Hvorfor Metalib ikke ble noen suksess

(There is an English translation of this post – because Google translate is failing)

Prosessen med å velge Metalib som søkeportal for UB startet for omtrent 10 år sida. Nå etterpå synes vi ikke dette verktøyet har vært noen suksess. Der støtter vi oss bl.a. på bruksstatistikken.

Det er sjølsagt mange grunner til dette middelmådige resultatet, og her er noen av dem:

  1. Distribuert søking – som er Metalibs modus operandi – er ikke robust nok i praksis
  2. De forskjellige serverne har for dårlig ytelse og stabilitet
  3. Enkelte databaser mangler relevant grensesnitt (i klartekst: støtter ikke z39.50-protokollen)
  4. Metalib lider under et gammeldags, tungvint og lite intuitivt brukergrensesnitt
  5. Vi har ikke hatt en god nok forståelse av Metalibs strategiske rolle i bibliotekets tjenestetilbud, f.eks. i grenseland mellom databasemenyer, portaler, samsøktjenester oa.
  6. Vi har ikke prioritert utvikling av alternative brukergrensesnittløsninger bygd på Xserver
  7. Vi har ikke lagt nok arbeid ned i å konfigurere de enkelte søkekildene og finjustere brukergrensesnittet
  8. Vi har ikke lagt nok arbeid ned i informasjon og markedsføring

Her er det et par kommentarer som er helt nødvendige:

Punktene 1 – 3 gjelder ikke bare Metalib, men i prinsippet ethvert verktøy for samsøking vha distribuert søking. Slike søkeportaler var svært i vinden for 10 år sida, men den vinden har stilnet nokså mye.

Punktene 5 – 8 hevder at vi ikke har gjort nok. Men jeg sier ikke at vi har gjort mindre eller dårligere enn andre. Sannheten er nok at den mengden arbeid som burde legges ned her er mye større enn vi var forberedt på å yte.

Når jeg i punkt 1 hevder at distribuert søking ikke er robust nok som metode, betyr det:

Metoden er så kompleks og stiller så store krav til millimeternøyaktig standardtro serveroppførsel at den ikke har sjanse til å virke godt i praksis. Og videre: Noen av operasjonene er så tunge å gjennomføre at det betyr alt for lange svartider. Dette gjelder typisk slike ting som å slå sammen og sortere (!) trefflister fra titalls (ja kanskje hundretalls) «samtidige» databaseoppslag.

I dag blåser som kjent andre vinder, verktøyene heter Discovery Tools e.l. og portalene heter nå EBSCO Discovery Service, Primo, Summon, OCLC WorldCat Local etc. De gjør sine ting på andre måter, der hovedforskjellen er at de i utgangspunktet søker bare en gang i en på forhånd sammenslått (føderert) database. Montro hvordan vi bedømmer dem om ti års tid?

Men i første omgang er det viktig at vi vurderer behov og krav nøye, og ser bak hyper og blanke reklameark! Og spørsmålet er da om det finnes noen søkeportal som er så mye bedre enn Google Scholar at den er verdt prisdifferansen.

5 thoughts on “Hvorfor Metalib ikke ble noen suksess

  1. Hege F.

    Eit glimrande spørsmål å ta med seg til IGeLU-konferansen neste veke😉

    Kan vere einig i svært mykje av det du seier, og tenkjer at hovudverdien av MetaLib ikkje har vore distribuert søking (såkalla metasøk), men som sams inngang til biblioteket sine ressursar og verkty for å tilby fagdelte lister over relevante databasar. Det kan synast dyrt og omfattande med ein slik reiskap for å vedlikehalde slike lister, og det kunne nok vore gjort smidigare og med mindre kaliber/kostnader. Samtidig er der verdt å merke seg at det alternativet vi hadde før, var manuelt vedlikehaldne lister den einskilde fagreferent hadde ansvar for. I alle fall i mitt tilfelle brukte eg ein vesentleg del av mi arbeidstid dei to første åra til vedlikehand av nettsider og lister. Mykje meir enn eg no gjer, når eg gjennomgår oppdateringar månadleg for heile UBB. Om ein summerer arbeidstid fagreferentane la ned i liste-vedlikehald for kvart UB, trur eg ordninga likevel ikkje er så dyr. Og som meg har vel dei fleste fagreferentane enda opp med å sette den frigjorte arbeidstida inn i undervisning.

    Når det gjeld kva som er verdt prisdifferansen, antar eg du då snakkar om metasøk og søk i discovery layers, eller er du også kritisk til verdien av søk direkte i dei klassiske basane som eksempelvis PubMed, ISI WOS og ASFA? Her ser eg nemleg ein vesenleg forskjel mellom metasøk/Google Scholar/søk i discovery layers på den eine sida og søk i dei klassiske databasane på den andre sida. Desse siste gir muligheit til å skreddarsy søk, filtrere og omsortere, alt dette nyttig for å finne fram til dei relevante artiklane.

