Månedlige arkiver: april 2011

Om deling av SFX-kaka

Det er sikkert mange av våre brukere som ikke vet at de avhenger av SFX for å få tak i de dokumentene de finner fram til i en eller annen leteprosess. I det minste vet de ikke om navnet, noe som kanskje kan være likså greit. (Om disambiguering av SFX, se Wikipedia)

Metalib og SFX er to verktøy som vi kjøpte fra Ex Libris tidlig i dette tiåret for å tilby brukerne et enhetlig apparat for informasjonssøking. Vi er i dag enige om at Metalib som søkeportal betraktet har vært nokså mislykket – av forskjellige grunner som vi ikke skal bruke tid på nå. Men samtidig er vi av den mening at bruk av SFX har vært en suksess.

SFX virker på den måten at hvis du gir den en dokumentreferanse (i form av en OpenURL), så vil den gjøre sitt beste for å lokalisere dokumentet og gjøre det tilgjengelig for deg. Alt dette hokuspokus bør sjølsagt skje på en minst mulig påtrengende måte, fordi du er jo interessert i en ting: dokumentet levert på skjermen din med en gang.

Men SFX kan også brukes til å fortelle oss i biblioteket om hvordan våre brukere oppfører seg. Her er f.eks. en oversikt over hvilke søkekilder som ble brukt for å finne dokumentene før SFX fikk jobben med å skaffe dem:

Dataene er fra 1. kvartal i år. Kakestykkene viser bare det grove bildet, mens detaljene (dvs tallene og fordelingen innen restgruppen Andre)  finner du her: NTNU: SFX‐bruk 1. kvartal 2011 fordelt på søkekilder .

Dette bildet er vel ikke noe spesielt overraskende. Vi visste jo fra før at Metalib brukes svært lite (bare omtrent en fjerdedel av «konkurrenten» Google Scholar). Det er grunn til å legge merke at det kommer flere forespørsler fra anbefalingstjenesten bx fra ExLibris enn det gjør direkte fra Metalib.

Merk: Dette viser jo ikke hvor mye søking som har foregått i de forskjellige søkekildene – bare hvor mange ganger brukeren har funnet dokumenter som det har vært verdt å gå videre med. Det er sannsynligvis en nesten ugjennomførbar oppgave å få tak i totalbildet, spesielt fordi forskjellige søketjenester har en tendens til å bruke ikkesammenlignbare statistikkmekanismer.

Hvis du studerer detaljtallene, så ser du at vi har utelatt «interne» SFX-oppslag, dvs hvor det ikke har vært foretatt noe forutgående søking. Merk at det i det aktuelle tidsrommet var utført flere SFX-oppslag fra A-Z-lista (120.909) enn det totale antall oppslag fra søkekildene (93.533). Dette kan kanskje forklares ut fra den sentrale plassen A-Z-lista har på UB’s startside – eller er det også andre årsaker (les: feilkilder)?

Det er informasjon alt handler om

Det er bare å innrømme det: Etter et yrkesliv der jeg omtrent hver eneste dag har hatt informasjon som arbeidsområde, så har jeg ennå ikke fattet dette begrepet til bunns. Det har dreid seg om informasjonsformidling eller informasjonssøking eller informasjonsteknologi eller lignende. Fordi jeg er realist så kjenner jeg til informasjonsteori (Shannon). Men det har liksom ikke vært nødvendig å bry seg så mye om dette i det daglige. Om jeg har håndtert informasjon som en vare (i biblioteket) eller en teknologi (i BIBSYS) så har informasjonsteorien aldri vært et tema. Pussig nok.

Jeg har aldri før slått opp på «Informasjon» i norsk Wikipedia. Gjør det nå, og blir ikke noe klokere. Tvert imot står det at «Denne artikkelens faglige presisjon er omstridt, eller den kan inneholde faktafeil». Hvorfor det montro? Det tyder vel på at forfatterne ikke har blitt enige, fordi begrepet brukes med forskjellige betydninger.

Men nå vil jeg til bunns i dette. Ved hjelp av boka The Information av James Gleick, som jeg har nevnt i forbifarten i et tidligere innlegg her. Den kjøpte jeg med store forventninger, og er så langt helt oppslukt. Akkurat nå har jeg kommet til at Charles Babbage møter Ada Lovelace. (Nei, dette er ikke noen kjærlighetsroman :-)) Og jeg ser fram til å møte Kurt Gödel, Alan Turing og Claude Shannon med flere.

Sjøl om jeg bare har lest 14% av boka, så tar jeg herved sjansen på å anbefale den som innhold i påskeryggsekken. Du får den som tidligere nevnt billig fra amazon.com. (Også i papirutgave). Det er nok en forutsetning at du er litt interessert i realfag.

