Månedlige arkiver: april 2012

Ny tjeneste: Google Disk

Google lanserte i går tjenesten Google Disk (på engelsk Google Drive). Det er egentlig ikke veldig nytt (mesteparten av funksjonaliteten fantes før), men måten lanseringen skjer på og måten den presenteres på i menyen fortjener noen kommentarer.

Dette er skrevet med spesiell adresse til de som bruker Google Docs som et verktøy, f.eks. mange av mine kolleger ved NTNU UB.

I dag ser min Google-meny slik ut:

I går sto det Documents i stedet for Drive. Dette skyldes at jeg siden da har tatt i bruk Google Drive.

At Drive her erstatter Documents kan tas som et tegn på at den nye tjenesten er en videreføring av den gamle.  At man bruker Disk på norsk synes jeg er litt forvirrende. Det er i mine ører ikke så mye norskere enn Drive at det gjør noe. Ellers har jeg allerede en gang over brukt navnet Google Docs, som er et slangnavn som har festet seg der jeg ferdes. Men det heter vel egentlig Google Dokumenter på norsk og Google Documents på engelsk.

Google Disk viderefører Google Dokumenter

Hvis du tar i bruk Google Disk, så vil det i utgangspunktet bety at du får en erstatning for Google Dokumenter hvor den eneste forskjellen er en litt annen meny. Hvis du ikke ønsker å gjøre noe mer ut av det så kan du stort sett gjøre det du gjorde før: skrive dokumenter, laste opp, endre, dele, samarbeide om og publisere.

Her kan du se om Google Disk er klar for deg: https://drive.google.com/

Men Google Disk er som navnet sier også en lagringsplass

Det er et fillager i skyene, der du kan lagre hva som helst av datafiler, ikke bare dokumenter som du er vant til. Det kan for eksempel være lyd og bilder. Du får 5 GB lagringsplass gratis. Oppgradering til 25 GB koster $2.49 pr måned, og så videre opp til maks 16 TB. Alle filene kan deles, ikke bare de vanlige typene.

Du kan synkronisere denne disken med PCen din

Dette er nytt, og gjør at Google Disk får funksjonalitet som ligner på Dropbox, Skydrive og andre slike tjenester. Du må installere et eget desktop-program på PCen, si fra hvilke deler av Google Disk-området ditt som skal synkroniseres, og så går alt av seg sjøl i bakgrunnen.

En liten advarsel til de som ikke er vant med slike synkroniseringstjenester: Pass på hva du gjør. Sletter du ei fil på et sted så er den også borte det andre stedet. Og: I motsetning til tradisjonell lagring i skyene så tar filene du synkroniserer nå faktisk opp lagringsplass på PCen din.

Jeg skriver PC og mener Windows. Jeg har ikke sjekka om det finnes desktopprogram for Mac og Linux.

App for Android

Og sjølsagt kommer det en app som du kan installere på din Androidtelefon eller brett, og som gir deg tilgang til filene dine i Google Disk. Her finnes ikke noen egentlig synkroniseringsfunksjon, men du kan merke av at filer skal gjøres offline tilgjengelig, noe som betyr at de lastes ned. Det kommer vel også en app for iPhone og iPad snart tenker jeg.

Hva så da?

Du får snart (eller har fått) tilbud om å ta ibruk Google Disk. Du trenger ikke gjøre det, og da vil vel Google Dokumenter oppføre seg som før. Jeg tipper at på et visst punkt vil du ikke lenger ha noe valg. Og da vil du se at menyen endrer seg og litt til. Men så lenge du ikke tar i bruk synkroniseringstjenesten så vil det nok være stort sett Google Dokumenter du har.

Hvis du etter å ha lest dette har lyst til å prøve ut de nye tjenestene, så er det bare å hoppe på og si ja når du får spørsmål om det.

Paranoia

Føler du deg forfulgt på nettet?  Hvis ikke, så bør du overveie om du kanskje bør se deg bak. Dvs, det er jo ikke så lett å få øye på de som følger deg. Men vi vet at de er der. Noen har veldig skumle hensikter, de vil rundstjele deg, og tar kontonummeret eller hele identiteten din. Det viktigste rådet her er: Ikke oppfør deg som en idiot. Ikke gjør noe på nettet som du ikke ville gjort i virkeligheten. Ligg unna mørke bakgater. Ikke skriv noe på nettet som ikke tåler å komme på forsida av Dagbladet.

