Månedlige arkiver: mai 2011

Ord for dagen: Forretningsmodell (Heia Gluejar)

Forretningsmodell. Dette ordet sier jeg ofte og med den største selvfølgelighet. Det samme gjør mange jeg snakker med eller hører på. Da er det vel klart hva vi mener med det ordet? Tjanei, jeg har erfaring med at vi ofte ikke mener det samme med ordene vi bruker, og ofte bruker floskler vi ikke en gang sjøl kan gjøre greie for. Regime. Økosystem.

Når jeg prøver å finne ut hva ordet forretningsmodell betyr så griper jeg til wikipedia og google, og leser mye jeg ikke skjønner helt. Fordi forretninger ikke er mitt fag for å si det litt forsiktig. Men jeg står igjen med et inntrykk av at ordet betyr «en plan for hvordan man skal tjene penger på noe». Litt naivt vel, men neppe så langt fra sannheten. Eller rettere sagt virkeligheten. For jeg er mer interessert i hva som er «gjengs forståelse» av ordet enn en fasit / definisjon.

Kontekst. En slik begrepsdiskusjon som dette er som regel ugjennomførlig uten å ha en gitt kontekst. I denne bloggen er det nærliggende å tenke seg at varen (som noen skal tjene penger på) er informasjon, i form av dokumenter. Og det er jo akkurat dette som vanligvis er konteksten for bruk av ordet forretningsmodell som jeg er vitne til eller deltar i. Akkurat nå gjelder det ikke minst e-bøker.

Eric Hellman sier «[publishers] problem these days is that the book publishing industry is stuck on an old model of selling individual copies». Det er vel forretningsmodellproblemet for e-bøker i et nøtteskall. Den samme Hellman er sjef for firmaet Gluejar, som akter å lansere en helt ny modell for e-bøker. Den omfatter en form for «frikjøp» av bøkene slik at de «nedgraderes» og blir fritt tilgjengelige med en CreativeCommons-lisens. Les mer om dette hos gluejar.com, og i blogginnlegget Business Idea #4: Ungluing eBooks.

Spekulativt? Ja. Interessant? Ja.

God helg! Merk at amazon.com nå selger flere e-bøker enn papirbøker!

Advertisements

NTNU UB er på plass i Praha

Om et par timers tid (kl 1630) skal Lene og Ru snakke ved ELAG 2011 i Praha. Tittelen deres er Linked data in action. Foredraget overføres på denne adressen: http://server3.streaming.cesnet.cz/ntk-1/

Abstract:

Linked data is often seen as a good idea, but all to often the approach is academic — a research exercise. Just publishing some data is not enough, libraries need to show RDF and linked data are good platforms for delivering information to advanced interfaces in order to justify the work being done to funding bodies, management and users.

NTNU University Library has concentrated on using linked data as a platform for information different kinds including classification systems, controlled vocabularies, document metadata, subscription metadata and authorities (in collaboration with BIBSYS).

These data are used in production systems intended for users, including a MeSH translation and search tool, a journals portlet, a portal for unique scanned historical materials among other things.

We want to show our international colleagues what we have been doing and how we are doing it, and share ideas about how to create distributed data set for use in production systems.

Forøvrig rapporterer Ru om ELAG-konferansen på sin blogg: http://brinxmat.posterous.com/tag/elag2011!

QOTD: Transforming our Bibliographic Framework

Advarsel: Den som ikke er det minste interessert i MARC, kan godt slutte å lese her.

Bak denne noe uskyldige tittelen skjuler seg et utspill («initiative») fra Library of Congress: Transforming our Bibliographic Framework: A Statement from the Library of Congress.

Det kan synes som LC nå akter å tenke nye tanker om bibliografiske data, deriblant «rethink the future of bibliographic control, including the MARC 21 communication formats». Dette er sjølsagt på høy tid. Slagordet «MARC must die» ble lansert av Roy Tennant i 2002, og aktualiseres akkurat nå i en workshop som i morgen starter i ELAG 2011 i Praha: MARC must die? Developing a shared vision for the future of bibliographic metadata.

Vi er nokså mange som i ei tid nå har opparbeidet en tro på at Linked data er en angrepsmåte som gir større muligheter for håndtering av bibliografiske data enn den tradisjonelle måten som består av bibliografiske poster. Det er bra hvis vi kan får de store aktørene med på laget. LC er en av de største sjølsagt. Det er jo de som «eier» MARC. Av de andre store vet vi at OCLC er opptatt av linked data, spesielt når det gjelder persondata («autoritetsdata»). Men den som virkelig kunne gitt vind i seilene er vel Google. Eller er Google Books ikke lenger en maktfaktor?

