Om deling av SFX-kaka

Det er sikkert mange av våre brukere som ikke vet at de avhenger av SFX for å få tak i de dokumentene de finner fram til i en eller annen leteprosess. I det minste vet de ikke om navnet, noe som kanskje kan være likså greit. (Om disambiguering av SFX, se Wikipedia)

Metalib og SFX er to verktøy som vi kjøpte fra Ex Libris tidlig i dette tiåret for å tilby brukerne et enhetlig apparat for informasjonssøking. Vi er i dag enige om at Metalib som søkeportal betraktet har vært nokså mislykket – av forskjellige grunner som vi ikke skal bruke tid på nå. Men samtidig er vi av den mening at bruk av SFX har vært en suksess.

SFX virker på den måten at hvis du gir den en dokumentreferanse (i form av en OpenURL), så vil den gjøre sitt beste for å lokalisere dokumentet og gjøre det tilgjengelig for deg. Alt dette hokuspokus bør sjølsagt skje på en minst mulig påtrengende måte, fordi du er jo interessert i en ting: dokumentet levert på skjermen din med en gang.

Men SFX kan også brukes til å fortelle oss i biblioteket om hvordan våre brukere oppfører seg. Her er f.eks. en oversikt over hvilke søkekilder som ble brukt for å finne dokumentene før SFX fikk jobben med å skaffe dem:

Dataene er fra 1. kvartal i år. Kakestykkene viser bare det grove bildet, mens detaljene (dvs tallene og fordelingen innen restgruppen Andre)  finner du her: NTNU: SFX‐bruk 1. kvartal 2011 fordelt på søkekilder .

Dette bildet er vel ikke noe spesielt overraskende. Vi visste jo fra før at Metalib brukes svært lite (bare omtrent en fjerdedel av «konkurrenten» Google Scholar). Det er grunn til å legge merke at det kommer flere forespørsler fra anbefalingstjenesten bx fra ExLibris enn det gjør direkte fra Metalib.

Merk: Dette viser jo ikke hvor mye søking som har foregått i de forskjellige søkekildene – bare hvor mange ganger brukeren har funnet dokumenter som det har vært verdt å gå videre med. Det er sannsynligvis en nesten ugjennomførbar oppgave å få tak i totalbildet, spesielt fordi forskjellige søketjenester har en tendens til å bruke ikkesammenlignbare statistikkmekanismer.

Hvis du studerer detaljtallene, så ser du at vi har utelatt «interne» SFX-oppslag, dvs hvor det ikke har vært foretatt noe forutgående søking. Merk at det i det aktuelle tidsrommet var utført flere SFX-oppslag fra A-Z-lista (120.909) enn det totale antall oppslag fra søkekildene (93.533). Dette kan kanskje forklares ut fra den sentrale plassen A-Z-lista har på UB’s startside – eller er det også andre årsaker (les: feilkilder)?

4 thoughts on “Om deling av SFX-kaka

  1. Pål M. Lykkja

    Eg trur du kanskje burde nemne at det foregår veldig mykje nedlasting av artiklar utanom SFX også. Det er veldig vanleg å berre gå rett inn på http://www.sciencedirect.com eller Springerlink, eller andre slags baser utan å bruke SFX i det heile teke. Vanlege Google eller Yahoo søk gir også tilgang utan å koma innom SFX, og det er ikke så reint lite som vert lasta direkte ned frå disiplinære arkiver som Repec eller portalar med tidsskrifter som DOAJ, eller institusjonelle arkiver frå verdsbanken, store universiteter etc.

    Så det å seie at SFX har vore ein suksess er vel å ta litt hardt i. Så lenge ip-adressene er registrert hos leverandør så har det vore ganske greit for folk å bruke dei ulike arkiva og databasene. Med SFX så vert det fort ein fire fem skjermbilete ein må gjennom der det ikkje er opplagt kvar ein skal klikke seg vidare.

    Metalib har vore ein _liten_ fiasko og SFX har vore _litt_ nyttig, men ikkje noko meir synes eg.

    Eg ser fram til å få noko ut av Bibsys nye system. Det har eg faktisk litt tru på utan at eg kjenner serleg til detaljer.

    Men det som fagbiblioteka og universiteta eigentleg skulle samarbeida om er å få igang «open science» revolusjonen versjon 2.0 (den fyrste var jo for fire hundre år sidan).
    http://www.guardian.co.uk/science/punctuated-equilibrium/2011/apr/19/1

    Svar
  2. Ole

    Eigentleg er eg vel einig med Pål i alt han seier. Ein skal nok i SFX sin favør nemna den såkalla A-Z-lista (som sjølvsagt i røynda er A-Å). Denne er ein suksess her på berget.

    Og – som ei orsaking til Metalib vil eg seia at oppgåva (distribuert samsøking) nok er uløyseleg i praksis. Meir om det ved eit anna høve kanskje.

    Svar
  3. Tilbaketråkk: Hva skal vi med SFX? « UBtinget

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s