EDS eller Primo? Valg av Discoveryverktøy ved NTNU UB

Følgende tekst er sakset fra et innlegg av Rune Brandshaug på «Innsida» for to dager siden:

På BIBSYS-møtet for et par dager siden fikk vi vite at en anbudsrunde for søkesystem (kalt discoveryverktøy) og lenketjener endte med at BIBSYS valgte tilbudet fra Ex Libris, det vil si søkesystemet Primo og lenketjeneren SFX. Etterpå har mange spurt om hvilke konsekvenser det valget har for oss på NTNU. Og bakgrunnen for denne interessen er at vi for noen få måneder siden anskaffet nettopp slike verktøy fra EBSCO.

Det faktum at BIBSYS har valgt et annet verktøy vil ikke føre til endringer i våre planer. Vår avtale med EBSCO omfatter først og fremst innholdsressurser, nemlig alle tidsskrifter og dessuten e-bøker. Men i tillegg har vi anskaffet et utvalg verktøy og datatjenester, for eksempel søkesystemet EDS (EBSCO Discovery Service) og lenketjeneren LinkSource. Vi er i full gang med et prosjekt for å implementere og tilpasse disse verktøyene til vårt behov og våre innholdsressurser. Mandatet for dette prosjekt er å undersøke om disse verktøyene kan fungere godt nok for vår bruk.

Vårt viktigste motiv for å gå denne veien er tanken på at integrasjonen mellom disse verktøyene og andre tjenester fra innholdsleverandøren vil gi en best mulig arbeidsflyt, med et minimalt behov for manuell administrasjon. Hvis dette lykkes, vil vi tilby verktøyene som regulære tjenester i stedet for å benytte verktøy fra BIBSYS. Dette er for så vidt ikke noe spesielt dramatisk, da vi i omtrent 10 år har hatt slike verktøy sammen med Uniportkonsortiet, og ikke benyttet BIBSYS sine tjenester.

Vi forutsetter sjølsagt at det søkeverktøyet vi tilbyr har tilfredsstillende funksjonalitet. Dette gjelder ikke minst god tilgang til e-bøkene og til de trykte ressursene som finnes i BIBSYS. På dette punktet vil ikke en løsning med Primo skille seg noe særlig fra en løsning med EDS. Vi forutsetter også at et søkeverktøy vi tilbyr er godt integrert med våre administrative verktøy for behandling av e-ressurser. På dette punktet forventer vi at EDS gir bedre muligheter enn Primo.

Men samtidig innser vi at den faktiske nytteverdien av et slikt discoveryverktøy ikke skal overvurderes. Mer og mer av «oppdagingen» går gjennom andre sine verktøy, ikke minst Google. Dessuten er det en kjent sak at ingen slike verktøy gir oss full dekning av alle søkekilder. I praksis betyr det at vi fortsatt må fortsette å kjøpe tilgang til utvalgte spesialdatabaser.  (Det er grunn til å merke seg at universitetsbiblioteket i Utrecht har besluttet at de ikke skal anskaffe noe discoveryverktøy, av årsaker som nevnt over). Dette faktum gjør at det trolig er viktigere for oss å ha en optimal lenketjener enn et eget discoveryverktøy. Det er lenketjeneren som gjør at Google Scholar og spesialbasene kan lokalisere våre ressurser. Dette betyr at en nær kobling mellom lenketjener og en leverandør med gode avtaler mot utgivere og databaseleverandører er viktig. Derfor mener vi det er viktig at bruken av en agent (EBSCO) og valg av agent ses tett opp mot tilgang til våre informasjonsressurser.

Altså: Vi fortsetter arbeid med å tilpasse EDS, noe som også andre norske institusjoner gjør, for eksempel universitetene i Stavanger og Agder. Og vi fortsetter arbeidet med å legge til rette for at lenketjeneren LinkSource kan erstatte SFX. Men fortsatt vil brukerne våre se en knapp eller lenke som det står «NTNU» på!

Det er mye mer å si om Discovery, det skal vi komme tilbake til seinere, bl.a. på internseminaret (kollokviet) om søketjenester og discoveryverktøy den 20. mars.

One thought on “EDS eller Primo? Valg av Discoveryverktøy ved NTNU UB

  1. Arthur N. Olsen

    Det interessant å lese om tenkingen når det gjelder Discovery/søkesystemer ved NTNU Universitetsbiblioteket. Jeg synes Rune presenterer en del av de sentrale spørsmål på en klar måte. Ved Universitetsbiblioteket i Agder har vi utforsket bruk av EBSCO Discovery System (EDS) som verktøy for sluttbrukere siden slutten av 2011. Vi har opprettet en lokal prosjektgruppe i forbindelse med konfigurering og evaluering av tjenesten som skal avslutte sitt arbeid i sommer med en sluttrapport.

    Vi har en stor portefølje med databaser fra EBSCO og fikk et gunstig tilbud om å være norsk pilotbruker. En viktig grunn til at vi valgte en prøveperiode med EDS var forsinkelsen som oppstod i forbindelse BIBSYS oppsigelse av avtalen med OCLC. Våre erfaringer har i hovedsak vært positive, på noen emneområder- og medietyper som f.eks. musikk har bruk av EDS gitt betydelig bedre synlighet for våre e-ressurser.

    Nå som BIBSYS har valgt Primo Central og SFX på vegne av fag- og forskningsbibliotekene vil disse produktene være vårt hovedvalg som publikumsverktøy for søking og lenking. I løpet av året vil vi vurdere om vi fortsatt skal benytte EDS som supplement for enkelte formål.

    Det elektroniske innholdet som utgjør størstedelen av vårt mediebudsjett kan nåes via mange ulike veier. Noen av de mest sentrale verktøy er Google Scholar, Scopus og ISI Web of Knowledge. Disse generelle søkeverktøy vil ofte være det beste førstevalget for informasjonssøking med vekt på vitenskapelige artikler. For studenter som har behov for et rikere utvalg av dokumenttyper som også omfatter avisartikler, bøker, noter, DVD-er mv. vil de nye søkeverktøyene som Primo Central trolig være det beste valget.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s