Månedlige arkiver: januar 2012

10 grunner til å kjøpe ebøker i stedet for å låne på biblioteket

Her er 10 grunner til å kjøpe ei ebok i stedet for å låne den på biblioteket. Den første er positiv, resten er negative, dvs hindringer. Noen er store og noen er mindre. Jeg har sikkert glemt noen også.

  1. Jeg liker å samle på datafiler (Nei det er ikke sant)
  2. Biblioteket har ikke denne eboka
  3. Jeg kan ikke finne denne eboka i biblioteket
  4. Biblioteket kan ikke låne meg denne eboka straks av en eller annen grunn
  5. Biblioteket kan ikke låne meg denne eboka uten at jeg kommer dit sjøl
  6. Biblioteket har for kort utlånstid på eboka
  7. Bibliotekets eksemplar av eboka er i feil format
  8. Biblioteket har kanskje ikke eboka lenger når jeg vil låne den en gang til
  9. Biblioteket har ingen boksky
  10. Biblioteket skal ha penger for å låne meg eboka

Om å samle på datafiler: Jeg er en av dem som liker å samle på papirbøker, og kan ikke huske sist jeg lånte ei skjønnlitterær bok på et bibliotek. Jeg liker å ha dem i bokhylla, sjøl de 99 prosent som jeg sikkert ikke kommer til å lese omigjen. Men å samle på datafiler, dvs ebøker? Nei.

De 9 hindringene ser jeg på som reelle. Ja, jeg vil ha boka straks uten å bevege meg ut av huset. Og hvis jeg ikke kan lese boka på lesebrettet mitt så vil jeg overveie å kjøpe den i stedet. Det fins ennå ikke noe lesebrett som er godt egnet til å lese alle filformater på. (Enten er det dårlig skjerm eller så er det omtrent umulig å få overført eboka til brettet). Og så videre

Hindring nr 10 vil kanskje noen stusse på. Bibliotekene har da vel ikke tenkt å ta penger for utlån? Nei de har jo ikke det.

Altså: Hvis hindringene 2 – 9 blir fjernet vil jeg sikkert slutte med å kjøpe ebøker og heller låne dem fra biblioteket. Men er det mulig da? Kanskje at noen bibliotek kan låne ut noen ebøker til noen lesere ja.

Nytt fra Google: Search plus Your World

Det er ikke så lenge jeg skrev om Google og deres innsats for å personliggjøre søkeresultatene i Google prøver seg fram. Nå har de tatt neste skritt – og fått en del kjeft for det – gjennom tjenesten som de kaller Google Search Plus. Den er under «utrulling» nå, dvs det er ikke sikkert den har kommet til deg ennå. Du vil få en melding («Welcome to Search plus Your World»), og videre se at søkeresultatene har fått to nye knapper øverst til høyre:

Et søk på ordet «bibliotek» gir meg nå:

Søkeresultatet er personliggjort for meg. De treffene som kommer med på lista  (evt høyere opp) av den grunn er merket med dette ikonet:

Hvis jeg ikke ønsker å se disse treffene, kan jeg klikke på globusen øverst til høyre. Jeg  kan også velge bort disse treffene permanent ved å gå til Search settings og krysse av for valget «Do not use personal results».

Merk at det er en forutsetning at jeg er logget inn i Google. Det er jeg forøvrig nesten hele tida.

Hva er det egentlig som foregår?

Når Google snakker om personalized (og som jeg oversetter med personliggjort) søkeresultater, så mener de:

  • Listings from the web
  • Listings from the web, boosted because of your personal behavior
  • Listings from the web, boosted because of your social connections
  • Public Google+ posts, photos or Google Picasa photos (all of which are also listings from the web)
  • Private or “Limited” Google+ posts, photos or Google Picasa photos shared with you

Mesteparten av dette har de også benyttet seg av før. Det som er helt nytt er det siste punktet. Hvis du ikke bruker Google+, så vil du ikke få mer personliggjøring enn du har hatt.