Det er tegn som tyder på at informasjonsteorien er i vinden, f.eks. som en modell for å forklare hvordan vår verden er skrudd sammen og hvorfor den virker som den gjør, blant annet gjennom en samkjøring med kvantefysikken. Nå når bibliotekene er kastet inn i den digitale verden, så har jeg en ide om at også vi bør orientere oss i informasjonens verden med nye øyne. Kanskje kan denne boka være et bidrag til det. Jeg mener, jeg leser den også som ei fagbok med forventet relevans til yrket mitt 😉

God påsketur! Pass deg for osonlaget, og husk at Nivea duger ikke lenger.

QOTD: Transforming Traditional Organizations

Til Lisbeth,

(og andre biblioteksledere som måtte komme over dette)

Jeff Trzeciak var en av våre kandidater til å snakke på emtacl10 i fjor, men av en eller annen grunn ble det ikke noe av det. Nå har han nettopp gjort furore i biblioteksverdenen med foredraget «Transforming Traditional Organizations», som han holdt ved Penn State University sist fredag. Trzeciak er University Librarian ved McMaster University i Hamilton, Ontario, Canada. Altså sjef. Han har skaffet seg et renomme som en som får ting til å skje. Hans beskrivelse av hva han har gjort og ikke minst tenker å gjøre ved McMaster har fått en stor flokk bibliotekarer både her og der til å tenne på alle pluggene. En av dem som har stått i bresjen for motbøren er K.G. Schneider i blogginnlegget Thoroughly Modern Karen: A Response to Jeff Trzeciak.

Les det gjerne. Men før du evt tar parti med Karen, synes jeg du burde få med deg Trzeciaks innlegg. Det finner du her: Transforming Traditional Organizations (men det er dessverre vanskelig tilgjengelig fordi det krever at du har installert multimediaprogrammet Silverlight).

Det er ingen uenighet om at akademiske bibliotek står foran store utfordringer. Men det er muligens uenighet om hvor store disse utfordringene egentlig er.

Om lesemaskiner før og nå

Det er en evighet siden jeg begynte med lesebrett, minst 3 år. Da var det skjermteknologien som ei tid var det store diskusjonstemaet, og nesten alle var enige om at e-ink er mye bedre enn en vanlig led-skjerm, for den er så mye mer behagelig å lese. Jeg har prøvd begge sortene, og synes det er omtrent hipp som happ. Det er andre egenskaper som teller mer for meg, og den viktigste er faktisk at apparatet er behagelig å holde og å håndtere. Mine to brett er like store, men Kindlen er mye mer behagelig å håndtere enn Galaxyen. Så jeg foretrekker den. At det ikke er like lett å administrere dem er en annen sak som ikke er tema idag. Hvor mange e-bøker har jeg plass til? Aner ikke, men går ut fra at kapasiteten på begge er mye større enn det jeg har bruk for.

For noen dager sida ble den norske bokskya introdusert, og det kom mange negative kommentarer (også fra meg). Det verste var nesten at de hadde glemt å si fra at (1) Bokskya er ikke noen bokhandel (2) Det er ikke nødvendig å vite noe om bokskya og webapps i det hele tatt for å kjøpe i de norske ebokhandlene. Sjøl kjøpte jeg ei bok med en gang de åpnet på mandag, men den er ennå ikke på plass i Galaxy-skya mi 😦 . Jeg må nok heller til amazon igjen en tur snart. Jeg gjorde den tabben å kjøpe The Information av James Gleick i vanlig innbundet utgave. Boka er fin, men stor – og veier nesten 1 kilo. Og ettersom jeg må ha den med meg overalt, blir jeg nødt til å kjøpe et eksemplar til, nemlig kindle-utgaven. OK, la meg like så godt gjøre det med en gang. [1 min og 27 sek seinere] Jess, da er boka klar til lesing på min Galaxy Tab. Det kostet meg USD 11.99.

I gamle dager var alt som kjent mye enklere. Det gjelder sjølsagt også lesebrettene. Bl.a. var det ikke nødvendig å drasse rundt med mange gigabyte hele tida (ja det fantes jo heller  ikke så mange av den sorten da).

Et av de fineste lesebrettene fra før i tida finnes ved biblioteket i Strahov-klosteret i Praha. Det har mye av den samme funksjonaliteten som min Kindle: Det har plass til flere bøker samtidig, og det husker hvor langt du var kommet i de enkelte, det krever lys i rommet, det er ikke nødvendig å lade det hver dag. (Det finnes jo også enkelte ulemper).

Dette er altså et leseapparat, kalt Bücherrad. Oppfinneren skal visstnok være Agostini Ramelli (1588). Det skal finnes et slikt bokhjul også i Herzog August Bibliothek, Wolfenbüttel. Dette er sikkert inspirasjonen til Neal Stephenson, som i The Confusion lar Gottfried Wilhelm Leibniz beskrive en slik Bücherrad. Den samme Leibniz har her en storartet gjennomgang av det teoretiske grunnlaget for mekanisering av katalogisering og klassifikasjon.

Dermed har jeg ennå en gang laget meg en unnskyldning for å anbefale forfatteren Neal Stephenson som helgelektyre. Og som vanlig er det topp relevant for denne bloggens tema. God helg!

