Månedlige arkiver: desember 2013

Discovery ved NTNU i 2014

[Dette er et kort sammendrag av gårsdagens kunngjøring på vårt intranett Innsida].

Ved NTNU UB har vi i 2013 prøvd ut discoveryverktøyet EDS fra EBSCO. Samtidig har BIBSYS lansert Oria, som er bygd på verktøyet Primo fra Ex Libris. Foreløpig mener vi at ingen av disse to er gode nok til at de fullt ut kan erstatte dagens systemer og markedsføres overfor våre brukere som det eneste søkeverktøy mot våre informasjonsressurser. Begge verktøyene har svakheter og mangler med driftsstabilitet, dekning, funksjonalitet mm.

Derfor vil vi inntil videre markedsføre BIBSYS Ask som søkeverktøy både for sluttbrukere og til internt bruk. Dagens nettsider beholdes, mens vi vil erstatte dagens Primo med Oria. Vi ser på dette som en betatjeneste, og som et supplement til BIBSYS Ask og til fagdatabasene.

Etter vår vurdering er EDS ennå ikke godt nok til å settes i produksjon. Brukerundersøkelse har vist at det har god nok dekning og god nok støtte for fulltekstlenking på artikler, men ikke for ebøker. EDS har mangelfull duplikatkontroll, og en uryddig behandling av søkekilder og dokumenttyper. Det er mangler i brukergrensesnitt.

Vi har avtale med EBSCO som agent ut 2014. EDS-prosjektet vårt vil fortsette, med hovedvekt på å få aksept for våre krav til EBSCO om bedret datakvalitet, funksjonalitet og integrasjon med andre produkter. Vi har fremdeles en visjon om å ha en tett integrasjon mellom søkeverktøy, kunnskapsbase og administrative tjenester, og ønsker derfor å fortsatt utfordre EBSCO til å levere oss det integrerte totaltilbudet. I og med at BIBSYS nå anskaffer nytt biblioteksystem, er det sjølsagt også interessant å se om dette kan føre til bedre integrasjon med agentsystemene.

I tillegg vil vi starte opp et prosjekt som går litt mer grunnleggende til verks når det gjelder grunnprinsippene for gjenfinning. Det er ikke alminnelig enighet om at dagens discoveryverktøy er noe særlig mer egnet for dagens forskere og studenter enn de systemene vi hadde før. Vi må også utforske muligheter og utfordringer med åpne data og åpne systemer.

Advertisements

Noe med data

Ifølge termodynamikkens 2. hovedsetning så er det vanskeligere å lage ei ku av en hamburger enn omvendt. (Nicholad Georgescu-Roegen har sagt noe lignende)

Det har hendt, når noen spurte meg om hva jeg jobbet med, at jeg for spøk svarte «noe med data». Nå etter en mannsalder i biblioteket så skulle jeg vel heller si «noe med informasjon» – eller kanskje «noe med kunnskap». Men hvis noen ber meg om å forklare forskjellen mellom data og informasjon, er jeg ikke sikker på at jeg klarer det noe særlig.

pyraJeg kan jo prøve, med utgangspunkt i denne trekanten som vel de fleste har sett, å si at Informasjon er kodet i form av data, og kan brukes for å gi kunnskap – eller noe sånt. Og så har jeg hatt følelsen av at innen biblioteket så arbeider vi mest i midtsjiktet, dvs med informasjon. Det som er «varen» hos oss er bøker, artikler, rapporter, bilder, manuskripter, lyd, levende bilder, noter, kart &c &c. Vi er vant til å kalle alt dette for dokumenter (sjøl om vi for ca 15 år siden prøvde vi oss fram med mer moderne termer som dokumentlignende objekter (grøss) og informasjonsobjekter).

Etter hvert så har vi også blitt vant til at en stadig større del av dokumentene våre manifesterer seg som nettsider, i den forstand at de kan aksesseres vha en nettleser. Men vi betrakter gjerne alt sammen som informasjonsobjekter, og ser for oss at disse objektene er bearbeidet av noen, og så overlates det til oss å formidle dem til våre brukere.

Så det dreier seg altså om informasjon, og vi jobber også mye med informasjonssøking og informasjonsformidling (men pussig nok lite med informasjonsteori og informatikk). Når vi finner og formidler informasjon, er det nesten alltid i form av dokumenter, som på en måte er ferdig innpakket informasjon.

