Stikkordarkiv: BIBSYS

Om å søke etter bøker (f.eks. Ulysses)

Det er snart sommerferie for de fleste. Ferielektyren må sikres, og derfor kommer her noen forskjellige steder på nettet du kan søke etter bøker. Det er noen tradisjonelle kataloger her, men også steder som du ikke egentlig tenker på i forbindelse med boksøking. Hensikten med dette innlegget er å vise fram noen forskjellige. Noen av dem er kanskje minst like hensiktsmessige som BIBSYS Ask. Men det er jo sjølsagt avhengig av hva du er på jakt etter: Å låne ei bestemt bok, å kjøpe ei bestemt bok, å finne ut noe om ei bok, å finne noe å lese osv. Søkekildene som kommer her har forskjellige styrker og svakheter.

Her har jeg gått ut fra at du er på jakt etter Ulysses av James Joyce. Det er nokså store sjanser for at den har du ikke lest 😉

Facebook

Jada, Facebook har innebygd søking! «Søk etter personer, steder og ting» står det. Bøker er vel ting? Du kan f.eks. like eller dele på Facebook-maner. Eller følge lenker videre.

Worldcat app i Facebook

Skriv «ulysses» i søkefeltet på appen. Se spesielt etter lenka «Related people and topics». Her er det linked data ute og går!

Google

Husk å bruke engelskspråklig Google. Sjekk høyrespalten for info gravd fram av Google via linked data, ikke tradisjonell søking. Se Viktig nyhet fra Google: GKG.

Amazon

Her får du bl.a. gratis ebok. Det viser seg å være Gutenberg-utgaven. Dvs fra Project Gutenberg, ikke trykt av Gutenberg 😉

BIBSYS

Dette er Ask2.

Biblioteksøk

Denne søketjenesten fra NB er kanskje ikke så godt kjent?

YouTube

Innimellom alt det andre fins relevante videoer. F.eks. hvorfor Ulysses er favorittboka til Stephen Fry.

Google Books

Kelkoo

Denne hadde du kanskje ikke ventet å finne her!

Adlibris

Nordens største (og beste?) bokhandel.

WikipediA

Joda, det går an å komme til BIBSYS-katalogen også herfra. Men noe kronglet. Du må finne en ISBN.

LibraryThing

Pinterest

Ikke det stedet en leter etter bøker? Jo så absolutt!

Trondheim folkebibliotek

Nytt nettsted for TFB.

ManyBooks.net

Gratis og frie ebøker.

SFX

Dette er en tilsnikelse. Jeg mekka ei lenke, fordi jeg fant ikke noen søkeskjerm.

OCLC WorldCat Local

Dette kan kanskje bli det nye søkeverktøyet vårt. Hvis BIBSYS og OCLC blir enige da. Denne lenka viser til denne tjenesten ved UC Berkeley. Du må klikke på «Enter as guest» når du blir spurt om å logge på.

Andre

Har jeg glemt noen viktige? Si gjerne fra i en kommentar her!

Merk at flere av søkekildene over benytter tjenesten «Find in a library» fra OCLC. Den vil av og til bringe deg til lån eller bestilling i BIBSYS. Du må befinne deg på en nettadresse som OCLC assosierer med BIBSYS (f.eks. på NTNU), og hvis du skal gå rett på boka, så kreves det at den har ISBN. Tror jeg.

Og hermed ønskes en god sommer

Verden har forandret seg, BIBSYS

De fleste i BIBSYS-land vet hva blåskjermen er (den verktøypakken som mange biblioteksansatte bruker daglig til innkjøp, katalogisering, utlån osv.). Og vi hører at det er noen som skjelver litt i buksene med tanke på å miste dette velkjente verktøyet til fordel for noe nytt og annerledes (det som OCLC kaller WMS).

Men. Kanskje burde vi skjelve mer av tanken på at endringene heller kan bli for små enn for store. For verden har forandret seg siden blåskjermen kom i 1989.

  • Internett har kommet og revolusjonert det meste, ikke minst «vår verden» (bibliotekenes)
  • Nesten alt vi kjøper er i digital form, og utviklingen vil fortsette
  • Internett versjon 2 (også kalt 2.0) har forandret mange av oss i retning av at vi vil delta og dele

Har vi tatt dette inn over oss? Eller tror vi at dette bare er noe som krever mindre tilpasninger i de verktøyene vi bruker? Vi kan være redd for at man tenker å bruke de nærmeste par årene til å konvertere MARC-data og blåskjerm-funksjonalitet på en mest mulig trofast måte til den nye plattformen, mens først etter 2013 skal vi gå løs på integrasjon av våre (NTNU UBs) tjenester og verktøy med de andre verktøyene ved NTNU (innkjøp, LMS, publisering etc) og med andre brukerarenaer (andre enn bibliotekkatalogen) som f.eks. intranett for studenter og ansatte, sosiale nettverk og andre.