Kritikk og andre kommentarer

Det er en vanlig oppfatning at denne sammenblandingen av personliggjorte treff og vanlige websøktreff er til skade for Google som et effektivt og «objektivt» gjenfinningsverktøy. Det kan nok diskuteres, men jeg er enig i at dette kan gjøre det til en nokså vanskelig oppgave for en stakkar å få en oversikt over objektivt relevante treff. Google vil muligens si at det ikke finnes objektive treff . . .

Her er et par kommentarer som går litt i detaljer om virkemåten og diskuterer ulemper (og fordeler):

Blogginnlegg av Audrey Waters: Google+, Social Search, and Schools

Blogginnlegg av Danny Sullivan: http://searchengineland.com/googles-results-get-more-personal-with-search-plus-your-world-107285

Om velting av hellige kyr

Fra TV2s nettsider i dag: «Bibliotekdirektør Taxt usikker på hvor hun skal finne penger til å kjøpe nødvendig faglitteratur – – – Markedet for vitenskapelige tidsskrifter er unikt, ettersom etterspørselen ikke påvirkes av pris – – – Forskningsministeren ønsker ikke å kommentere saken»Rådyre tidsskrifter kveler økonomien til universiteter og høyskoler )

Vi har hørt det før. I mange år. Og lurer etter hvert på om vi ikke er flinke nok til å skjøtte kunderollen i dette markedet. Tja, det er kanskje grunn til å finslipe våre verktøy, f.eks. til kost-nytte-vurderinger. Er det f.eks. sikkert at Thomson Reuters’ Impact Factor (IF) er en god måleenhet? Dette er blant spørsmålene Björn Brembs stiller i blogginnlegget Do you really want to publish in a high-retraction journal?

Han spør bl.a. «If your livelihood depends on this Science/Nature paper, doesn’t the pressure increase to maybe forget this one crucial control experiment, or leave out some data points that don’t quite make the story look so nice?»

Og han viser med regresjonsanalyse at måleenheten IF ikke er veldig egnet til å forutsi etterspørselen av en gitt artikkel (antall siteringer), men bedre til å forutsi omfanget av tilbaketrekkinger av artikler fra et gitt tidssskrift!

Eller sagt med litt andre ord og litt spissere: Å publisere i et tidsskrift med høy IF er så ettertraktet at man fristes til å renonsere litt her og der for å nå fram. Samtidig som IF er et tvilsomt kvalitetsmål (noe Brembs begrunner på forskjellige måter).

Se også:

http://retractionwatch.wordpress.com/ (mer om tilbaketrekkingsfenomenet.)
http://www.slideshare.net/brembs/whats-wrong-with-scholarly-publishing-today-ii (mer fra Björn Brembs)

300px-Cow_lying_on_side.jpg (300×163)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0b/Cow_lying_on_side.jpg/300px-Cow_lying_on_side.jpg

En annen som stiller grunnleggende spørsmål om mekanismene for vitenskapelig publisering er Herbert van de Sompel fra Los Alamos National Laboratory (kanskje mest kjent som oppfinneren av OpenURL og SFX). I en presentasjon på SWIB11 (Semantic Web in Bibliotheken) i Hamburg for en måned siden tok han et oppgjør med disse mekanismene: Tipping the Sacred Cow: Thinking Beyond the Journal System

Han mener at det er nokså drastiske endringer som må til, bl.a. må hellige kyr veltes. Hans presentasjon anbefales. Den omfatter mange sider ved publiseringsvirksomheten, som f.eks. alternative måter for vurdering og arkivering.

Altså:

Vi kommer ingen vei med å bli enda flinkere og tøffere som kunder i dagens marked. Vi må ha ett nytt opplegg for publisering. Det må være bygd på åpen publisering. Hellige kyr må veltes.  Og vi – det er vel bibliotekene og forskerne i fellesskap det?

Godt nyttår 2012

Statistikken forteller at denne bloggen har vært besøkt ca 9000 ganger i 2011. Det er en dråpe i havet sammenlignet med bloggen Fotballfrue  som har 10 ganger så mange besøk daglig. Julestria ble ekstra hard denne gangen, med lite blogging men mye jubileumsjobbing (http://www.ntnu.no/ub/100) – men vi er klar for et nytt års innsats. Følg med, og kom gjerne med tilbakemeldinger!

Her er årsmeldinga, automatisk generert av WordPress: