Stikkordarkiv: Åpen publisering

Elsevier tjente 768 millioner pund i 2011

og omsetningen var 2058 millioner pund. Disse tallene står å lese på side 9 i Reed Elsevier Annual reports and Financial Statements 2011.

Nå skal jeg glatt innrømme at regnskaper er ikke noe jeg kan å lese. Så uten hjelp hadde jeg aldri funne fram til disse tallene. Det var Mike Taylors innlegg  Opinion: Academic Publishing Is Broken i TheScientist i går som fikk meg til å bla opp regnskapstallene. Du trenger ikke lese årsmeldinga hvis du ikke orker. Men du må gjerne lese Mike Taylors meningsytring. Jeg kjenner han fra andre sammenhenger (Z39.50 og slikt) som en svært klartenkt og talefør kar.

Vi har jo hørt det før: Skattepengene våre finansierer forskningen (f.eks. ved NTNU). Så gir vi (NTNU) resultatene gratis til Elsevier (og andre), og så kjøper vi resultatene tilbake for store summer. Slik at de som er så heldige å være primærbruker ved vårt bibliotek får tilgang til disse resultatene (på en måte), mens resten av skattebetalerne (dvs nesten alle sammen) er utestengt.

I 2011 brukte NTNU UB 16 millioner kroner på Elsevier – det utgjør en tredel av et litteraturbudsjett på 48 millioner (runde tall). Nå skal jeg ikke drive mer tallmagi her, men henviser altså til Mike Taylors artikkel. Han beskriver tingenes sørgelige tilstand på en enkel måte uten å overdramatisere ordbruken. Han gir også noen forklaringer på hvorfor denne forretningsmodellen fortsatt lever, f.eks.

«Second, academics tend to be conservative. So when publishers say that the current system works and there’s no need to change it, academics are, surprisingly, all too ready to accept that claim.  Senior researchers can become too comfortable to rock the boat; their juniors can feel too insecure to do it.»

Les mer. Og som noen sa på Twitter: Bruk gulpenna!

Om velting av hellige kyr

Fra TV2s nettsider i dag: «Bibliotekdirektør Taxt usikker på hvor hun skal finne penger til å kjøpe nødvendig faglitteratur – – – Markedet for vitenskapelige tidsskrifter er unikt, ettersom etterspørselen ikke påvirkes av pris – – – Forskningsministeren ønsker ikke å kommentere saken»Rådyre tidsskrifter kveler økonomien til universiteter og høyskoler )

Vi har hørt det før. I mange år. Og lurer etter hvert på om vi ikke er flinke nok til å skjøtte kunderollen i dette markedet. Tja, det er kanskje grunn til å finslipe våre verktøy, f.eks. til kost-nytte-vurderinger. Er det f.eks. sikkert at Thomson Reuters’ Impact Factor (IF) er en god måleenhet? Dette er blant spørsmålene Björn Brembs stiller i blogginnlegget Do you really want to publish in a high-retraction journal?

Han spør bl.a. «If your livelihood depends on this Science/Nature paper, doesn’t the pressure increase to maybe forget this one crucial control experiment, or leave out some data points that don’t quite make the story look so nice?»

Og han viser med regresjonsanalyse at måleenheten IF ikke er veldig egnet til å forutsi etterspørselen av en gitt artikkel (antall siteringer), men bedre til å forutsi omfanget av tilbaketrekkinger av artikler fra et gitt tidssskrift!

Eller sagt med litt andre ord og litt spissere: Å publisere i et tidsskrift med høy IF er så ettertraktet at man fristes til å renonsere litt her og der for å nå fram. Samtidig som IF er et tvilsomt kvalitetsmål (noe Brembs begrunner på forskjellige måter).

Se også:

http://retractionwatch.wordpress.com/ (mer om tilbaketrekkingsfenomenet.)
http://www.slideshare.net/brembs/whats-wrong-with-scholarly-publishing-today-ii (mer fra Björn Brembs)

300px-Cow_lying_on_side.jpg (300×163)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0b/Cow_lying_on_side.jpg/300px-Cow_lying_on_side.jpg

En annen som stiller grunnleggende spørsmål om mekanismene for vitenskapelig publisering er Herbert van de Sompel fra Los Alamos National Laboratory (kanskje mest kjent som oppfinneren av OpenURL og SFX). I en presentasjon på SWIB11 (Semantic Web in Bibliotheken) i Hamburg for en måned siden tok han et oppgjør med disse mekanismene: Tipping the Sacred Cow: Thinking Beyond the Journal System

Han mener at det er nokså drastiske endringer som må til, bl.a. må hellige kyr veltes. Hans presentasjon anbefales. Den omfatter mange sider ved publiseringsvirksomheten, som f.eks. alternative måter for vurdering og arkivering.

Altså:

Vi kommer ingen vei med å bli enda flinkere og tøffere som kunder i dagens marked. Vi må ha ett nytt opplegg for publisering. Det må være bygd på åpen publisering. Hellige kyr må veltes.  Og vi – det er vel bibliotekene og forskerne i fellesskap det?