Månedlige arkiver: oktober 2011

Nytt fra W3C om linked data i bibliotek

Det kan være grunn til å minne om at Linked data ikke er noe som er funnet opp i «bibliotekverdenen». (I motsetning til MARC, Z39.50, SFX og andre standarder og oppskrifter som vi omgir oss med). Begrepet har selveste Tim Berners-Lee som opphavsmann. Han er kjent som web’ens oppfinner, og er nå direktør for World Wide Web Consortium (W3C), som har mange koordinerende roller når det gjelder web’ens videre utvikling.

Hensikten med dette innlegget er å slå et slag for et nytt dokument fra W3C: Library Linked Data Incubator Group Final Report  som ble publisert 25. oktober. Dokumentet er et resultat fra W3C Incubator Activity, som har som formål å fremme

«rapid development, on a time scale of a year or less, of new Web-related concepts»

Linked data er et slikt begrep, og i det foreliggende tilfellet er det altså Linked data i bibliotek som er rammen.

Dokumentet er holdt i en typisk W3C-stil som for mange vil virke litt anstrengt. Men trenger du gjennom litt formalistisk overhead, finner du en oversiktlig framstilling av hva Linked data i bibliotek kan være.

Ordet incubator kan jeg gjerne oversette med rugekasse, og antyder at dette skal være til hjelp for utvikling av noe nytt. Dokumentet inneholder både begrepsgjennomgang, status for linked data i bibliotek, og anbefalinger til hjelp for videre framdrift. Jeg tillater meg å gjengi et sammendrag av anbefalingene her:

  • «That library leaders identify sets of data as possible candidates for early exposure as Linked Data and foster a discussion about Open Data and rights;
  • That library standards bodies increase library participation in Semantic Web standardization, develop library data standards that are compatible with Linked Data, and disseminate best-practice design patterns tailored to library Linked Data;
  • That data and systems designers design enhanced user services based on Linked Data capabilities, create URIs for the items in library datasets, develop policies for managing RDF vocabularies and their URIs, and express library data by re-using or mapping to existing Linked Data vocabularies;
  • That librarians and archivists preserve Linked Data element sets and value vocabularies and apply library experience in curation and long-term preservation to Linked Data datasets.»
Les gjerne dokumentet. Det er ikke så langt, men du kan sjølsagt gjøre det mye lenger ved å følge lenkene 🙂
PS: Jeg kan ikke se at det har dukket opp noe norsk betegnelse som kan brukes i stedet for Linked data, så jeg fortsetter å bruke denne engelske formen.

Amazon i farta

Det skjer så lite med norske ebøker for tida at det er vel best å kaste blikket ut over grensene. Og kanskje er det ikke så mye å finne der heller hvis vi ikke går helt til topps, dvs til Amazon.

(For moro skyld skrev jeg inn denne adressen: http://www.amazon.no og ble da umiddelbart sendt hit http://www.amazon.co.uk/gp/gateway-eu/ . Det er vel ingen grunn til at Amazon vil satse mer på lille Norge med det første).

Godt timet med julestria kommer Amazon med en rekke nye lesebrett. Dessverre er ikke alle disse å få her i landet. Nok om det nå.

Om utlån til Kindle

Dette er nokså nytt. Du kan låne bøker fra biblioteket ditt hvis du har en Kindle (brett eller app) og en konto hos Amazon. Det forutsetter jo også at biblioteket har en avtale med Amazon, og det er det vel ingen norske bibliotek som har. Opplegget er at blioteket «kjøper» et antall eksemplarer fra Amazon, og låner dem ut på eksemplarbasis. Er alle utlånt så må du som vanlig stå på venteliste. Omtaler tyder på at tjenesten er omstendelig og lite brukervennlig, du må f.eks. ha både Amazonkonto og låneID og må klikke nokså mange ganger sammenlignet med når du kjøper. Se mer f.eks. i Hands-on: Checking out library books with Kindle clunky, but awesome.

For bare få dager sida skrev jeg her: «Hvis jeg kan låne ei ebok på biblioteket gratis og uten ventetid og uten å gå dit, så vil jeg slutte å kjøpe ebøker.» Dette vet sjølsagt Amazon. Og derfor vil de sørge for at jeg ikke får ønsket mitt oppfylt. Det som er spennende er å se hvilke nye forretningsmodeller de kan komme med i stedet for den utlånstjenesten som er nevnt her, og som neppe har livets rett i lengden.

