Om lesemaskiner før og nå

Det er en evighet siden jeg begynte med lesebrett, minst 3 år. Da var det skjermteknologien som ei tid var det store diskusjonstemaet, og nesten alle var enige om at e-ink er mye bedre enn en vanlig led-skjerm, for den er så mye mer behagelig å lese. Jeg har prøvd begge sortene, og synes det er omtrent hipp som happ. Det er andre egenskaper som teller mer for meg, og den viktigste er faktisk at apparatet er behagelig å holde og å håndtere. Mine to brett er like store, men Kindlen er mye mer behagelig å håndtere enn Galaxyen. Så jeg foretrekker den. At det ikke er like lett å administrere dem er en annen sak som ikke er tema idag. Hvor mange e-bøker har jeg plass til? Aner ikke, men går ut fra at kapasiteten på begge er mye større enn det jeg har bruk for.

For noen dager sida ble den norske bokskya introdusert, og det kom mange negative kommentarer (også fra meg). Det verste var nesten at de hadde glemt å si fra at (1) Bokskya er ikke noen bokhandel (2) Det er ikke nødvendig å vite noe om bokskya og webapps i det hele tatt for å kjøpe i de norske ebokhandlene. Sjøl kjøpte jeg ei bok med en gang de åpnet på mandag, men den er ennå ikke på plass i Galaxy-skya mi😦 . Jeg må nok heller til amazon igjen en tur snart. Jeg gjorde den tabben å kjøpe The Information av James Gleick i vanlig innbundet utgave. Boka er fin, men stor – og veier nesten 1 kilo. Og ettersom jeg må ha den med meg overalt, blir jeg nødt til å kjøpe et eksemplar til, nemlig kindle-utgaven. OK, la meg like så godt gjøre det med en gang. [1 min og 27 sek seinere] Jess, da er boka klar til lesing på min Galaxy Tab. Det kostet meg USD 11.99.

I gamle dager var alt som kjent mye enklere. Det gjelder sjølsagt også lesebrettene. Bl.a. var det ikke nødvendig å drasse rundt med mange gigabyte hele tida (ja det fantes jo heller  ikke så mange av den sorten da).

Et av de fineste lesebrettene fra før i tida finnes ved biblioteket i Strahov-klosteret i Praha. Det har mye av den samme funksjonaliteten som min Kindle: Det har plass til flere bøker samtidig, og det husker hvor langt du var kommet i de enkelte, det krever lys i rommet, det er ikke nødvendig å lade det hver dag. (Det finnes jo også enkelte ulemper).

Dette er altså et leseapparat, kalt Bücherrad. Oppfinneren skal visstnok være Agostini Ramelli (1588). Det skal finnes et slikt bokhjul også i Herzog August Bibliothek, Wolfenbüttel. Dette er sikkert inspirasjonen til Neal Stephenson, som i The Confusion lar Gottfried Wilhelm Leibniz beskrive en slik Bücherrad. Den samme Leibniz har her en storartet gjennomgang av det teoretiske grunnlaget for mekanisering av katalogisering og klassifikasjon.

Dermed har jeg ennå en gang laget meg en unnskyldning for å anbefale forfatteren Neal Stephenson som helgelektyre. Og som vanlig er det topp relevant for denne bloggens tema. God helg!

Foto: (1) @OleHusby (2) @toremor | Creative Commons Attribution 2.0 Generic (CC BY 2.0)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s