Månedlige arkiver: mars 2013

Påskelektyre

Her er noen leseforslag for påska 2013. Det er litt av hvert, bl.a. både krim og bibliotekfaglig. Det siste først:

Beyond the Library av Lukas Koster.

Lukas har vært på «Beyond the PDF2 Conference» og kommer med betraktninger om fagbibliotekenes rolle. Han er både skarpsynt og frittalende og vel verdt å lese. Blant hans kjepphester er at vi (bibliotekene) har ikke helt tatt inn over oss de endringene som foregår rundt oss.

Og med de samme vi er hos Lukas, dvs på bloggen hans, kan vi godt ta et tidligere innlegg med det samme, nemlig (Discover AND deliver) OR else, der han innledningsvis sier at «Personally I think in the near future we will see the end of the academic library as we know it».

Fallvatten av Mikal Niemi

Apokalyptisk krim har aldri vært min greie, men det har Niemi (han med Populärmusik från Vittula). Her tar han oss med når Luleälven sprenger demningene. Dvs krim er det kanskje ikke. Men spennende. Og tittelen er et flott ordspill ja!

Helbrederen av Antti Tuomainen

Her er det mer krim men også apokalypse.  I Helsinki, etter at klimaet har slått seg vrangt til gangs. Det går an å bli skremt på mer enn en måte.

The Fractal Prince av Hannu Rajaniemi

Jeg har visst havnet i en stim av svenske og finske forfattere. Rajaniemi skrive steinhard SF, og det er absolutt en fordel å (1) ha at godt tak på kvanteteorien (f.eks. Schrödinger) eller (2) være vant til å ikke skjønne bæra av hva du leser men synes det er artig lell.

En kort bok om sosiale medier av Ida Aalen

Ida har tatt sosiale medier på alvor, og uttaler seg på grunnlag av empiri, i motsetning til alle de som bare synser. Boka er både lærerik og interessant. Og altså ganske kort.

The Prague Cemetery av Umberto Eco

Dette er vel den ultimate konspirasjonsromanen. Om jøder, jesuitter, frimurere osv. Om Europa for 150 år siden. OBS: Eco påstår at den eneste i boka som er oppdiktet er hovedpersonen Simone Simonini, som han har satset på å gjøre til «the most cynical and disagreeable character in all the history of literature«. Å lese Eco er et problem på den måten at han er mer et universalgeni enn forfatter. Synes jeg. Skulle ønske jeg kunne lese han på originalspråket. Men ellers synes jeg hans engelske oversettelser er bedre enn de norske.

kindle

God påske! Si fra hvor du går!

Advertisements

EDS eller Primo? Valg av Discoveryverktøy ved NTNU UB

Følgende tekst er sakset fra et innlegg av Rune Brandshaug på «Innsida» for to dager siden:

På BIBSYS-møtet for et par dager siden fikk vi vite at en anbudsrunde for søkesystem (kalt discoveryverktøy) og lenketjener endte med at BIBSYS valgte tilbudet fra Ex Libris, det vil si søkesystemet Primo og lenketjeneren SFX. Etterpå har mange spurt om hvilke konsekvenser det valget har for oss på NTNU. Og bakgrunnen for denne interessen er at vi for noen få måneder siden anskaffet nettopp slike verktøy fra EBSCO.

Det faktum at BIBSYS har valgt et annet verktøy vil ikke føre til endringer i våre planer. Vår avtale med EBSCO omfatter først og fremst innholdsressurser, nemlig alle tidsskrifter og dessuten e-bøker. Men i tillegg har vi anskaffet et utvalg verktøy og datatjenester, for eksempel søkesystemet EDS (EBSCO Discovery Service) og lenketjeneren LinkSource. Vi er i full gang med et prosjekt for å implementere og tilpasse disse verktøyene til vårt behov og våre innholdsressurser. Mandatet for dette prosjekt er å undersøke om disse verktøyene kan fungere godt nok for vår bruk.

Vårt viktigste motiv for å gå denne veien er tanken på at integrasjonen mellom disse verktøyene og andre tjenester fra innholdsleverandøren vil gi en best mulig arbeidsflyt, med et minimalt behov for manuell administrasjon. Hvis dette lykkes, vil vi tilby verktøyene som regulære tjenester i stedet for å benytte verktøy fra BIBSYS. Dette er for så vidt ikke noe spesielt dramatisk, da vi i omtrent 10 år har hatt slike verktøy sammen med Uniportkonsortiet, og ikke benyttet BIBSYS sine tjenester.

Vi forutsetter sjølsagt at det søkeverktøyet vi tilbyr har tilfredsstillende funksjonalitet. Dette gjelder ikke minst god tilgang til e-bøkene og til de trykte ressursene som finnes i BIBSYS. På dette punktet vil ikke en løsning med Primo skille seg noe særlig fra en løsning med EDS. Vi forutsetter også at et søkeverktøy vi tilbyr er godt integrert med våre administrative verktøy for behandling av e-ressurser. På dette punktet forventer vi at EDS gir bedre muligheter enn Primo.

Men samtidig innser vi at den faktiske nytteverdien av et slikt discoveryverktøy ikke skal overvurderes. Mer og mer av «oppdagingen» går gjennom andre sine verktøy, ikke minst Google. Dessuten er det en kjent sak at ingen slike verktøy gir oss full dekning av alle søkekilder. I praksis betyr det at vi fortsatt må fortsette å kjøpe tilgang til utvalgte spesialdatabaser.  (Det er grunn til å merke seg at universitetsbiblioteket i Utrecht har besluttet at de ikke skal anskaffe noe discoveryverktøy, av årsaker som nevnt over). Dette faktum gjør at det trolig er viktigere for oss å ha en optimal lenketjener enn et eget discoveryverktøy. Det er lenketjeneren som gjør at Google Scholar og spesialbasene kan lokalisere våre ressurser. Dette betyr at en nær kobling mellom lenketjener og en leverandør med gode avtaler mot utgivere og databaseleverandører er viktig. Derfor mener vi det er viktig at bruken av en agent (EBSCO) og valg av agent ses tett opp mot tilgang til våre informasjonsressurser.

Altså: Vi fortsetter arbeid med å tilpasse EDS, noe som også andre norske institusjoner gjør, for eksempel universitetene i Stavanger og Agder. Og vi fortsetter arbeidet med å legge til rette for at lenketjeneren LinkSource kan erstatte SFX. Men fortsatt vil brukerne våre se en knapp eller lenke som det står «NTNU» på!

Det er mye mer å si om Discovery, det skal vi komme tilbake til seinere, bl.a. på internseminaret (kollokviet) om søketjenester og discoveryverktøy den 20. mars.

En lang historie om en kort ebok

Ida Aalen har skrevet en ebok. Jeg har et lesebrett. Da burde vel alt være klappet og klart?

De fleste som leser dette skjønner nok at dette var en retorisk innledning. Alt er ikke klappet og klart. Ikke engang når det gjelder denne boka, hvor jeg til og med fikk anledning til å fortelle forfatteren hvordan jeg mente eboka skulle lages. Men det ble ikke slik jeg ville. Det var sannsynligvis forlaget og ikke Ida sjøl som ville ha kopisperre på den.

Men tilbake til start. Den aktuelle boka er «En kort bok om sosiale medier» som kom ut i trykt utgave på Fagbokforlaget i november i 2012. Boka var ventet, Ida hadde ikke vært Ida hvis ikke de sosiale mediene var tatt i bruk til markedsføring.

Forresten: Les boka! Dette innlegget var ikke ment som en anmeldelse, men det kan godt være det også. Boka er bygd på empiri (i motsetning til mye annet som skrives om sosiale media), den er likevel så tilgjengelig at jeg kan anbefale den til alle, ikke bare «netthodene». Og den er ennå ikke foreldet. Du trenger ikke kjøpe ebok-utgaven, for i formen er den tradisjonell og ikke interaktiv. Hvis du er interessert i ebøker, kan du fortsette å lese blogginnlegget. Hvis ikke, bør du slutte å lese nå.

