. Grunnen til at jeg publiserte GLØSHAUGEN-artikkelen, var at det lå en liten & mangelfull artikkel der. Jeg visste at vi ved NTNU og NTNU UB hadde kildemateriale som kunne hjelpe meg å forbedre den betraktelig, så NTNU kunne få den i bursdagsgave. Det var en fascinerende prosess! Det er utrolig artig å skrive i Wikipedia, selv om det kan være frustrerende at andre kommer og bryr seg med «min» artikkel. Som regel fører det til et bedre resultat. En dugnad for å få gratis og bra informasjon ut til alle er flott å være med på!

Advertisements

Hjelp, hvor er eboka mi?

Dette er en nesten 100 % sann historie. Ingen av de gjemmestedene som er nevnt her er oppdiktet. Heller ikke den aktuelle eboka, som heter He Walked Around the Horses, av H. Beam Piper. En veldig liten ebok (bare 60K), men likevel. Jeg tror jeg kjøpte den billig fra bokkilden.no for å teste ut et eller annet. Nå vil jeg gjerne lese den. Men hvor la jeg den fra meg? Her er noen aktuelle steder, og da mener jeg aktuelle:

En filkatalog på jobb-PCen
Adobe Digital Editions på jobb-PCen
Calibre på jobb-PCen
Amazon Kindle for PC på jobb-PCen
Dropbox
En katalog på mitt område på NTNUs filserver
Mitt eneste lesebrett: Kindle 3
En filkatalog på Galaxy Tab
eBok-appen på Galaxy Tab
Overdrive Media Console på Galaxy Tab
Amazon Kindle for Android på Galaxy Tab
Google docs
txtr-appen på Galaxy Tab
Amazon Kindle iPhone
Stanza-appen på iPhone
Mobireader på hjemme-PCen
Amazon Kindle for PC på hjemme-PCen
En filkatalog på hjemme-PCen
Adobe Digital Editions på hjemme-PCen
En eller flere minne-pinner

Her har jeg bare nevnt et utvalg av mulige gjemmesteder, alle disse har jeg faktisk brukt en eller flere ganger til å oppbevare ei eller flere e-bøker. Så mulighetene er flere. Bl.a. har jeg en bærbar PC med litt av hvert på. Og jeg har sikkert apper både her og dere som jeg har glemt å nevne.

I tillegg til at jeg lurer på hvor boka mi er, har jeg også en del andre spørsmål, f.eks.

  • Hvis den ligger i et «bibliotek» som eies av et program, f.eks. Adobe Digital Editions, ligger den der på ordentlig, eller er det bare en snarvei til en filkatalog?
  • Hvis jeg finner den på to steder, er disse to like?
  • Hvis jeg finner den i to formater, hva skyldes det? At jeg har skaffet begge, eller laget den ene av den andre vha et konverteringsprogram? Og hvem av de to er master?
  • Hva skjer egentlig når jeg synker mellom forskjellige plattformer?
  • Har jeg lov til å gi bort en kopi av eboka?
  • Eller dele den på en annen måte?

Altså:

Det er ikke bare bibliotekene som har en utfordring med å organisere samlingene sine. Men også du og jeg.

Hvis du ønsker å kjøpe ebøker fra mer enn en bokhandel, og i tillegg ønsker å lese dem på flere apparater, så har du et problem.

Det blir sikkert ikke mer oversiktlig når bokskya snart kaster sin skygge over oss.

(Hva i denne historien er oppdiktet? Jo en ting, jeg visste hvor boka var helt fra starten. Men jeg visste ikke – og vet fremdeles ikke helt sikkert – hvor mange kopier jeg har)

Enda en app

There surely is an app for that. Har du hørt den?

I dag lanserer Adresseavisen sin nye app for iPhone. Nei, jeg vil helst ikke ha noen app fra dem. Jeg har allerede et bokmerke til adressa.no som funker helt fint, både på iPhone og Android. Og synes at Adressa burde satse videre på å utvikle web-sidene sine slik at dette bokmerket fortsatt gir meg det jeg trenger.

