Les: Forskningsbibliotekene strever og strever

En ny rapport fra OCLC Research studerer forskningsvirksomhet og forskerholdninger ved 8 store universiteter (4 i USA og 4 i UK) og kommer med konklusjoner som nok bør bekymre oss, f.eks.

«institutionally-provided research support services are not appreciated by researchers in universities, who consider them marginal at best and burdensome at worst»

«[the researchers] begrudge any time spent on activity which seems to them to serve an administrative need, seeing their job as to perform research, not administration. And the bad—if not unexpected—news for libraries is that institutional repositories fall squarely into the latter category, as far as researchers are concerned, since they lack any essential motivation to deposit their research outputs in them. The fact that this results in a disorganised mess of uncategorised and unsecured research outputs worries librarians, but is not a major concern for researchers.»

Vi har tidligere ( i blogginnlegget Innenfra og ut eller utenfra og inn ) kommentert et tilsynelatende åpenbart behov for at forskningsbibliotekene skifter over til å få informasjon ut i stedet for inn. Det er denne virksomheten som forskerne ifølge denne rapporten ikke synes at vi driver på noen meningsfylt måte.

Det blir kanskje regn i helga. Hvis du er opptatt av forskningsbibliotekenes rolle, så bør du pløye gjennom denne rapporten! Her er den:

MacColl, John and Michael Jubb. 2011. Supporting Research: Environments, Administration and Libraries. Dublin, OH: OCLC Research. http://www.oclc.org/research/publications/library/2011/2011-10.pdf (.pdf: 443K/11 pp.).

4 thoughts on “Les: Forskningsbibliotekene strever og strever

  1. Pål M. Lykkja

    Av desse åtte universiteta er det berre Cornell og UCL som er «store» når det gjeld forskningsrangering. 41000 «enrolment» på Ohio State University visar at det er eit utdanningsuniversitet og ikkje ein topp forskningsinstitusjon.

    Ingen av desse universiteta, kanskje med unntak av Cornell, har nokon meritter å vise til når det gjeld open access.

    Då er det kanskje ikkje så rart at forskarane tykkjer dei har lite nytte av open access.

    Eg tvilar på om denne artikkelen får noko som helst å seie, den er eit synseverk på 11 sider inkludert forside, innhaldsforteikning og referanser. Den er ekstremt overfladisk og manglar metodekapittel.

    Denne rapporten er så dårleg at den er ikkje eingong eigna til å gi idear eller initiere til ein interessant problemstilling. Den er i gata «det er mykje vondt i verda» eller «det finst manglar med korleis verda fungerar», akkurat som om det er ei bombe. Ein får verkeleg håpe for biblioteka sine rennome at forskarane som var med på denne undersøkjinga ikkje les denne rapporten som «sjølvaste OCLC» har «forska» seg fram til. Maken til skvip.

    Nei, om det regnar i helga så bruk tida på noko anna enn å lese og fundere på dårleg kvasiforskning, søppel inn kan gje søppel ut.

    God helg!

    Svar
  2. Ole

    For ordens skyld: Den nevnte artikkelen er et «samleverk» for de to rapportene som det vises til (Kroll and Forsman 2010; CIBER 2010). Begge disse rapportene inneholder metodekapittel og ytterligere referanser.

    Svar
  3. Pål M. Lykkja

    Ja, men dette samleverket verka veldig defensivt, nesten som at ein må ta lærdom av dei som har mislukkast med «inside out» strategien. Andre som Harvard, MIT og UC har hatt stor suksess. Kven skal ein lytte til?

    Svar
  4. Pål M. Lykkja

    Hei igjen Ole,

    Eit spegelbilete av problemstillinga som denne artikkelen omtalte, og som er reelle:

    Cambridge Journals tillet etter det eg kan sjå ikkje å laste ned PDF. Dvs. at tidsskrifter med omfemjande matematiske uttrykk ikkje er mogleg å dele utan at dei som samarbeidar begge to har abonnement, privat eller gjennom institusjonen.

    Prøv sjølv og lat som de samarbeidar med ein person i eit utviklingsland, ein spesialist i eit programvareselskap eller ein pensjonert forskar, og de skal saman sjekk om eit nytt teorem de håpar å bevise verkeleg er sikkert. De må gå gjennom fleire artiklar for å verte heilt sikre, og i nokre tilfelle så må ein diskutere og snakke saman for å finne ut om ein har tolka informasjonen rett.

    Det er heilt umogleg så langt eg kan sjå for forskaren i det rike landet å oversende noko som helst forståeleg via e-post eller via andre metoder utan å skrive inn artikkelen for hand.

    Dersom fleire forlag finn på same konseptet, så betyr det at alle som samarbeidar må abonnere på dei same ressursane. På UiO så har me ei veldig liten portefylgje av tidsskrifter samanlikna med Harvard, men vår portefylgje er det mangedobbelte av det dei fleste utviklingsland har.

    Berre for å «lagre» pdf-en i «mi» nettsky i Cambridge, Save article, så måtte eg fylle ut eit skjema langt som eit vondt år. Til og med privatadressa mi var obligatorisk felt, og eg måtte lage passord osb. Kan ikkje eingong dele den gjennom min konto der.

    Så tilbake til artikkelen: forskarar klagar på at andre forskarar (dvs. den relevante lesarkrinsen) skal få tilgang til forskningsresultatet dei har forska fram. Desse forskarane må ha røyka sokkene sine, og desse forskarane som forskar på forskarane må også ha røyka sokkene sine.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s