Boka ble sjølsagt kjøpt inn til UB straks den kom ut. Altså den trykte utgaven. Sjekk i BIBSYS Ask, så ser du at den har solgt godt i BIBSYS-bibliotekene! Og etterspurt er den også. Av over 60 eksemplarer ser jeg bare 3 som virker å være tilgjengelige for lån. Sjøl ville jeg gjerne vente på ebok-utgaven. Den kom for noen dager siden, og Ida var så snill at hun sendte meg en twittermelding om dette. Der det sto at den var å få kjøpe gjennom itunes og haugenbok.no. Nå vil jeg helst lese ebøker på mitt Kindle lesebrett, så for sikkerhets skyld sjekket jeg amazon.com først. Men der var den som ventet ikke. Så prøvde jeg min favorittbokhandel for norske bøker, nemlig adlibris.com. Nei, ikke der heller. Dernest prøvde jeg digitalbok.no, hvor jeg også er nokså god kunde. Ja, her var den. Prisen 298 synes jeg ikke er drøy for ei slik bok. Men her ser jeg altså at det står: Format: Epub / Kopibeskyttet.  Det vet jeg av erfaring betyr DRM av type Adobe. Og jeg ser et advarende bilde, som skal illustrere at jeg kan ikke lese denne boka på Kindle

Men dette har jeg vært gjennom før. Jeg klarer nå å overtale sjefen min til at jeg får kjøpe boka for bibliotekets regning. Dvs uten at den tas inn i samlingene, for UB har ikke noe apparat for å tilby bøker med Adobe DRM til brukerne. Så dermed kjøper jeg boka til egen odel og eie. Hvordan? Jo slik:

  1. Logger meg på min konto hos digitalbok.no og legger boka i handlekorga
  2. Allierer meg med en vennlig sjel i innkjøpsgruppa, som er så snill å taste inn kredittkortinfo tilhørende UB (ikke meg 🙂
  3. Sier OK, hvorpå boka havner i «Mine bøker», sammen med alt det andre jeg har kjøpt.
  4. Laster ned boka til min PC, hvor den havner i Adobe Digital Editions, hvor jeg nå kan begynne å lese den. Men jeg vil jo ha den på brett, så derfor fortsetter jeg
  5. Laster ned boka (fra «Mine bøker» hos digitalbok.no) en gang til, og sørger for at den blir åpnet i programmet Calibre i stedet for i Adobe Digital Editions
  6. Konverterer vha Calibre boka fra format epub til format mobi
  7. Plugger inn Kindle lesebrett vha USB
  8. Lagrer mobi-versjonen av boka på Kindle

Ingen av disse punktene er vanskelige, fordi jeg har gjort dem før mange ganger. (Dvs vanligvis er det jo mitt eget kredittkortnummer som tastes inn :-). Men det er nok mange som vil synes at alt dette til sammen er uoverstigelig vanskelig, og som aldri kommer seg over nybegynnerterskelen.

(Nå må jeg innrømme at punkt 6 på denne lista ikke er bare barnemat. For det ene fordi det i verste fall er ulovlig, dvs strider mot § 53a i Åndsverkloven. For det andre fordi det krever særinstallasjon av programtillegg for Calibre, med kopisperrefjerning som hensikt. Alt dette har jeg skrevet om før, og henviser til Hvordan fjerne kopisperra fra norske ebøker? )

idaaaMen nå kan jeg lese boka på Kindle. Jeg kunne ha hoppet over punkt 4 i lista over. Hvis jeg hadde hatt et lesebrett som støtter formatet epub med Adobe DRM, så kunne jeg ha hoppet over punktene 5 pg 6. Det (sammen med tanken på at jeg kanskje er lovbryter) er prisen jeg må betale for å bruke Kindle.

Som nevnt har jeg gjort alt dette før. For engelskspråklige ebøker som jeg kjøper fra amazon så går alt av seg sjøl. For andre bøker (mest norske) er det alltid en lettelse å finne bøker som ikke bruker kopisperre, men i stedet såkalt sosial DRM, eller med andre ord vannmerking. Også i disse tilfellene må jeg konvertere til mobi-formatet for å få boka inn på min kindle, men nå trenger jeg ikke engang calibre, idet onlinetjenester som f.eks. http://www.zamzar.com kan gjøre den jobben.

Moral?

Det er mange mulige moraler her, men jeg velger denne: UB (NTNU Universitetsbiblioteket) har ikke et apparat for å tilby til brukerne ebøker som er utgitt på denne måten, dvs det som er dagens «norske defacto-standard», nemlig kopisperre av type Adobe DRM.

Det som berger oss her, er den trykte utgaven. Den kan vi håndtere.

(UB tilbyr hundretusenvis av ebøker ja. Men de kommer fra Springer, Elsevier etc – uten kopisperrer.)