Stikkordarkiv: Bokskya

Om lesemaskiner før og nå

Det er en evighet siden jeg begynte med lesebrett, minst 3 år. Da var det skjermteknologien som ei tid var det store diskusjonstemaet, og nesten alle var enige om at e-ink er mye bedre enn en vanlig led-skjerm, for den er så mye mer behagelig å lese. Jeg har prøvd begge sortene, og synes det er omtrent hipp som happ. Det er andre egenskaper som teller mer for meg, og den viktigste er faktisk at apparatet er behagelig å holde og å håndtere. Mine to brett er like store, men Kindlen er mye mer behagelig å håndtere enn Galaxyen. Så jeg foretrekker den. At det ikke er like lett å administrere dem er en annen sak som ikke er tema idag. Hvor mange e-bøker har jeg plass til? Aner ikke, men går ut fra at kapasiteten på begge er mye større enn det jeg har bruk for.

For noen dager sida ble den norske bokskya introdusert, og det kom mange negative kommentarer (også fra meg). Det verste var nesten at de hadde glemt å si fra at (1) Bokskya er ikke noen bokhandel (2) Det er ikke nødvendig å vite noe om bokskya og webapps i det hele tatt for å kjøpe i de norske ebokhandlene. Sjøl kjøpte jeg ei bok med en gang de åpnet på mandag, men den er ennå ikke på plass i Galaxy-skya mi 😦 . Jeg må nok heller til amazon igjen en tur snart. Jeg gjorde den tabben å kjøpe The Information av James Gleick i vanlig innbundet utgave. Boka er fin, men stor – og veier nesten 1 kilo. Og ettersom jeg må ha den med meg overalt, blir jeg nødt til å kjøpe et eksemplar til, nemlig kindle-utgaven. OK, la meg like så godt gjøre det med en gang. [1 min og 27 sek seinere] Jess, da er boka klar til lesing på min Galaxy Tab. Det kostet meg USD 11.99.

I gamle dager var alt som kjent mye enklere. Det gjelder sjølsagt også lesebrettene. Bl.a. var det ikke nødvendig å drasse rundt med mange gigabyte hele tida (ja det fantes jo heller  ikke så mange av den sorten da).

Et av de fineste lesebrettene fra før i tida finnes ved biblioteket i Strahov-klosteret i Praha. Det har mye av den samme funksjonaliteten som min Kindle: Det har plass til flere bøker samtidig, og det husker hvor langt du var kommet i de enkelte, det krever lys i rommet, det er ikke nødvendig å lade det hver dag. (Det finnes jo også enkelte ulemper).

Dette er altså et leseapparat, kalt Bücherrad. Oppfinneren skal visstnok være Agostini Ramelli (1588). Det skal finnes et slikt bokhjul også i Herzog August Bibliothek, Wolfenbüttel. Dette er sikkert inspirasjonen til Neal Stephenson, som i The Confusion lar Gottfried Wilhelm Leibniz beskrive en slik Bücherrad. Den samme Leibniz har her en storartet gjennomgang av det teoretiske grunnlaget for mekanisering av katalogisering og klassifikasjon.

Dermed har jeg ennå en gang laget meg en unnskyldning for å anbefale forfatteren Neal Stephenson som helgelektyre. Og som vanlig er det topp relevant for denne bloggens tema. God helg!

Foto: (1) @OleHusby (2) @toremor | Creative Commons Attribution 2.0 Generic (CC BY 2.0)

Advertisements

Om avDRMifisering av ebøker

Hensikten med dette innlegget er ikke å oppfordre til ulovlig eller uetisk virksomhet, men å diskutere og stille noen spørsmål angående fjerning av DRM for e-bøker. Det er helt klart aktualisert av dagens situasjon, der norske e-bøker selges via et par plattformer (bokskya.no og emviem.com) og stort sett i epub-format med ADE DRM. Samtidig sitter jeg med en Amazon Kindle, som er det apparatet jeg ellers bruker for å lese e-bøker, men som altså ikke kan brukes til de norske bøkene.

Enn om jeg nå avDRMifiserer de norske bøkene jeg kjøper, slik at jeg kan bruke min Kindle?

For det er mulig i praksis. Det enkleste er kanskje å bruke programmet Calibre, sammen med spesielle plugins for fjerning av forskjellige DRM-varianter, deriblant ADE (Adobe Digital Editions) som er aktuelt her. Det er lett å finne beskrivelse av framgangsmåten på nettet.

Det ville helt klart være både ulovlig og uetisk hvis jeg gjorde dette og så spredde den åpne fila utover.