Om Amazon som forlag

Nå er usikkerheten stor i bibliotekene om de har noen rolle i næringskjeden for ebøker i det hele tatt. Noe av den samme utryggheten rår nok hos mange forlag. Denne nyheten fra NY Times i går er sikkert ikke egnet til å berolige: Amazon Signs Up Authors, Writing Publishers Out of Deal. Det har lenge vært kjent at hvem som helst kan utgi ebøker hos Amazon. Men dette er en ny utvikling:

[Amazon] has set up a flagship line run by a publishing veteran, Laurence Kirshbaum, to bring out brand-name fiction and nonfiction. It signed its first deal with the self-help author Tim Ferriss. Last week it announced a memoir by the actress and director Penny Marshall, for which it paid $800,000, a person with direct knowledge of the deal said.

Dette høres ut som regulær forlagsvirksomhet, gjør det ikke?

Skjønner brukerne SFX?

Det er ikke stort mer enn 10 år siden Herbert van de Sompel og Patrick Hochstenbach ved Universitetet i Ghent fant opp SFX og OpenURL. Det gikk ikke lenge før Ex Libris slo kloa i den geniale ideen og gjorde SFX til en merkevare. Det er nok SFX som står for det meste av lenketjenervirksomheten på verdensbasis. Dette er også vårt tilbud (inntil vi evt kommer med noe fra OCLC i stedet), og brukerne våre blir ofte konfrontert med en knapp eller en lenke til SFX.

Ja jeg påstår at ideen var genial, og da mener jeg ideen om «åpen og kontekstsensitiv lenking basert på OpenURL-standarden». Heldigvis greide ikke Ex Libris å slå kloa i selve standarden. Men spørsmålet er om ideen blir implementert på noen særlig brukervennlig måte, dvs skjønner brukerne hva det dreier seg om? Og om de så gjør, synes de det er en god ide?

Vi har vel ikke vært nok opptatt av disse spørsmålene, og heller (som vanlig) stolt på vår egen oppfatning av hva som er lurt. Men hva synes egentlig brukerne når de etter en søking kommer til denne knappen:

SFX

eller til denne lenka:

NTNU

Det første hinderet er jo å skjønne at dette er lenker som er ment å føre til dokumentet. At vi kunne valgt andre tekster på knapp og lenker er klart. Men likevel da, prøv å klikke på en av dem. I dette tilfellet går det riktig galt, men sjøl om det ikke gjør det, så er det mange forvirringsmuligheter for en stakkars bruker som ikke er klar over lenketjenernes fortreffelighet, men som bare ønsker å få dokumentet uten mer om og men.

Disse lenkene som ikke virker (av innviklede årsaker) skulle egentlig ha ført til artikkelen Do They “Get It”? Student Usage of SFX Citation Linking Software. Den tar for seg studentenes oppførsel når de møter sfx-knapper på sin vei mot målet. Et lite sitat fra oppsummeringen:

While librarians can appreciate the technological breakthroughs that have resulted in the development of SFX, some students appear unaware of the “magic” that occurs behind the scenes that makes the article appear in the window in front of them. The students in this study tended to expect an immediate response after hitting the Go button and often closed the window before the search could be completed in the new database or before the article could fully download. This was especially noticeable when SFX would jump to a database with a text-heavy wait interface. Students seemed overwhelmed by the number of words on the screen and did not utilize links marked “manual download.”

Les resten sjøl!

God helg!

Aktuelt på BIBLIOTEKNORGE akkurat nå

Jeg går ut fra at de aller fleste i bibliotek-Norge skjønner at det ikke er feil preposisjonbruk i overskrifta, men at det dreier seg om epostlista BIBLIOTEKNORGE@WWW.NB.NO .

Nå har min interesse for temaene på denne lista gått litt opp og ned, og på et tidspunkt ble det til at jeg meldte meg ut. Årsaken var nok at det ble litt for mye navlebeskuende stoff blandet med standard referansespørsmål. Men jeg kunne jo ikke helt slippe taket i informasjonskilden, så derfor tok jeg et tips om å følge med på RSS-strømmen fra listearkivet. Det anbefales til alle som synes RSS er lurt, og strømmen finner du her: http://www.nb.no/cgi-bin/wa?RSS&L=BIBLIOTEKNORGE&v=1.0 . En medvirkende årsak var også at jeg begynte å bli lei av en epostkassse som mer og mer besto av uinteressante saker.