    Når det gjeld sortering av stort materiale frå metasøk så inneber dette som du seier problem med tilkoplingar (ikkje bli tima ut, for eksempel) og det å sende forståelege søk til databasar. Men eit tilsvarande problem, som forblir eit problem i såklalla discovery-layers, er at ein set samen metadata som ikkje korresponderer, fordi originalbasen har så høgst ulik praksis i registrering. Dette gjer filtreringa mindre effektiv. Ikkje berre kan forskjellige basar ha forskjellige, ikkje korresponderande felt, det kan også vere slik at tilsynelatande like felt kan ta forskjellig verdi i forskjellige databasar/arkiv. Dermed blir det hummar og kanari når desse hasutast og søkast samla.

    Og sortering, det er jo alt eit problem i Google Scholar. Skulle tru at dei no skulle kunne tilby filtrering og omsortering? Det har i alle fall eg venta på lenge. Inntil så skjer, har dei tradisjonelle basane våre ein stor verdi, synest eg.

    Svar
    1. Ole

      Hege,

      Ja, det er Metalib som samsøkingsverktøy (metasøk) jeg uttaler meg om, ikke Metalib som menyverktøy. Og såvidt jeg husker så var det for ti år sida store forhåpninger fra vår side nettopp til samsøkinga. Der mener jeg vi er blitt grundig skuffet etter hvert. Når du nevner menyverktøyet metalib, så er jeg enig i at dette fortsatt er en nyttig ting!

      Og du har rett i at jeg ikke uttrykker noen skepsis til de klassiske databasene. De fleste fagbibliotekene har nok noen slike fagbaser som er nokså uerstattelige.

      Og en tredje kommentar: Som du sier så er noe av den hummer og kanarien som metalib har blitt offer for også en hindring for fødererte søk og discovery layers.

      Svar
    2. Pål M. Lykkja

      Ein kommentar til Hege F. Du skriv: «Om ein summerer arbeidstid fagreferentane la ned i liste-vedlikehald for kvart UB, trur eg ordninga likevel ikkje er så dyr. Og som meg har vel dei fleste fagreferentane enda opp med å sette den frigjorte arbeidstida inn i undervisning. »

      Metalib som listeverkty var eit av argumenta for å kjøpe Metalib, og eg hugsar eg samanlikna situasjonen ganske nøye før og etter me gjekk over til Metalib. Etter mi oppfatning så var denne gevinsten liten, blant anna fordi Metalib ikkje fungerte like bra som listeverktøy som reklamen tilsa og det vart mykje feilretting på lenker likevel. Det var også ein relativt liten jobb sjølv om eg hadde dei lengste listene. Sjå her kor mykje det dreiar seg om:
      http://web.archive.org/web/20060826221248/http://www.ub.uio.no/uhs/sok/fag/sosok/index.html

      Mvh Pål

      Svar
  2. Pål M. Lykkja

    Den beste måten å sjekke dette på er å søkje og bla, ein heil haug med ulike søk og innfallsvinklar, setje saman søk, sortere, utprøve alle eigenskapane så langt ein orkar. Då får ein etterkvart fram styrkjene og veikskapane ved dei ulike måtane å gjere det på.
    Fødererte søk gjennom Primo og Ebsco har vorte langt betre og er i dag såpass bra at ein kan ha nytte av dei. Men, vanlegvis så er internettressursane som Repec, SSRN.COM, Google Scholar, Amazon og bibliotekskatalogar og dei gamle fagdatabasene eigentleg dei beste verktya så langt. Fødererte søk kjem ikkje til å fungere godt før mesteparten av vitskapen (datamateriale, bilete og tekst) ligg ope tilgjengeleg ute som open access. Det er heilt utruleg at det ikkje i 2012 går an å drive textmining på tvers av kommersielle databaser, og så lenge dette ikkje fungerar så er fødererte søk eigentleg mest salgstriks. Peter Murray Rust har prøvd i det siste med textmining, og han har skrive masse om dette.

    Selgerane innbillar biblioteksfolk at no skal dei få tekstmining, men det er berre tull. Det er for dårleg bestillarkompetanse generelt i staten, også i biblioteka.

    Svar
  3. Pål M. Lykkja

    DETTE får me ikkje, viss det var nokon som ein augeblink innbilte seg det???

    «Unfortunately, in most cases, text mining is forbidden. Bergman, Murray-Rust, Piwowar and countless other academics are prevented from using the most modern research techniques because the big publishing companies such as Macmillan, Wiley and Elsevier, which control the distribution of most of the world’s academic literature, by default do not allow text mining of the content that sits behind their expensive paywalls.»
    http://www.guardian.co.uk/science/2012/may/23/text-mining-research-tool-forbidden

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s