Men det er mindre skumle ting som er temaet her idag. Nemlig de som følger deg for å lære deg å kjenne, slik at de i neste omgang kan selge kunnskapen til reklameaktørene slik at de kan skreddersy reklamen mot din antatte profil. Det er nettopp virksomheten til disse tredjepartsaktørene som holder liv i Facebook, Google og andre slik at vi kan bruke dem gratis. Som noen sa: «Hvis det er gratis, så er det du som er varen».

Hvem følger oss?

Her finner du en fin grafisk oversikt over hvilke store aktører som følger med:

Tracking the trackers: Who are the companies monitoring us online

Blokkering av tredjepart-cookies

De fleste nettleserne gir deg mulighet til å blokkere såkalte tredjepart-cookies, som ofte har som hensikt å samle opplysninger om dine bevegelser på nettet (såkalt sporing eller tracking) til bruk for reklameaktørene. I noen få tilfeller kan slik blokkering føre til nedsatt funksjonalitet hos enkelte nettsteder, men dette er en ulempe som det lønner seg å ta.

Cookies kalles gjerne infokapsler på norsk.

Oppskrifta på å blokkere tredjepart-cookies varierer fra nettleser til nettleser. I Firefox finner du fram til Innstillinger > Personvern, velger Bruk egne innstillinger for historikk, og fjerner avkryssing for Tillat tredjeparts infokapsler.

Do not track

Et forsøk på å gjøre det mulig for oss å si fra til all verden at vi ikke vil spores er den netttjenesten som heter Do not track (DNT). Den kan vi aktivere i noen nettlesere (ikke i Chrome ennå) slik at de nettstedene vi besøker vil kunne se at vi ikke ønsker å bli sporet. Dette er en fin tanke, men er ikke veldig effektiv ennå. Vi kan håpe at standardisering av DNT via W3C kan føre til bedre oppfølging. Se mer om DNT på nettsida Do Not Track. Universal Web Tracking Opt Out.

Oppskrifta på å aktivere DNT varierer også fra nettleser til nettleser. I Firefox finner du fram til Innstillinger > Personvern og krysser av for Informer nettsider at jeg ikke ønsker å spores.

Hold deg unna internett

Ja, dette er den eneste sikre metoden til å forhindre sporing 😉

Ikke logg deg på

I noen tilfeller blir du identifisert ved at du logger deg på en tjeneste. Du blir da kanskje litt mer synlig enn du hadde regnet med. For eksempel: Hvis du logger deg på Google for å lese eposten din (gmail), så er du identifisert når du i samme slengen (dvs uten å logge deg av igjen) søker i Google. Og da må du regne med å bli sporet. En god hovedregel er å ikke logge seg på hvis man ikke må.

Slå av historikk, f.eks. i Googlesøk

Du kan eksplisitt be Google om å glemme (dvs ikke huske) hva du søker på, sjøl om du er pålogget. Se Slå av personlig tilpasning av søkeloggen. Dette er ikke veldig enkelt, og det er ikke sikkert at det virker mot sporing. Men det kan bidra til å lage søkeresultatene mer forutsigbare.

Bruk flere nettlesere samtidig

Dette er en måte å gjøre det mulig å søke «anonymt» i Google mens du er pålogget, nemlig ved at du søker i en nettleser (f.eks. Firefox) men er pålogget bare i en annen nettleser (f.eks. Chrome). Hvis du må være pålogget, f.eks. av hensyn til gmail, Google+, Google docs eller noe annet.

PS: Det hjelper ikke å bruke to forskjellige nettleservinduer, det må være forskjellige nettlesere.

Tenk deg om før du klikker på liker e.l.

Hvis du blir oppfordret til å klikke Liker i Facebook, bør du ikke gjøre det. Det er sannsynligvis noen som har interesse av å bruke «likingen»  til å spore deg, til å fortelle andre (f.eks. dine venner) hva du liker, eller de samler på flest mulige «likinger» slik at de derved kommer lenger opp på sidene til Facebook, Google & co. Ja dessverre.

