Sein akademisk vår

«Den akademiske våren» er navnet noen har satt på et initiativ fra forskere for å gjøre noe med vitenskapelig publisering, og ofte med fokus på nærmonopolister som Elsevier og deres utsuging av våre budsjetter. Et konkret utslag av denne bevegelsen er oppropet  The Cost of Knowledge.

Det er flere som synes denne vårløsingen går tregt her i Norge. Se nylig omtale f.eks. her:

Lever av forskernes godvilje. Forskerforum 7. mai

Akademisk vår i emning. PÅ HØYDEN. Nettavis for Universitetet i Bergen 4. mai

Universiteta blir flådde. Dag og Tid 27. april (berre på papir)

Vi har også her i bloggen tatt opp denne saken flere ganger før:

Om velting av hellige kyr

Elsevier tjente 768 millioner pund i 2011

3 thoughts on “Sein akademisk vår

  1. Pål M. Lykkja

    Jeg er en av dem som synes det går framover med et ti-års etterslep på open science og open access i Norge. Mange skjønner ikke spørsmålet engang, og de gir med glede uttrykk for at de ikke skjønner dette. Å svare «god dag mann, økseskaft» på spørsmål om «open access» er et bevis på at man ikke ofrer tid på uvesentligheter og er beinhard profesjonell. At man ikke lar seg avlede av uvesentlig idealisme i en seriøs og travel hverdag.

    Mine subjektive observasjoner er som følgende: Nye arbeidsmetoder og løsninger kommer fra relativt unge studenter og forskere. Når disse metodene blir forsøkt fremmet så kommer de eldre forskerne og overkjører dem med sin ansennitet og sine æresprofessorater og tullete titler og foreslår heller at man skal bruke de metodene og løsningene som var mainstream da disse forskerne var unge, dvs. alt som ikke truer maktstrukturene fra papirets tidsalder.

    Ta for eksempel Store Norske Leksikon vs. Wikipedia. Da stadig flere unge studenter og forskere (gutter i 20 og 30 åra) begynte å publisere vitenskapelig pregede leksikonartikler i Wikipedia så måtte jo selvfølgelig establishimentet med Francis Sejersted i spissen og det losjepregede Fritt Ord frampå og være «samfunnets støtter» og redde kvalitet og «videnskab» fra å havne i samme sump som Wikipedia. Tipper disse SNL-rektorene ved de norske universitetene stusser litt nå som Jimmy Wales skal fronte Storbritannias overgang til Open Access, samt at Telenor har inngått avtale med Wikipedia, og Kronprinsen frontet denne avtalen i årets Go Open konferanse. Man kan lure på hvor mange hint dette establishimentet egentlig trenger før de skjønner at man ikke kan bruke samme tankesett i 2012 som på 1980-tallet?

    Et annet eksempel, da UiO innførte et «prøv så godt du kan» pålegg for open access for de som ble ansatt etter 1.1.2012 så skjønner vel de fleste at dette var en måte å framstå som progressive men likevel sørge for å stikke en skikkelig kjepp i hjulet på open access og open science. Ingenting er mere effektivt enn å innføre hindringer i form av red tape for at maskiner kan boltre seg i vitenskapelige data og tekster. Det er ikke venner av forskning og vitenskapelig kommunikasjon som oppfører seg slik. Hadde de vært det, så hadde de vist det i handling, og gått inn i debatter for lenge siden. Dersom FRPAA blir gjennomført i USA nå, så er de to største vitenskapelige nasjonene i verden i praksis 100 prosent open access. Da skal det bli veldig interessant om det er så «seriøst» og «beinhardt profesjonelt» å svare «god dag mann økseskaft» når folk ikke skjønner hvorfor de aldri finner noen norske vitenskapelige tekster ute på internett eller hvorfor det ikke er noen norske forfattere i pensumet deres på Coursera, MITx eller Edx. Jeg skulle ønske det var to _norske_ universitetsrektorer som uttalte følgende:

    “We are already moving forward quickly,” said Agarwal. “There’s a lot of energy in the air, and the teams at Harvard and MIT can’t wait to collaborate.”

    http://news.harvard.edu/gazette/story/2012/05/mit-and-harvard-announce-edx/?utm_source=SilverpopMailing&utm_medium=email&utm_campaign=EdX+Announcement+%281%29&utm_content

    En ting til, hvorfor er det så få som tør å debattere disse spørsmålene? Kan man dø av det? Er det overhodet ikke interessant? Hva mener du Ole for eksempel, eller du som leser dette nå?

    Svar
    1. Ole

      Pål, flott at du bruker så mye tid her. Jeg har vel ingen forhåpninger om at denne bloggen skal bli stedet der debatten foregår, og synes det viktigste er å formidle informasjon med lenker til de som ikke er så inne i sakene.

      Jeg er tilhenger av åpen publisering og tilsvarende motstander av dagens utbredte praksis/forretningsmodeller som Elsevier fronter. Jeg synes det er vondt å svelge at vi bruker så stor andel av midlene på disse pakkene. Jeg er skeptisk til pakkeløsninger generelt.

      Ellers var det interessant å se reaksjonen på en artikkel jeg skrev til siste Bok og Bibliotek: Null. Jeg vet ikke om noen har lest den og jeg vet ikke hva de som leste den evt syntes. Hadde den vært publisert på nettet hadde jeg sannsynligvis hatt en viss peiling. Nå er det ikke min mening å sidestille ABM-media med Elsevier. Men interessant å se hva som skjer når man havner bak en betalingsmur, og bare på papir.

      Svar
  2. Pål M. Lykkja

    Kom akkurat over en interessant vinkling: Forestill deg at alle innlegg på Facebook, blogger og forum som du leser ble forsinket med ett år. Hva ville det gjordt med din bruk av disse mediene? De aller fleste ville gitt opp. Det er akkurat det som skjer når man bare setter strøm på analoge papers og legger dem bak betalingsmurer, det er nesten ingen som leser dem. Husk på at historien har vist at et vitenskapelig bidrag kan ligge i åresvis å vente på at akkurat den rette personen skal benytte seg av innsiktene. Det er ofte bare flaks at den riktige leseren finner de byggesteinene han eller hun trenger. Tradisjonell publisering er lottovitenskap, open science er der serendipiditet er en del av designet (Nielsen) av forskningsinfrastrukturen. Jo lengre tid det tar før den akademiske våren kommer, jo lengre tid tar det før norske universiteter blir noe mere enn hovedsakelig utdanningssentra for byråkrater.

    http://techcrunch.com/2012/04/29/the-future-of-science/

    Mvh Pål

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s