Noe med data

Ifølge termodynamikkens 2. hovedsetning så er det vanskeligere å lage ei ku av en hamburger enn omvendt. (Nicholad Georgescu-Roegen har sagt noe lignende)

Det har hendt, når noen spurte meg om hva jeg jobbet med, at jeg for spøk svarte «noe med data». Nå etter en mannsalder i biblioteket så skulle jeg vel heller si «noe med informasjon» – eller kanskje «noe med kunnskap». Men hvis noen ber meg om å forklare forskjellen mellom data og informasjon, er jeg ikke sikker på at jeg klarer det noe særlig.

pyraJeg kan jo prøve, med utgangspunkt i denne trekanten som vel de fleste har sett, å si at Informasjon er kodet i form av data, og kan brukes for å gi kunnskap – eller noe sånt. Og så har jeg hatt følelsen av at innen biblioteket så arbeider vi mest i midtsjiktet, dvs med informasjon. Det som er «varen» hos oss er bøker, artikler, rapporter, bilder, manuskripter, lyd, levende bilder, noter, kart &c &c. Vi er vant til å kalle alt dette for dokumenter (sjøl om vi for ca 15 år siden prøvde vi oss fram med mer moderne termer som dokumentlignende objekter (grøss) og informasjonsobjekter).

Etter hvert så har vi også blitt vant til at en stadig større del av dokumentene våre manifesterer seg som nettsider, i den forstand at de kan aksesseres vha en nettleser. Men vi betrakter gjerne alt sammen som informasjonsobjekter, og ser for oss at disse objektene er bearbeidet av noen, og så overlates det til oss å formidle dem til våre brukere.

Så det dreier seg altså om informasjon, og vi jobber også mye med informasjonssøking og informasjonsformidling (men pussig nok lite med informasjonsteori og informatikk). Når vi finner og formidler informasjon, er det nesten alltid i form av dokumenter, som på en måte er ferdig innpakket informasjon.

Taktskifte: Data

Vi (altså fremdeles i bibliotekene) har vel på en måte vært forskånet for – eller hevet oss over – det nederste datalaget. Men sannelig har det kommet sigende innover oss, i form av

Metadata, Rådata, Big data, Paradata (ja jøss), Linked data, Åpne data &c&c

Metadata var greit nok, det var jo bare et nytt navn på katalogkortet. Men det har skjedd mer, delvis på grunn av at nettet har gitt oss mulighet for å publisere halvfabrikata, rådata, fragmenter, dynamiske dokumenter og lignende. Nettet har vært den tekniske plattformen, og har også etter hvert gitt arena for en delingskultur. Det var kanskje ikke forskerne som var først ute med å gripe tak i nye teknologier og nye kulturer, men de er på full fart!

Forskningspublikasjonen blir noe mye mer enn et dokument, den kan være dynamisk, distribuert og fragmentert, og vi øyner en ny paradigme for bruk og gjenbruk av forskningsresultater, nemlig tilgang til disse fragmentene («assets»), blant annet selve datasettene (rådata).

Rådata er data som ikke er bearbeidet, dvs de kan bearbeides på forskjellige måter, i henhold til forskjellige problemstillinger, forskjellige metoder og forskjellige verktøy. Når rådata bearbeides så mister de som regel denne egenskapen: å kunne brukes til forskjellige ting. (Dette gjelder jo ikke bare data, men alle former for råvarer). Vi kan bruke en ny trekant for å illustrere dette:

Ett motiv for å ha bruk for rådata beskriver Pål Hermod Lykkja som «reproduksjonskrisa», nemlig mangelfull verifikasjon av forskningsresultater, et problem som kanskje er alvorligere enn vi aner. Reproduksjon vil ofte bety å gå løs på samme hypotese og samme datasett med andre metoder. Et annet bruksområde kan være å angripe nye problemstillinger og hypoteser ut fra et eksisterende datasett, kanskje innen et annet fagområde.

Har biblioteket en rolle?

Vi har til en viss grad fått verktøy (feks dataskyer og nettverk), kulturer (ref web 2.0) og lisenser (feks Open Data Commons) for å publisere data.

Men vi har kanskje ikke nødvendige forretningsmodeller og paradigmer på plass hos forskere og institusjoner, sjøl om det finnes entusiaster og foregangsinstitusjoner.

Og – det som er hovedpoenget med dette innlegget: Bibliotekene er bare så vidt i ferd med å oppdage hva som foregår. Hvis vi ikke er forutseende, kan det hende at vi blir mindre relevante for formidling av forskningsresultater.

For øvrig gjelder mesteparten av det som er sagt over for mye annen informasjonsformidling enn det som angår forskning. Ta for eksempel Wikipedia, som vi tradisjonelt var istand til å nyttiggjøre oss i form av tradisjonelle leksikonartikler, men hvor vi nå kan gripe tak i «råere assets» vha linked data, Wikimedia Commons, Wikidata etc. Men mer om det en annen gang kanskje.

Bibliotekene må finne ut hva dette datastyret egentlig dreier seg om. Vi må skifte fokus mer over på datalaget, vi må sette oss inn i datamodellering, og kanskje kommer vi i nærkontakt med informasjonsteorien også? Kanskje har vi en rolle når det gjelder forvaltning (f.eks. lagring og katalogisering) av data? Kanskje har vi en rolle innenfor formidling som ikke er isolert til midtsjiktet i pyramiden? Jeg tror ikke vi skal stole på at de andre vil tale vår sak når rollelista skal settes opp.

Kua og hamburgeren

Du har sikkert skjønt poenget med innledningen: At kua er rådata, og at når vi først har laget hamburgere av den, så kan den ikke brukes til andre ting.

Lenker

Abelard and Héloise: Why Data and Publications Belong Together.
Eefke Smit, D-Lib Magazine, January/February 2011, Volume 17, Number 1/2 http://dx.doi.org/10.1045/january2011-smit

The Entropy Law and the Economic Process in Retrospect.
Nicholas Georgescu-Roegen, Eastern Economic Journal, 1986, vol. 12, issue 1, pages 3-25

Termodynamikkens 2. hovedsetning. http://en.wikipedia.org/wiki/Second_law_of_thermodynamics

The Information.
James Gleick. 2011.
http://en.wikipedia.org/wiki/The_Information:_A_History,_a_Theory,_a_Flood

Open Data Commons
http://opendatacommons.org/

[Reproduksjonskrisa].
Pål Magnus Lykkja
http://www.nb.no/cgi-bin/wa?A2=ind1309&L=BIBLIOTEKNORGE&P=106765

2 thoughts on “Noe med data

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s