MARC betyr som kjent MAchine-Readable Cataloging. Det er på tide å ta et neste skritt i retning av maskinforståelig katalogisering. Fint at LC innrømmer det. Men litt skummelt at de snakker om aktiviteter i 2012 og 2013. Og enda verre: Sjefen for initiativet heter Marcum . . .

I alle fall går jeg ut fra at det nevnte initiativet vil være et av de hotte temaene under ELAG. Du kan følge stemningen der de nærmeste dagene vha Twittertaggen #elag2011

Ord for dagen: Redundans

Før trodde jeg at redundans var et stygt ord. Men nå er jeg i ferd med å snu.

Wikipedia sier:

Redundans kalles informasjon som gjentar allerede etablert kunnskap uten å tilføre noe nytt. Redundant informasjon kan derfor også kalles overskuddsinformasjon. Slik informasjon kan ofte være med å tydeliggjøre en mening, men kan også sees på som noe som tar unødvendig plass og som bør fjernes.

Jeg har vel som et resultat av mitt yrke blitt opphengt i at redundans er en uting som må bekjempes, gjennom å tilstrebe normaliserte datamodeller og gjenbruk (referering) av data til det ytterste. Ikke fordi redundans tar ekstra lagringsplass (for det gjør det jo), men fordi det koster arbeid å vedlikeholde ekstra kopier av data som allerede finnes – og fordi det skaper muligheter for inkonsistens. Det er sjølsagt internettet som har gitt denne tenkinga et ekstra puff, fordi det nå i mange tilfeller er mulig å bruke andres data (fjernbruk).

Det er James Gleick (The Information) som har fått meg til å innse at jeg har vært svært urettferdig, ved at jeg ikke har vært klar over (eller ikke har forstått) de positive egenskapene ved redundans. Gleick nevner bl.a. tre forskjellige eksempler:

  • Redundans er et viktig virkemiddel når det gjelder å formidle informasjon, og brukes svært bevisst på et grunnleggende nivå i vår kommunikasjonsteknologi for å sikre feilfri (støyfri) dataoverføring
  • Det er redundansen som fikk afrikanernes trommespråk til å funke. Sjøl om språket egentlig ikke er entydig nok, så pøste de på med nok «unødvendige» ord slik at meningen kom fram
  • Det er redundansen som gjør at det trykte ordet er så stabilt og uforfalskelig som det er, nemlig at det trykkes og spres i mange identiske kopier. Du kan ikke miste dem alle eller ødelegge dem alle.

I en «ideell» verden uten redundans skjønner du alt eller ingenting, høyst sannsynligvis ingenting. I den virkelige verden skjønner du som oftest det meste godt nok.

Jeg ser for meg flere interessante aspekter ved redundansbegrepet når vi beveger oss inn på den semantiske webben, spesielt i forbindelse med linked data. På den ene sida er linked data en oppfordring til å normalisere data gjennom å lage datamodeller som utnytter (refererer) eksisterende data i stedet for å gjenta dem. Men på den andre sida innbyr linked data til nettopp redundans ved å tillate å bruke egenskaper som i det minste ligner på hverandre, og ikke minst ved en mangel på overordnet og sentralisert styring. Det siste kan sikkert betraktes som en svakhet, men jeg tror at det er denne mangelen på stivbeint global kontroll som kanskje er den største styrken til linked data. Slik at også her blir redundansen (rett brukt) snudd fra minus til pluss.

Synes du dette høres spekulativt ut?

Drep meg konge, men ikkje med apps

Det er ikke så lenge siden sist jeg skrev om apps-uvesenet, men jeg kan ikke dy meg for et lite drypp igjen.

Uttrykket i tittelen er sjølsagt en vri på sitatet Drep meg konge, men ikkje med graut. Og det er nettopp grauten som kan assosieres med en passende illustrasjon: Eventyret om Askeladden som kappåt med trollet er å få i e-bok-versjon. Den aktuelle e-boka kan kjøpes i form av en app fra appshopper.com [!] for kr 29. askeladden

Så jeg kjøpte likså godt boka for å lese på iPhone. At jeg ikke likte hverken tegninger eller språkform er så sin sak. Det står at det er «fritt etter Asbjørnsen og Moe». Jeg kan også hoppe over at jeg ikke fikk lyden (høytlesing) til å virke.