Dette er blodig alvor, ikke noe isolert angrep på Adressa. Vi er i ferd med å få et app-hysteri, hvor innholdsleverandørene (ikke minst avisene) vil ha oss til å installere deres egen spesielle app i stedet for å fortsette å bruke nettleserne slik vi var i ferd med å venne oss til. Og ja, det finnes nettlesere på alle de moderne mobilene, nettbrettene og til og med noen av lesebrettene. Og nei, de er ikke så gode som de skulle vært. Noe som forøvrig ikke bare har med skjermstørrelse å gjøre. Men, motivasjonen for å videreutvikle gode nok nettlesere blir vel ikke akkurat styrket av at innholdet på liv på død skal leveres via apps.

Altså, for å følge med i tre aviser på to plattformer (mobiltelefon og nettbrett) så må jeg installere 2 x 3 = 6 apps.

Det må da gå an å bruke blodferske web-standarder (f.eks. HTML5 og CSS3) til å lage gode plattformuavhengige web-applikasjoner? (Og kall dem gjerne for webapps hvis det hjelper).

Dette er sjølsagt en variant av den samme utviklingen vi ser på mange områder, der innholdstjenester ikke kan konsumeres fritt, men bare vha det utstyret som leverandøren tilbyr. Jamfør ebokmarkedet, der vi har en tredje faktor i tillegg til innhold og utstyr, nemlig DRM (Digital Restrictions Management). Det har vi forøvrig for noen aviser også …

Neida Adressa, dere er ikke noe verre enn de andre, bare dilter med på lasset. Dere bruker QR-koder som et argument for å ta i bruk appen deres. Men det er ikke nødvendig, QR-kodene dere trykker kan fint scannes av en generell app som jeg alt har på telefonen min. Den heter I-nigma, og kan scanne all verdens QR-koder, ikke bare Adressa sine.

Sjølsagt var jeg så nysgjerriga at jeg installerte den dumme appen. Men QR-scanninga virket ikke. Min feil muligens. Jeg måtte bruke I-nigma for å komme til den råkjøringsvideoen som er førstesideoppslag på Adressa i dag.

QOTD: The internet is over

På bussen i morges kom jeg over en tweet fra Ida Aalen som anbefalte en artikkel fra The Guardian: SXSW 2011: The internet is over – et av sikkert utallige reisebrev som i disse dager sendes ut i verden fra Austin, TX. Jeg slo opp artikkelen på iPhonen min (den var forøvrig eksempel på en nettartikkel som er organisert på en måte som gjør den behagelig å lese på liten skjerm), og den holdt interessen min på turen til Trondheim.

Les den sjøl. Den handler om flere ting, men en slags essens er: Vi har nå i flere år snakket om vårt virkelige liv kontra vårt nettliv («online», «virtuelt» osv). Kanskje er det etter hvert blitt nokså kunstig å opprettholde dette skillet? Det står ikke noe spesielt om bibliotek der, men vi på bibliotekene er visst interessert i internett og slikt, eller?

Ordforklaringer:

QOTD: Quote of the day
Tweet: Twittermelding
Ida Aalen: Student og nettmenneske
The Guardian: Lesverdig avis
SXSW: South By Southwest. Årlig konferanse om «music, film, interactive». Større og kulere enn de fleste
iPhone: Liten iPad

God helg! Trenger du mer lesestoff i helga, så prøv Neal Stephenson. Det har jeg visst sagt før, men han skriver (også) om saker som er relevente til dagens tema.