Foto: (1) @OleHusby (2) @toremor | Creative Commons Attribution 2.0 Generic (CC BY 2.0)

Om avDRMifisering av ebøker

Hensikten med dette innlegget er ikke å oppfordre til ulovlig eller uetisk virksomhet, men å diskutere og stille noen spørsmål angående fjerning av DRM for e-bøker. Det er helt klart aktualisert av dagens situasjon, der norske e-bøker selges via et par plattformer (bokskya.no og emviem.com) og stort sett i epub-format med ADE DRM. Samtidig sitter jeg med en Amazon Kindle, som er det apparatet jeg ellers bruker for å lese e-bøker, men som altså ikke kan brukes til de norske bøkene.

Enn om jeg nå avDRMifiserer de norske bøkene jeg kjøper, slik at jeg kan bruke min Kindle?

For det er mulig i praksis. Det enkleste er kanskje å bruke programmet Calibre, sammen med spesielle plugins for fjerning av forskjellige DRM-varianter, deriblant ADE (Adobe Digital Editions) som er aktuelt her. Det er lett å finne beskrivelse av framgangsmåten på nettet.

Det ville helt klart være både ulovlig og uetisk hvis jeg gjorde dette og så spredde den åpne fila utover.

Hvis jeg derimot gjør dette bare for sjøl å kunne lese boka på min Kindle, har jeg ingen problemer med det etiske. Spørsmålet er om det er ulovlig, dvs strider mot Åndsverkloven. Den ble endret i 2005 med nye paragrafer som omhandler «tekniske beskyttelsessystemer», dvs DRM. Den gang var det i stor grad kopibekyttelse av musikk det dreide seg om, men ordlyden gjør at loven også angår e-bøker.

Den nye § 53a starter med:

«Det er forbudt å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer som rettighetshaver eller den han har gitt samtykke benytter for å kontrollere eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av et vernet verk.»

og lenger nede

«Bestemmelsen i første ledd skal heller ikke være til hinder for privat brukers tilegnelse av lovlig anskaffet verk på det som i alminnelighet oppfattes som relevant avspillingsutstyr.»

Den nye § 53c omtaler verktøy for DRM-fjerning:

«Omsetning av, eller besittelse i ervervsøyemed av et hvilket som helst middel hvis eneste formål er å gjøre det lettere ulovlig å fjerne eller omgå tekniske innretninger til beskyttelse av et datamaskinprogram, er forbudt.»

Som legmann vil jeg tolke dette til å bety at jeg kan avDRMifisere «til eget bruk». Og for sikkerhets skyld: i såfall vil jeg hverken omsette eller besitte i ervervsøyemed det middelet jeg bruker (nødvendige Calibre-plugins er  fritt tilgjengelig).

Det finnes fagfolk som ikke er helt enig med meg. Det er sant nok noen begreper i lovteksten som ikke er helt kurante, f.eks. «effektive tekniske beskyttelsessystemer» og «relevant avspillingsutstyr». Men det finnes ingen rettspraksis å vise til, og i det hele tatt vil jeg neppe føle meg særlig forbrytersk hvis jeg skulle finne på å følge oppskrifta. Jeg synes også jeg finner litt støtte i Wikipedia.

Tett skydekke

Skydekkemetaforen tvinger seg fram enda en gang. I dag er den norske Bokskya åpnet, etter ei lang ventetid. De positive kommenterene er så langt nokså fraværende. At ikke alt virker som det skal fra dag 1 er kanskje ikke det som folk er mest opptatt av, men heller det som vi har nevnt før, nemlig at dette virker nokså ugjennomtrengelig. For å sitere en kommentar: Hva er greia liksom?

Jeg anbefaler folk å prøve sjøl! Det kan tenkes at du vil synes dette er bra nok, eller i det minste interessant. I anledning dagen er det en knapp i høyrespalten her. Noen få ting å være obs på:

  1. Bokskya er ikke en bokhandel, dvs du må sjøl finne fram til en bokhandel du liker. Det står ei liste over 9 stykker på bokskya.no
  2. For å handle fra en av bokhandlene, må du ha en konto der.
  3. Du kan handle fra bokhandelen og laste ned eboka til din PC (og videre til et lesebrett) uten å tenke noe mer på hva bokskya er.
  4. Bokskya gir deg i tillegg muligheten til å lese de kjøpte ebøkene vha av såkalte apps (for iPhone, iPad, Android) både når du er koplet på nettet og etterpå.
  5. For å få til dette, må du ha konto også hos bokskya.no!
  6. Og dessuten må du fortelle den aktuelle bokhandelen at bøkene du kjøper også skal legges til bokskya di
  7. Og forresten: Hvis du er så heldig å ha en Kindle så er det et hinder eller to …
  8. Hvis du skal handle i alle 9 bokhandlene og bruke bokskya, trenger du 10 passord.

Detaljene må du finne ut av sjøl. Jeg går ut fra at jo mer jeg prøver å forklare, jo verre blir det. Vær også klar over at det er ikke alt som er operativt ennå.