Men poenget mitt er: Hvorfor må e-bøker leveres som apps? Hvorfor kan de ikke leveres på en av de e-bok-plattformene som finnes – helst i et åpent format, eller evt som en web-applikasjon?  Er det slik at vi skal lures til å tro at en app er noe fint og moderne som det kanskje til og med er rimelig å betale ekstra for? Vi må ha egne apps for forskjellige plattformer, en ipad-app kan ikke brukes på et Androidbrett, kanskje ikke engang på en iPhone. Og ikke på din bærbare PC eller hjemmedatamaskin eller lesebrett. Du må altså ha en ny app for hver plattform du vil bruke for å lese boka.

Dette uvesenet er godt innarbeidet av tidsskrifter og aviser som Wired, NY Times, Adresseavisen og mange andre. For alle disse er appen som sådan sjølsagt også et markedsføringsikon. Ja kanskje er nettopp det hovedoppgaven?

Alternativet til å levere ei e-bok som en egen app er å bruke et så åpent ebok-format som mulig. Her bør epub være et førstevalg, noe som gjør at den kan leses på de fleste plattformer uten at du må installere spesiell programvare. Hvis e-boka er avansert mht interaktivitet og bruk av lyd, bilder etc, så vil kanskje slike formater ikke gjøre jobben. Hva som er den beste løsningen for dette tilfellet er jeg ikke sikker på, men jeg synes ikke det er å lage en spesialapp som virker bare for ei bok! Gode forslag?

Nytt fra Google

Idag kan vi melde om tre relativt store nyheter som har blitt kunngjort siste uke. Mesteparten av det Google sysler med har relevans til bibliotekenes virke, disse er vel blant de middels relevante.

Chromebooks

«Nothing but the Web» er Googles mantra når de lanserer Chromebooks. Mange av oss har lenge hatt tro på at det meste kan gjøres i en nettleser, og Google har omsider tatt konsekvensen av det, ved at nettleseren Chrome er det eneste som finnes på maskina. Det er i første omgang Acer og Samsung som skal selge slike maskiner, som vil konkurrere med tradisjonelle småbærbare (netbooks) og kanskje med iPad & co. Det skal bli spennende å se, sjøl om jeg er litt i tvil om det finnes stort nok marked for slikt.

Google music beta

I første omgang er det bare USA som får tilgang til Google music beta. Dette skal nok bli en konkurrent til lignende skytjenester fra Spotify, Wimp, Amazon og andre, der du som abonnent kan søke og høre på musikk vha streaming, men også laste opp dine egne musikkfiler til din personlige musikksamling i skya. Jeg skal nok prøve dette så snart anledningen byr seg.

Skype

Nyheten er altså at det ikke var Google som kjøpte Skype, men derimot Microsoft. Og de skal betale 8.500.000.000 USD.  At Microsofts motiv var at Google ikke skulle få kloa i Skype er jo en artig tanke. Se f.eks. Why Microsoft bought Skype.

Tida forandrer seg forresten litt når det gjelder hvem som er bad guys og hvem som er good guys. Det er like før vi begynner å synes synd på Microsoft i stedet for å hetse dem. Men tanken på hva de kan finne på å gjøre med Skype er vel ikke så hyggelig?

Hva er egentlig ei e-bok?

I bilens barndom kalte man den for «horseless carriage», på samme måte som vi i dag kaller e-boka for e-bok. Hør bare hva wikipedia sier:

E-bok (elektronisk bok, også ebok) er et digitalt medium som tilsvarer en vanlig trykt bok.

Eller sjekk definisjonen fra den nye utredningen fra UH-nett Vest: E-bøker i norske universiteter og høgskoler : status og utfordringer:

Med «e-bøker» forstås her elektroniske versjoner av bøker som gjøres tilgjengelige og kan leses over datanett (Internett) på vanlige dataterminaler eller andre digitale innretninger

Dette stemmer dårlig med de forventningene vi har til at e-boka skal kunne være noe helt annet enn de bøkene vi hadde før (som altså var trykt på papir). På et nylig e-bok-seminar i Bergen ble vi presentert for noen visjoner og ideer om hvordan digitale medier (evt kombinert med nett) kan gi en helt ny type «dokumenter» som ikke akkurat er vanlige trykte bøker realisert på en nytt medium. Nyvinningene dreier seg ikke minst om interaktivitet, bruk av forskjellige uttrykksformer (av og til kalt multimedia) og gjerne med det forslitte uttrykket hypermedia.

I alle fall, bok-begrepet er under utvikling. Det spørs om vi skal følge med på ferden og la e-bok-metaforen endre seg til å omfatte alle mulige nyvinninger. Eller kanskje burde vi gjøre det motsatte, faktisk «låse» bok-begrepet til omtrent det det har vært de siste 570 årene (slik som wikipedia gjør), for så å finne opp helt nye begreper og termer for å beskrive de nye mediene.

Kandidater til et nytt begrep? App? :-\