Taktskifte: Data

Vi (altså fremdeles i bibliotekene) har vel på en måte vært forskånet for – eller hevet oss over – det nederste datalaget. Men sannelig har det kommet sigende innover oss, i form av

Metadata, Rådata, Big data, Paradata (ja jøss), Linked data, Åpne data &c&c

Metadata var greit nok, det var jo bare et nytt navn på katalogkortet. Men det har skjedd mer, delvis på grunn av at nettet har gitt oss mulighet for å publisere halvfabrikata, rådata, fragmenter, dynamiske dokumenter og lignende. Nettet har vært den tekniske plattformen, og har også etter hvert gitt arena for en delingskultur. Det var kanskje ikke forskerne som var først ute med å gripe tak i nye teknologier og nye kulturer, men de er på full fart!

Forskningspublikasjonen blir noe mye mer enn et dokument, den kan være dynamisk, distribuert og fragmentert, og vi øyner en ny paradigme for bruk og gjenbruk av forskningsresultater, nemlig tilgang til disse fragmentene («assets»), blant annet selve datasettene (rådata).

Rådata er data som ikke er bearbeidet, dvs de kan bearbeides på forskjellige måter, i henhold til forskjellige problemstillinger, forskjellige metoder og forskjellige verktøy. Når rådata bearbeides så mister de som regel denne egenskapen: å kunne brukes til forskjellige ting. (Dette gjelder jo ikke bare data, men alle former for råvarer). Vi kan bruke en ny trekant for å illustrere dette:

Ett motiv for å ha bruk for rådata beskriver Pål Hermod Lykkja som «reproduksjonskrisa», nemlig mangelfull verifikasjon av forskningsresultater, et problem som kanskje er alvorligere enn vi aner. Reproduksjon vil ofte bety å gå løs på samme hypotese og samme datasett med andre metoder. Et annet bruksområde kan være å angripe nye problemstillinger og hypoteser ut fra et eksisterende datasett, kanskje innen et annet fagområde.

Har biblioteket en rolle?

Vi har til en viss grad fått verktøy (feks dataskyer og nettverk), kulturer (ref web 2.0) og lisenser (feks Open Data Commons) for å publisere data.

Men vi har kanskje ikke nødvendige forretningsmodeller og paradigmer på plass hos forskere og institusjoner, sjøl om det finnes entusiaster og foregangsinstitusjoner.

Og – det som er hovedpoenget med dette innlegget: Bibliotekene er bare så vidt i ferd med å oppdage hva som foregår. Hvis vi ikke er forutseende, kan det hende at vi blir mindre relevante for formidling av forskningsresultater.

For øvrig gjelder mesteparten av det som er sagt over for mye annen informasjonsformidling enn det som angår forskning. Ta for eksempel Wikipedia, som vi tradisjonelt var istand til å nyttiggjøre oss i form av tradisjonelle leksikonartikler, men hvor vi nå kan gripe tak i «råere assets» vha linked data, Wikimedia Commons, Wikidata etc. Men mer om det en annen gang kanskje.

Bibliotekene må finne ut hva dette datastyret egentlig dreier seg om. Vi må skifte fokus mer over på datalaget, vi må sette oss inn i datamodellering, og kanskje kommer vi i nærkontakt med informasjonsteorien også? Kanskje har vi en rolle når det gjelder forvaltning (f.eks. lagring og katalogisering) av data? Kanskje har vi en rolle innenfor formidling som ikke er isolert til midtsjiktet i pyramiden? Jeg tror ikke vi skal stole på at de andre vil tale vår sak når rollelista skal settes opp.

Kua og hamburgeren

Du har sikkert skjønt poenget med innledningen: At kua er rådata, og at når vi først har laget hamburgere av den, så kan den ikke brukes til andre ting.

Lenker

Abelard and Héloise: Why Data and Publications Belong Together.
Eefke Smit, D-Lib Magazine, January/February 2011, Volume 17, Number 1/2 http://dx.doi.org/10.1045/january2011-smit

The Entropy Law and the Economic Process in Retrospect.
Nicholas Georgescu-Roegen, Eastern Economic Journal, 1986, vol. 12, issue 1, pages 3-25

Termodynamikkens 2. hovedsetning. http://en.wikipedia.org/wiki/Second_law_of_thermodynamics

The Information.
James Gleick. 2011.
http://en.wikipedia.org/wiki/The_Information:_A_History,_a_Theory,_a_Flood

Open Data Commons
http://opendatacommons.org/

[Reproduksjonskrisa].
Pål Magnus Lykkja
http://www.nb.no/cgi-bin/wa?A2=ind1309&L=BIBLIOTEKNORGE&P=106765