Nytt fra Google

Denne overskrifta er ikke blitt brukt på lang tid – delvis fordi Google ikke har hatt så mange nye ting i det siste. Vi har ventet på (og blitt lovet) forskjellige saker

Google Docs i offline-versjonen

Vi som bruker dette som vårt viktigste «kontorverktøy» savner muligheten for å arbeide frakoplet (offline som det het i gamle dager). Denne muligheten mistet vi visst fordi hele Google docs gjennomgikk en teknisk revisjon. Vi har blitt lovet at den skal komme tilbake, og stoler på det. Inntil videre.

Google Circles

Her sier ryktemarkedet at vi kan vente et nytt framstøt fra Google innenfor sosiale nettverk. Ja, de har et nettverk som heter Orkut, som visstnok brukes mye i noen andre land. Og de gjorde et par fiaskopregete lanseringer i løpet av 2010 (Wave, Buzz). De er visst ikke spesielt opptatt av å samarbeide med Facebook, så nå venter vi i spenning på om Circles endelig er noe som slår an. Nå er dette bare rykter, og ifølge ReadWriteWeb er det kanskje ikke noe mer heller?

Google Books

Akkurat dette er den største nyheten, i negativ forstand for Google. Et forlik mellom Google, forfattere og forlag ble i går avvist av en domstol i USA. Forliket ville gitt Google rett til å utgi digitaliserte utgaver av bøker som ikke lenger er tilgjengelig på trykk – uten på forhånd å innhente tillatelse fra rettighetshaveren.

Det kan jo være grunn både til glede og skuffelse over dette. Det gjenstår å se hva Google nå vil gjøre. Spesielt er jeg spent på hva konsekvensen vil bli for den tjenesten som heter Google Books. Avgjørelsen hindrer jo ikke denne tjenesten i å fortsette med å tilby

  • Nye ebøker for salg: altså ebokhandel, i konkurranse med amazon.com, Apple, Bokskya og andre
  • Frie ebøker: i konkurranse eller samarbeid med Prosjekt Gutenberg og andre
  • Bibliografiske data: den store bokkatalogen, i konkurranse eller samarbeid med OCLC og andre

Spennende!

Verden har forandret seg, BIBSYS

De fleste i BIBSYS-land vet hva blåskjermen er (den verktøypakken som mange biblioteksansatte bruker daglig til innkjøp, katalogisering, utlån osv.). Og vi hører at det er noen som skjelver litt i buksene med tanke på å miste dette velkjente verktøyet til fordel for noe nytt og annerledes (det som OCLC kaller WMS).

Men. Kanskje burde vi skjelve mer av tanken på at endringene heller kan bli for små enn for store. For verden har forandret seg siden blåskjermen kom i 1989.

  • Internett har kommet og revolusjonert det meste, ikke minst «vår verden» (bibliotekenes)
  • Nesten alt vi kjøper er i digital form, og utviklingen vil fortsette
  • Internett versjon 2 (også kalt 2.0) har forandret mange av oss i retning av at vi vil delta og dele

Har vi tatt dette inn over oss? Eller tror vi at dette bare er noe som krever mindre tilpasninger i de verktøyene vi bruker? Vi kan være redd for at man tenker å bruke de nærmeste par årene til å konvertere MARC-data og blåskjerm-funksjonalitet på en mest mulig trofast måte til den nye plattformen, mens først etter 2013 skal vi gå løs på integrasjon av våre (NTNU UBs) tjenester og verktøy med de andre verktøyene ved NTNU (innkjøp, LMS, publisering etc) og med andre brukerarenaer (andre enn bibliotekkatalogen) som f.eks. intranett for studenter og ansatte, sosiale nettverk og andre.

I morgen skal BIBSYS og OCLC i felleskap fortelle om livet etter 2013. Jeg håper de tar høyde for at verden er nokså mye forandret etter 10 år av det nye årtusenet.

Og. Dette er ikke bare adressert til BIBSYS, men minst like mye til oss sjøl. Vi må også innad på UB ta de helt overordnede vurderingene av hva vi vil bruke neste generasjons biblioteksystem til.