Månedlige arkiver: november 2011

En solskinnshistorie om e-bøker

(nei, dette er ingen nyhet om at den norske bokbransjen har fått opp interessen for e-bøker, men derimot om forlaget O’Reilly’s fag-e-bøker)

For tre timer siden så jeg på Twitter en melding fra Rosemie Callewaert (@rcallewaert) som fanget interessen min (fordi jeg er nysgjerrig på det nye ebok-formatet EPUB3):

Lenka i meldingen går til innlegget EPUB 3: Building a standard on unstable ground i den lesverdige bloggen O’REILLY radar.

Blogginnlegget er en kort omtale av den nye boka «What is EPUB 3?» av Matt Garrish, samt et intervju med forfatteren. Herfra tar jeg et kort sitat:

«We need to let go of the digital book — the one that doesn’t have a print antecedent — and see where it will go, knowing full well that it won’t translate back to print. I think that’s still a scary idea to many people, but as the ebook market expands, growth in print-incompatible books is inevitable.»

Men altså, til e-boka. Den skulle jeg gjerne hatt. Jeg finner den ikke i BIBSYS. Jeg er bare ett klikk fra forlagets egen e-bokhandel som jeg mener å ha hørt positive ting om før. Altså kommer jeg hit:

Oisann. Ikke bare er boka gratis, men det er også flere formater å velge mellom, og (viser det seg etter hvert) det er ingen kopisperre. Før jeg klikker på bestill-knappen snoker jeg litt rundt i boklista. Denne boka er vel gratis bl.a. fordi den er så kort (bare 24 sider). Men det ser ikke ut til å være spesielt høye priser på bøkene her. Og en nokså uvanlig sak er at for de fleste titlene kan du velge å kjøpe e-boka i tillegg til p-boka for et lite tillegg. Et typisk eksempel er

Ebook: $19.99
Print & Ebook: $27.49
Print: $24.99

Og som sagt, her er vi fritatt for kopisperrer. Dvs du kan laste ned boka dit du vil og kopiere den til flere leseenheter uten noe styr. Du kan sjølsagt ikke legge den ut på fildeling, men det er det samvittigheten din og ikke DRM som forhindrer.

Jeg kjøpte boka nå. Ingen ting å betale, men jeg måtte opprette konto. Jeg valgte formatet mobi fordi jeg vil ha den på Kindle. Denne valgmuligheten er ikke vanlig for fag-e-bøker.

Og jeg har tenkt å lese boka. Fordi det er viktig å vite noe om EPUB 3. (Dette er så absolutt en meta-e-bok 😉

(OK, så har historien en bakside. Den er at jeg ikke klarer å skaffe meg boka fra NTNU UB like greit. Årsaken til at jeg ikke fant den i BIBSYS er sikkert at den er for ny. Jeg finner den i Safari Books. Der leiter jeg fordi jeg tilfeldigvis vet at det er en sammenheng mellom O’Reilly og Safari Books. Men som NTNU-bruker av Safari får jeg bare mulighet til å lese boka på skjermen i et uvennlig lesevindu, eller evt laste ned enkeltkapitler som PDF).

Advertisements

Om droppbokser

a. Dropbox

Det er vanskelig å ikke bli begeistret for tjenesten Dropbox, fordi det dukker stadig opp nye ting den kan brukes til. For dere som ikke kjenner til Dropbox, så dreier det seg om et fillager i skya, eller på nettet. Der kan du lagre dine filer (i alle fall inntil 2 Gb gratis) på  en slik måte at du kan ha tilgang overalt, og du kan dele dem med andre utvalgte, eller publisere dem.  2 Gb er kanskje ikke all verden, men Dropbox har mange funksjonelle fortrinn sammenlignet med andre slike fillagringstjenester (se f.eks. om Comparison of file hosting services i Wikipedia).

En typisk anvendelse av Dropbox er å utveksle en haug bilder med venner, på en måte som er mer ukomplisert enn å bruke spesialtjenester som Flickr, Picasaweb o.l. Eller et sted å legge fra seg et word-dokument slik at du kan jobbe med det uansett hvor du er. Eller publisere for hele verden den siste demolåta du spilte inn som mp3. Osv osv.