I dag er det flere interessante saker som foregår der. Så dette er en oppfording til å følge med, f.eks. på disse temaene

46 av nasjonalbiblioteka i Europa røysta for Creative Commons lisens til katalogane sine!

Ja ikke nok med det, de går for lisenstypen CC0, som vil gjøre dataene (som her vel kan leses som «metadataene») helt åpne for bruk og gjenbruk. Om denne graden av åpenhet er noe «vi» liker er ikke så sikkert. Innlegget sto for to dager siden, det vil sikkert komme flere synspunkter. Om ikke, så finner du fine lenker videre til CENL.

Hvor mange bibliotekansatte har testet e-bøker?

Her er det satt igang en rundspørring. Det interessante er å se hvor fort og lett det er å sette igang noe slikt og få inn mange svar. Resultatet så langt er at tre fjerdedeler har gjort det. Men hva er det de har gjort? Jeg lurer veldig på om alle sammen har den samme oppfatningen av hva det betyr å teste. Jeg tipper at det for mange betyr «å ta i et lesebrett og lese noen sider i ei bok». Jeg tviler på at det er noe særlig mange som har gjort noen egentlig testing. Og det er kanskje heller ikke mange som har lest noe særlig mye. Egentlig tviler jeg vel på at særlig mange har holdt på så lenge at de har fått noen reell opplevelse av eboklesing.

En annen usikkerhet er jo faktisk betydningen av ordet e-bok her. Hos oss i fagbibliotekene betyr jo det gjerne fagbøker som formidles av de store leverandørene som Ebrary, Ebscohost, Springer etc, og som ikke er beregnet på å leses på lesebrett eller lignende.

Men jeg er spent på fortsettelsen. Det skal bli interessant å se om det snart kommer en ny bearbeiding hvor de forskjellige spørsmålene i undersøkelsen korreleres. Er det kanskje mer vanlig å svare ja blant folkebibliotekansatte?

E-böcker på bibliotek blir kostsamt

Dette er et av flere innlegg som omhandler det som av mange oppfattes som et være-eller-ikke-være-spørsmål for bibliotekene: Hvordan kan vi låne ut ebøker? Dette kommer fra en svensk utredning, men vi finner f.eks. også fra Danmark: «Digitale udlån smadrer bibliotekers økonomi». Min personlige følelse for denne saken er naiv: Hvis jeg kan låne ei ebok på biblioteket gratis og uten ventetid og uten å gå dit, så vil jeg slutte å kjøpe ebøker. Spørsmålet er om hvilke av disse forutsetningene jeg kan fire på. For jeg kan jo ikke tro at det vil bli mulig å oppfylle alle.

Eller? Følg med på BIBLIOTEKNORGE!

Bokanmeldelse: Context av Cory Doctorow

Her tar jeg sjansen på å anbefale ei bok jeg ikke har lest. Det er ca 20 minutter siden jeg ble oppmerksom på boka Context: Further Selected Essays on Productivity, Creativity, Parenting, and Politics in the 21st Century av Cory Doctorow, takket være en melding på Twitter fra @Miromurr. Cory Doctorow er sikkert kjent av mange som både Science-fictionforfatter, blogger og talsmann for «åpen publisering».

Boka er ei essaysamling, og jeg har tenkt å lese den. Den kan kjøpes, men også lastes ned som ebok med Creative Commons-lisens. Sjøl om du ikke har tenkt å lese den, kan du gjerne bruke litt tid på å les presentasjonen av boka på BoingBoing, og kanskje forordet. Dette er nokså illustrerende for forskjellige måter åpne lisenser kan brukes til beste for både forfatter og lesere. Og det er ikke minst det aspektet som gjør at jeg synes dette innlegget er topp relevant på denne bloggen!

I et anfall av snillhet (?) har jeg bestemt meg for å kjøpe boka (USD 9.10 hos amazon.com), sjøl om jeg alt har lastet den ned gratis og DRM-fri (og lovlig!) i epub-format, så jeg i det minste kan lese litt før jeg anmelder.