Dette var noen tips. Bruk ellers sunn fornuft og tenk etter hvor paranoid du har lyst / råd til å være.

Nytt fra Google (mest prat)

Hva er det Google koker ihop nå for tida da? Er det ikke snart på tide med noen store nyheter? Tja, det som kanskje har blitt lagt mest merke til nylig er at Googlesjefen (en av dem, alltid omtalt som Co-founder) Sergey Brin sist mandag gikk ut mot Facebook og Apple  i The Guardian, og beskyldte dem for å true internettets frihet. Han mener de gjør dette ved at å «bygge høye gjerder rundt sine hager», eller med andre ord opptrer som plattformer som er lukkede i ordets negative forstand. Han nevner dem omtrent i samme åndedrag som statlige sensurordninger og underholdningsindustriens piratjakthysteri, som truende krefter mot nettets frihet og åpenhet.

Etterpå har han vel kommet på at han sitter i det samme glasshuset, og har tatt seg en rotur (i går på Google+). Nå presiserer han at statlig sensur er den verste trusselen, og han toner ned kritikken av «digital ecosystems that are not as open as the web itself» (dvs Facebook og Apple), og innrømmer til og med at «at Google, there are a number of areas where we can improve too».

Okei, hva mer er nytt?

Jo, ideen om Google glass

Dette er altså ikke mer enn en skisse av en mulig utvikling der et par briller overtar rollen til en smartphone eller brett, spesielt med funksjonalitet av typen utvidet virkelighet (augmented reality). Se mer om dette på Google+

Ned på jorda til Google Scholar

Her er en reell nyhet som kan få betydning for oss som er opptatt av å skaffe tilgang til vitenskapelig informasjon til forskning og undervisning: Google Scholar Metrics. Dette er en måleenhet for å kvalitetsrangere vitenskapelige tidsskrifter («journal metrics»), og kan betraktes som et alternativ til Thomson Reuters’ Impact Factor (IF) – som vi ellers har skrevet om før her på bloggen. Les Googles egen forklaring av Google Scholar Metrics.

Men, mens vi er i farta med Google Scholar så er vi skuffet over å legge merke til at denne tjenesten har blitt mindre synlig i Googles menyer. Mens den før stod i den menyen som het More, så er den nå degradert derfra til Even more . . .

Det er Alan Turings år

I år skal vi feire Alan Turing. Han ble født i 1912 og endte med å ta sitt eget liv i 1954, etter en dom i Storbritannia for homoseksualitet.

Hans mest kjente bedrift var kanskje under 2. verdenskrig å knekke kodene fra de tyske Enigmamaskinene, da han var leder for det britiske sjøforsvarets Enigmaseksjon ved Bletchley Park. Det var Turings banebrytende teoretiske kunnskap om digitale datamaskiner som her ble omsatt til praksis.

I 1936 bidro han med nye bevis for matematikkens innebygde ufullstendighet (eller uberegnbarhet), og supplerte tidligere resultater fra  Kurt Gödel med  resonnementer bygd på den såkalte Turingmaskinen, som var hans ide om en universell abstrakt datamaskin. Vi kan si at han startet karrieren som matematiker, fortsatte som kodeknekker, og avsluttet med datateknologi. Han har mer enn de fleste preget utviklingen mot vår digitale tidsalder. Og indirekte dermed også mye av virksomheten i bibliotekenes verden …

Påskelektyre

Det ser ut til å gå mot ei inneoglesepåske på disse kanter. Hvis du er litt interessert i informasjonens historie, så kan du gjerne velge bort krimmen og heller lese noe om Turing. Sjøl leser jeg nå (for andre gang) The Information av James Gleick. Her har Turing fått omtale. Den anbefales. En annen bok på min leseliste er Turings Cathedral av George Dyson. Og så må jeg igjen trekke fram en av mine store favoritter, nemlig Cryptonomicon av Neal Stephenson. Dette er fiction ja, men Turing er med!

Blir du lei av påskenøtter i tv og aviser, kan du jo prøve deg på Turings test, som er en test på om du er en maskin eller et menneske.

God påske!