Det siste brukstilfellet dukket opp for et par dager siden, da jeg ville ha ei e-bok over på et nettbrett (Samsung Galaxy tab) . Den aktuelle boka var hentet fra ebrary til PCen min, og ikke så helt enkel å ha med å gjøre fordi den var beskyttet med Adobe kopisperre (DRM). Men så var det bare å legge boka i droppboksen på PCen og så var den tilgjengelig i droppboksen på nettbrettet, hvorfra det var bare å åpne den i en passende Adobe-autorisert app (f.eks. Aldiko). Tror dette må være omtrent den enkleste måten å gjøre dette på. Og det ville fungert på nøyaktig samme måte om mottakende nettbrett hadde vært en iPad, og da mye enklere enn med iTunes-synking.

Spørsmål ut i lufta: Her er Dropbox beskrevet som et personlig verktøy. På hvilke måter kunne man tenke seg at et bibliotek kunne bruke det?

b. Cloudstor

Dette er en ny tjeneste fra UNINETT. Cloudstor er et navn som tilsier en fillagringstjeneste, men nærmere undersøkelse tyder på at det dreier seg om en litt avansert filoverføringstjeneste. Den kan brukes av alle – ikke bare brukere ved FEIDE-institusjoner. Hvem som helst kan opprette en konto vha FEIDE OpenID.

Tjenesten kan brukes til å sende filer til en eller flere epost-adresser. Det kreves at avsender eller mottaker har en Cloudstor-konto. Fila kan være stor (inntil 2 GB) og blir liggende i fillageret i inntil 20 dager. Og ja, du kan sende ei fil til deg sjøl, men det har ikke så mye hensikt pg av kort lagringstid og omstendelig funksjonalitet.

Jeg har ikke oppdaget noen grunn til å ta dette i bruk ennå. Men det er jo en fordel at Cloudstor kan brukes uten videre av alle som har en FEIDE-brukerkonto.

Nytt fra Google: Ordrett søking

Altså, jeg må innrømme at jeg hører til en liten minoritet som er veldig interessert i hvordan Google-søking virker. Og sannelig tror jeg det samme gjelder mange av dere som leser dette. Vi har i den siste tida ergret oss nokså mye over at Google rett som det er tar seg den frihet å søke på noe annet enn det vi skriver. Det er ikke sikkert vi legger så godt merke til det, av den enkle grunn at det faktisk kan være lurt av Google å gjøre en liten vri på søkeordene våre . . .

For eksempel: vil jeg søke på «gogle», så blir dette omgjort til «google»

Nåja, kanskje var dette likså bra. Jeg kan jo sjølsagt bli irritert over at Google vet bedre enn meg, men skal vel være takknemlig. Og de sier til og med fra at de gjør denne lille korreksjonen, som gjør at jeg får det jeg tenkte jeg ba om. Men det finnes nokså mange andre tilfeller der Google søker på noe annet enn det du ba om – og det uten en gang å si fra om det. Du har sikkert lagt merke til at resultatet av og til inneholder treff som ikke skulle vært der – eller omvendt mangler treff som skulle vært der – fordi det er søkt på noe annet enn du skrev. Her beskriver Google sjøl noen slike aksjoner som de av og til tar:

  • suggest spelling corrections and alternative spellings
  • personalize your search by using information such as sites you’ve visited before
  • include synonyms of your search terms to find related results
  • find results that match similar terms to those in your query
  • search for words with the same stem, like «running» when you search for[ run ]

Vi kan like eller mislike disse inngrepene som Google foretar – noen mer enn andre. Men vi har reagert på at vi er fratatt muligheten til å sjøl bestemme hva vi vil søke på. (Det finnes et norsk firma som heter Gogle). Før kunne vi til en viss grad insistere på et søkeord ved å sette plusstegn foran. Det var da denne muligheten forsvant at vi syntes det gikk for langt.

Men nå blir det kanskje tilgitt? For en ny søkefunksjon er på vei (tilsynelatende ikke kommet inn i den norske versjonen enda), nemlig å søke ordrett (verbatim). Dette valget vil stå i venstremenyen sammen med de andre søkeverktøyene, og du kan bruke det når som helst for å presisere at du ønsker å søke på det siste søkebegrepet du skrev inn uten innblanding.

Du må altså gjøre dette for hvert enkelt søk, du kan ikke velge ordrett søking som standard  framgangsmåte. Prøv sjøl.

Detaljene i Googles virkemåte er ikke det viktigste her. Derimot den generelle motsetningen det tilsynelatende er mellom et verktøy som tar i bruk avanserte statistiske, lingvistiske og heuristiske metoder på den ene siden og vårt ønske om å forstå og kontrollere prosessen på den andre siden.

Eller for å si det på en annen måte: Hvis Google forbedrer 99 prosent av søkene med sin «intelligens», er det da en for høy pris å betale at den siste prosenten blir dårligere? (Tallene er fritt valgte).