Hvis jeg derimot gjør dette bare for sjøl å kunne lese boka på min Kindle, har jeg ingen problemer med det etiske. Spørsmålet er om det er ulovlig, dvs strider mot Åndsverkloven. Den ble endret i 2005 med nye paragrafer som omhandler «tekniske beskyttelsessystemer», dvs DRM. Den gang var det i stor grad kopibekyttelse av musikk det dreide seg om, men ordlyden gjør at loven også angår e-bøker.

Den nye § 53a starter med:

«Det er forbudt å omgå effektive tekniske beskyttelsessystemer som rettighetshaver eller den han har gitt samtykke benytter for å kontrollere eksemplarfremstilling eller tilgjengeliggjøring for allmennheten av et vernet verk.»

og lenger nede

«Bestemmelsen i første ledd skal heller ikke være til hinder for privat brukers tilegnelse av lovlig anskaffet verk på det som i alminnelighet oppfattes som relevant avspillingsutstyr.»

Den nye § 53c omtaler verktøy for DRM-fjerning:

«Omsetning av, eller besittelse i ervervsøyemed av et hvilket som helst middel hvis eneste formål er å gjøre det lettere ulovlig å fjerne eller omgå tekniske innretninger til beskyttelse av et datamaskinprogram, er forbudt.»

Som legmann vil jeg tolke dette til å bety at jeg kan avDRMifisere «til eget bruk». Og for sikkerhets skyld: i såfall vil jeg hverken omsette eller besitte i ervervsøyemed det middelet jeg bruker (nødvendige Calibre-plugins er  fritt tilgjengelig).

Det finnes fagfolk som ikke er helt enig med meg. Det er sant nok noen begreper i lovteksten som ikke er helt kurante, f.eks. «effektive tekniske beskyttelsessystemer» og «relevant avspillingsutstyr». Men det finnes ingen rettspraksis å vise til, og i det hele tatt vil jeg neppe føle meg særlig forbrytersk hvis jeg skulle finne på å følge oppskrifta. Jeg synes også jeg finner litt støtte i Wikipedia.

Tett skydekke

Skydekkemetaforen tvinger seg fram enda en gang. I dag er den norske Bokskya åpnet, etter ei lang ventetid. De positive kommenterene er så langt nokså fraværende. At ikke alt virker som det skal fra dag 1 er kanskje ikke det som folk er mest opptatt av, men heller det som vi har nevnt før, nemlig at dette virker nokså ugjennomtrengelig. For å sitere en kommentar: Hva er greia liksom?

Jeg anbefaler folk å prøve sjøl! Det kan tenkes at du vil synes dette er bra nok, eller i det minste interessant. I anledning dagen er det en knapp i høyrespalten her. Noen få ting å være obs på:

  1. Bokskya er ikke en bokhandel, dvs du må sjøl finne fram til en bokhandel du liker. Det står ei liste over 9 stykker på bokskya.no
  2. For å handle fra en av bokhandlene, må du ha en konto der.
  3. Du kan handle fra bokhandelen og laste ned eboka til din PC (og videre til et lesebrett) uten å tenke noe mer på hva bokskya er.
  4. Bokskya gir deg i tillegg muligheten til å lese de kjøpte ebøkene vha av såkalte apps (for iPhone, iPad, Android) både når du er koplet på nettet og etterpå.
  5. For å få til dette, må du ha konto også hos bokskya.no!
  6. Og dessuten må du fortelle den aktuelle bokhandelen at bøkene du kjøper også skal legges til bokskya di
  7. Og forresten: Hvis du er så heldig å ha en Kindle så er det et hinder eller to …
  8. Hvis du skal handle i alle 9 bokhandlene og bruke bokskya, trenger du 10 passord.

Detaljene må du finne ut av sjøl. Jeg går ut fra at jo mer jeg prøver å forklare, jo verre blir det. Vær også klar over at det er ikke alt som er operativt ennå.

Hjelp, hvor er eboka mi?

Dette er en nesten 100 % sann historie. Ingen av de gjemmestedene som er nevnt her er oppdiktet. Heller ikke den aktuelle eboka, som heter He Walked Around the Horses, av H. Beam Piper. En veldig liten ebok (bare 60K), men likevel. Jeg tror jeg kjøpte den billig fra bokkilden.no for å teste ut et eller annet. Nå vil jeg gjerne lese den. Men hvor la jeg den fra meg? Her er noen aktuelle steder, og da mener jeg aktuelle:

En filkatalog på jobb-PCen
Adobe Digital Editions på jobb-PCen
Calibre på jobb-PCen
Amazon Kindle for PC på jobb-PCen
Dropbox
En katalog på mitt område på NTNUs filserver
Mitt eneste lesebrett: Kindle 3
En filkatalog på Galaxy Tab
eBok-appen på Galaxy Tab
Overdrive Media Console på Galaxy Tab
Amazon Kindle for Android på Galaxy Tab
Google docs
txtr-appen på Galaxy Tab
Amazon Kindle iPhone
Stanza-appen på iPhone
Mobireader på hjemme-PCen
Amazon Kindle for PC på hjemme-PCen
En filkatalog på hjemme-PCen
Adobe Digital Editions på hjemme-PCen
En eller flere minne-pinner

Her har jeg bare nevnt et utvalg av mulige gjemmesteder, alle disse har jeg faktisk brukt en eller flere ganger til å oppbevare ei eller flere e-bøker. Så mulighetene er flere. Bl.a. har jeg en bærbar PC med litt av hvert på. Og jeg har sikkert apper både her og dere som jeg har glemt å nevne.

I tillegg til at jeg lurer på hvor boka mi er, har jeg også en del andre spørsmål, f.eks.

  • Hvis den ligger i et «bibliotek» som eies av et program, f.eks. Adobe Digital Editions, ligger den der på ordentlig, eller er det bare en snarvei til en filkatalog?
  • Hvis jeg finner den på to steder, er disse to like?
  • Hvis jeg finner den i to formater, hva skyldes det? At jeg har skaffet begge, eller laget den ene av den andre vha et konverteringsprogram? Og hvem av de to er master?
  • Hva skjer egentlig når jeg synker mellom forskjellige plattformer?
  • Har jeg lov til å gi bort en kopi av eboka?
  • Eller dele den på en annen måte?

Altså:

Det er ikke bare bibliotekene som har en utfordring med å organisere samlingene sine. Men også du og jeg.

Hvis du ønsker å kjøpe ebøker fra mer enn en bokhandel, og i tillegg ønsker å lese dem på flere apparater, så har du et problem.

Det blir sikkert ikke mer oversiktlig når bokskya snart kaster sin skygge over oss.

(Hva i denne historien er oppdiktet? Jo en ting, jeg visste hvor boka var helt fra starten. Men jeg visste ikke – og vet fremdeles ikke helt sikkert – hvor mange kopier jeg har)

Lavt skydekke i Den norske eBokbransjen® AS

I et forsøk på å orientere meg om hva vi har i vente når det gjelder norske ebøker, så søkte jeg på «bokdatabasen» i Google. Dette navnet hadde jeg hørt, uten riktig å få taket på hva det står for. Etter en omfattende surfing rundt på nettsteder som heter bokbasen.no eller lignende, er jeg muligens mer omtåket enn da jeg startet. Jeg har notert meg ei liste over navn jeg kom over:

E-bok
ebok
Digital Distribusjonssentral
Den Digitale Distribusjonssentralen
DDS
bokdatabasen.no
Bokdatabasen
Bokbasen
Boknett.no
Bokskya
boknett.no
http://boknett.no
bokbasen.no
Den Norske Bokdatabasen AS
Den norske Bokdatabasen AS
Den norske Bokdatabasen (Bokbasen)
Den norske Bokdatabasen®

I noen tilfeller er det bare bruk av stor eller liten bokstav som skiller, i andre tilfeller er det større forskjeller.

Og jo, jeg har nok en slags oversikt over hva det er som skjuler seg bak navnene, og om det ene navnet betyr noe annet enn det andre. Men det kan da ikke være nødvendig å gjøre det så ugjennomtrengelig? Og jeg vet sannelig  ikke om jeg er veldig imponert over følgende oppklaring (sitat):

«Den norske Bokdatabasen® eies og driftes av Den norske Bokdatabasen AS.»

Beklager mangelen på lenker i dette innlegget. Det er ikke bare min skyld, det aktuelle nettstedet var ikke noe særlig flink til å eksponere direkteadresser til enkeltsidene! De har forøvrig en søkefunksjon som ikke virker, noe som gjorde utforskinga enda vrienere enn nødvendig. Men denne lenka kan du starte med: http://bokbasen.no/ebok

For øvrig kom jeg over følgende målsetting, som gjør meg litt betenkt:

«En e-bok bør være mest mulig lik en papirbok. DDS har sammen med forlag og bokhandler laget anbefalte standarder for hvordan e-bøker bør struktureres og kvalitetsikres for å oppnå best mulig lesbarhet.»

Vi får håpe det beste.

Og unnskyld den lett flåsete overskriften. Men det er fredag. Skal du lese noe i helga, kan du jo heller kjøpe En glad gut fra amazon.com for USD 2,99 😉