Stikkordarkiv: åpne data

Aktuelt på BIBLIOTEKNORGE akkurat nå

Jeg går ut fra at de aller fleste i bibliotek-Norge skjønner at det ikke er feil preposisjonbruk i overskrifta, men at det dreier seg om epostlista BIBLIOTEKNORGE@WWW.NB.NO .

Nå har min interesse for temaene på denne lista gått litt opp og ned, og på et tidspunkt ble det til at jeg meldte meg ut. Årsaken var nok at det ble litt for mye navlebeskuende stoff blandet med standard referansespørsmål. Men jeg kunne jo ikke helt slippe taket i informasjonskilden, så derfor tok jeg et tips om å følge med på RSS-strømmen fra listearkivet. Det anbefales til alle som synes RSS er lurt, og strømmen finner du her: http://www.nb.no/cgi-bin/wa?RSS&L=BIBLIOTEKNORGE&v=1.0 . En medvirkende årsak var også at jeg begynte å bli lei av en epostkassse som mer og mer besto av uinteressante saker.

I dag er det flere interessante saker som foregår der. Så dette er en oppfording til å følge med, f.eks. på disse temaene

46 av nasjonalbiblioteka i Europa røysta for Creative Commons lisens til katalogane sine!

Ja ikke nok med det, de går for lisenstypen CC0, som vil gjøre dataene (som her vel kan leses som «metadataene») helt åpne for bruk og gjenbruk. Om denne graden av åpenhet er noe «vi» liker er ikke så sikkert. Innlegget sto for to dager siden, det vil sikkert komme flere synspunkter. Om ikke, så finner du fine lenker videre til CENL.

Hvor mange bibliotekansatte har testet e-bøker?

Her er det satt igang en rundspørring. Det interessante er å se hvor fort og lett det er å sette igang noe slikt og få inn mange svar. Resultatet så langt er at tre fjerdedeler har gjort det. Men hva er det de har gjort? Jeg lurer veldig på om alle sammen har den samme oppfatningen av hva det betyr å teste. Jeg tipper at det for mange betyr «å ta i et lesebrett og lese noen sider i ei bok». Jeg tviler på at det er noe særlig mange som har gjort noen egentlig testing. Og det er kanskje heller ikke mange som har lest noe særlig mye. Egentlig tviler jeg vel på at særlig mange har holdt på så lenge at de har fått noen reell opplevelse av eboklesing.

En annen usikkerhet er jo faktisk betydningen av ordet e-bok her. Hos oss i fagbibliotekene betyr jo det gjerne fagbøker som formidles av de store leverandørene som Ebrary, Ebscohost, Springer etc, og som ikke er beregnet på å leses på lesebrett eller lignende.

Men jeg er spent på fortsettelsen. Det skal bli interessant å se om det snart kommer en ny bearbeiding hvor de forskjellige spørsmålene i undersøkelsen korreleres. Er det kanskje mer vanlig å svare ja blant folkebibliotekansatte?

E-böcker på bibliotek blir kostsamt

Dette er et av flere innlegg som omhandler det som av mange oppfattes som et være-eller-ikke-være-spørsmål for bibliotekene: Hvordan kan vi låne ut ebøker? Dette kommer fra en svensk utredning, men vi finner f.eks. også fra Danmark: «Digitale udlån smadrer bibliotekers økonomi». Min personlige følelse for denne saken er naiv: Hvis jeg kan låne ei ebok på biblioteket gratis og uten ventetid og uten å gå dit, så vil jeg slutte å kjøpe ebøker. Spørsmålet er om hvilke av disse forutsetningene jeg kan fire på. For jeg kan jo ikke tro at det vil bli mulig å oppfylle alle.

Eller? Følg med på BIBLIOTEKNORGE!

Advertisements

radatana

UB har sammen med BIBSYS gjennomført prosjektet Rådata nå. Det håndfaste resultatet finnes på http://data.bibsys.no/data, der f.eks. Henrik Ibsen brukes som eksempel. Her er han kodet vha RDF:

Og hva står det så her? Jo, at Henrik Ibsen også er kjent under navnene Henrikku Ipusen, Henrik Johan Ibsen og Yibusheng (ytterligere 15 varianter er utelatt av plasshensyn). Videre står det at han levde fra 1828 til 1906. Det står at i BIBSYS autoritetsregister har han ID nr x90061718, og at du kan finne han i DBpedia (og dermed videre i Wikipedia), VIAF og Deutsche Nationalbibliothek. Og det står at den naturlige navneformen er «Henrik Ibsen», mens i BIBSYS brukes formen «Ibsen, Henrik».

Alt dette og mere til finner du ved å slå opp identifikatoren
http://data.bibsys.no/data/notrbib/authorityentry/x90061718.

Det fine med Linked data (i kombinasjon med RDF, URI, foaf, owl, skos, dc og radatana) er at dette kan forstås ikke bare av deg, men langt på vei også av en datamaskin.

Rurik Greenall har vært prosjektleder for Rådata nå. Han fant ut at ordet radatana betyr «gråtende» eller noe lignende på marathi. Likevel tok vi det i bruk som navn på det spesielle vokabularet som brukes for Rådata nå.

Se også hva Rurik skriver i sin blogg: BIBSYS personal name linked open data published

Dataene er altså fritt og åpent tilgjengelig. Bare bruk dem!