Månedlige arkiver: september 2012

Hvor finner vi ebøkene?

eller rettere sagt: hvor finner brukerne ebøkene?

Springer er en av UB’s viktigste leverandører av e-bøker. Vi vet at dette er bøker som blir brukt mye, og de er nokså lett tilgjengelige. Blant annet kan de lastes ned kapittelvis uten kopisperre, og leses på en hvilken som helst plattform som støtter pdf, uavhengig av om du er på nett eller ikke.

Vi har spurt Springer om hvordan brukerne våre kommer seg til ebøkene, og vi har fått nøyaktige data. I perioden oktober 2011 – april 2012 kom litt over halvparten fra Google og Google Scholar, mens 12 % kom fra UB’s katalog BIBSYS Ask:
Google                         24821 26,5%
Google Scholar                 23107 24,6%
BIBSYS Ask                     11303 12,0%
Andre                          34400 36,7%
SUM                            93631

chart

Det som er talt opp her er antall «downloads», som i leverandørterminologi betyr at en bruker har fått tak i boka og åpnet den i nettleseren.

Hvis vi ser lenger ned på lista ser vi at 8,3 % kommer via SFX. Vi må anta at også en del av disse kommer fra Google Scholar.

Det kan også være grunn til å legge merke til Mendeley og Facebook. Sjøl om de ikke har store prosenttall ennå, så er i alle fall de sosiale mediene på banen. Her kommer de 17 første kildene (til og med Wikipedia):
Google                          24821 26,5%
Google Scholar                  23107 24,6%
BIBSYS Ask                      11303 12,0%
Pubmed                           8756  9,3%
SFX                              7828  8,3%
Springer Link                    7509  8,0%
NTNUs websider                   1912  2,0%
CRISTIN                          1134  1,2%
Scopus                            710  0,7%
ScienceDirect                     483  0,5%
AMS                               417  0,4%
Mendeley                          402  0,4%
Psycnet                           359  0,3%
Facebook                          327  0,3%
http://www.informatik.uni-tuebingen.de   303  0,3%
Wikipedia                         250  0,2%
Andre                            4010  4,2%
SUM 93631

Reklamer

Ord for dagen: Biblioteket som plattform

Det var Pål Magnus Lykkja som i et innlegg i BIBLIOTEKNORGE gjorde meg oppmerksom på artikkelen Library as platform av David Weinberger. Den er ganske kort og fortjener å bli lest. Weinberger bruker som bilde at biblioteket ikke skal være en portal du må gjennom for å komme til et spesielt sted (fysisk på campus eller digitalt på nettet), men en plattform som ligger under institusjonen og er overalt.

Altså: Sjekk hvordan Weinberger mener dette kan komme til uttrykk!

Hvorfor Metalib ikke ble noen suksess

(There is an English translation of this post – because Google translate is failing)

Prosessen med å velge Metalib som søkeportal for UB startet for omtrent 10 år sida. Nå etterpå synes vi ikke dette verktøyet har vært noen suksess. Der støtter vi oss bl.a. på bruksstatistikken.

Det er sjølsagt mange grunner til dette middelmådige resultatet, og her er noen av dem:

  1. Distribuert søking – som er Metalibs modus operandi – er ikke robust nok i praksis
  2. De forskjellige serverne har for dårlig ytelse og stabilitet
  3. Enkelte databaser mangler relevant grensesnitt (i klartekst: støtter ikke z39.50-protokollen)
  4. Metalib lider under et gammeldags, tungvint og lite intuitivt brukergrensesnitt
  5. Vi har ikke hatt en god nok forståelse av Metalibs strategiske rolle i bibliotekets tjenestetilbud, f.eks. i grenseland mellom databasemenyer, portaler, samsøktjenester oa.
  6. Vi har ikke prioritert utvikling av alternative brukergrensesnittløsninger bygd på Xserver
  7. Vi har ikke lagt nok arbeid ned i å konfigurere de enkelte søkekildene og finjustere brukergrensesnittet
  8. Vi har ikke lagt nok arbeid ned i informasjon og markedsføring

Her er det et par kommentarer som er helt nødvendige:

Punktene 1 – 3 gjelder ikke bare Metalib, men i prinsippet ethvert verktøy for samsøking vha distribuert søking. Slike søkeportaler var svært i vinden for 10 år sida, men den vinden har stilnet nokså mye.

Punktene 5 – 8 hevder at vi ikke har gjort nok. Men jeg sier ikke at vi har gjort mindre eller dårligere enn andre. Sannheten er nok at den mengden arbeid som burde legges ned her er mye større enn vi var forberedt på å yte.

Når jeg i punkt 1 hevder at distribuert søking ikke er robust nok som metode, betyr det:

Metoden er så kompleks og stiller så store krav til millimeternøyaktig standardtro serveroppførsel at den ikke har sjanse til å virke godt i praksis. Og videre: Noen av operasjonene er så tunge å gjennomføre at det betyr alt for lange svartider. Dette gjelder typisk slike ting som å slå sammen og sortere (!) trefflister fra titalls (ja kanskje hundretalls) «samtidige» databaseoppslag.

I dag blåser som kjent andre vinder, verktøyene heter Discovery Tools e.l. og portalene heter nå EBSCO Discovery Service, Primo, Summon, OCLC WorldCat Local etc. De gjør sine ting på andre måter, der hovedforskjellen er at de i utgangspunktet søker bare en gang i en på forhånd sammenslått (føderert) database. Montro hvordan vi bedømmer dem om ti års tid?

Men i første omgang er det viktig at vi vurderer behov og krav nøye, og ser bak hyper og blanke reklameark! Og spørsmålet er da om det finnes noen søkeportal som er så mye bedre enn Google Scholar at den er verdt prisdifferansen.

Responsiv blogg

I et tidligere innlegg har jeg skrevet om responsiv webdesign. Denne bloggen tar konsekvensen av dette og blir herved responsiv. Prøv å gjøre nettleservinduet smalere, eller prøv å lese bloggen på en mobil eller annet utstyr med liten skjerm.

(Teknisk parentes: Denne bloggen tar nå i bruk en ny responsiv mal fra WordPress som heter Twenty Twelve.)