I morgen skal BIBSYS og OCLC i felleskap fortelle om livet etter 2013. Jeg håper de tar høyde for at verden er nokså mye forandret etter 10 år av det nye årtusenet.

Og. Dette er ikke bare adressert til BIBSYS, men minst like mye til oss sjøl. Vi må også innad på UB ta de helt overordnede vurderingene av hva vi vil bruke neste generasjons biblioteksystem til.

Nettskala du liksom

Vi som jobber i BIBSYS-bibliotek har sikkert lagt merke til det nyeste moteordet «Web scale». Delvis fordi vi har hørt at BIBSYS blåskjerm skal skiftes ut med noe som heter OCLC Web Scale Management Services, og delvis fordi noen av oss er involvert i vurdering av neste generasjons søkeportaler (Primo, Summon etc), som gjerne kaller seg sjøl eller blir kalt Web Scale Discovery Systems.

Men hva betyr egentlig Web Scale?

Ja nå har jeg lett uten å finne en definisjon som virker sånn noenlunde omforent. Ja knapt nok noen definisjon i det hele tatt. Ikke i wikipedia for eksempel. Sjøl den renommerte rapporten ALA Technology Library Report on Web Scale Discovery Services lar være å definere begrepet. Håvard Kolle Riis omtaler rapporten i UBtinget, og forelår den norske oversettelsen nettskala. Ja, gjerne. Men hva betyr det?

Søk på web scale eller web-scale eller webscale i Google gir mange treff, men fører ikke til noen autorativ definisjon, og avslører at de som bruker begrepet har noe forskjellige oppfatninger. Ordet scale har noe med størrelse å gjøre og ordet web har jo sjølsagt med nettet å gjøre. Noen ganger er vekten lagt på at det er noe i stor skala (nettet er jo stort), mens andre ganger er vekten lagt på at det dreier seg om nett-tjenester (cloud computing, web services) i motsetning til noe du må installere og drifte sjøl. Noen legger fokus på selve skaleringen, gjerne i sammenhenger som har med semantisk web å gjøre. Og akkurat det siste utgangspunktet synes jeg kanskje er mest meningsfylt: når jeg hører snakk om web scale så tenker jeg uvilkårlig på linked data. Men det er visst feil.

I den spesielle sammensetningen Web Scale Discovery Systems er riktig nok meningen nokså omforent: Det dreier seg om en søkeportal som tilbys på nettet, og som baserer søkingen på metadata som er høstet inn til en felles indeks.

Jeg tipper OCLC skal ha mye av æren / skylda for begrepet. Det er alltid interessant å lese hva Lorcan Dempsey skriver. Han omtaler begrepet Web Scale i et 4 år gammelt blogginnlegg : Web scale.

Men jeg kan ikke fri meg fra at dette er ennå et eksempel på keiserens nye klær eller noe sånt.

radatana

UB har sammen med BIBSYS gjennomført prosjektet Rådata nå. Det håndfaste resultatet finnes på http://data.bibsys.no/data, der f.eks. Henrik Ibsen brukes som eksempel. Her er han kodet vha RDF:

Og hva står det så her? Jo, at Henrik Ibsen også er kjent under navnene Henrikku Ipusen, Henrik Johan Ibsen og Yibusheng (ytterligere 15 varianter er utelatt av plasshensyn). Videre står det at han levde fra 1828 til 1906. Det står at i BIBSYS autoritetsregister har han ID nr x90061718, og at du kan finne han i DBpedia (og dermed videre i Wikipedia), VIAF og Deutsche Nationalbibliothek. Og det står at den naturlige navneformen er «Henrik Ibsen», mens i BIBSYS brukes formen «Ibsen, Henrik».

Alt dette og mere til finner du ved å slå opp identifikatoren
http://data.bibsys.no/data/notrbib/authorityentry/x90061718.

Det fine med Linked data (i kombinasjon med RDF, URI, foaf, owl, skos, dc og radatana) er at dette kan forstås ikke bare av deg, men langt på vei også av en datamaskin.

Rurik Greenall har vært prosjektleder for Rådata nå. Han fant ut at ordet radatana betyr «gråtende» eller noe lignende på marathi. Likevel tok vi det i bruk som navn på det spesielle vokabularet som brukes for Rådata nå.

Se også hva Rurik skriver i sin blogg: BIBSYS personal name linked open data published

Dataene er altså fritt og åpent tilgjengelig. Bare bruk dem!