Stikkordarkiv: Discovery

Discovery ved NTNU i 2014

[Dette er et kort sammendrag av gårsdagens kunngjøring på vårt intranett Innsida].

Ved NTNU UB har vi i 2013 prøvd ut discoveryverktøyet EDS fra EBSCO. Samtidig har BIBSYS lansert Oria, som er bygd på verktøyet Primo fra Ex Libris. Foreløpig mener vi at ingen av disse to er gode nok til at de fullt ut kan erstatte dagens systemer og markedsføres overfor våre brukere som det eneste søkeverktøy mot våre informasjonsressurser. Begge verktøyene har svakheter og mangler med driftsstabilitet, dekning, funksjonalitet mm.

Derfor vil vi inntil videre markedsføre BIBSYS Ask som søkeverktøy både for sluttbrukere og til internt bruk. Dagens nettsider beholdes, mens vi vil erstatte dagens Primo med Oria. Vi ser på dette som en betatjeneste, og som et supplement til BIBSYS Ask og til fagdatabasene.

Etter vår vurdering er EDS ennå ikke godt nok til å settes i produksjon. Brukerundersøkelse har vist at det har god nok dekning og god nok støtte for fulltekstlenking på artikler, men ikke for ebøker. EDS har mangelfull duplikatkontroll, og en uryddig behandling av søkekilder og dokumenttyper. Det er mangler i brukergrensesnitt.

Vi har avtale med EBSCO som agent ut 2014. EDS-prosjektet vårt vil fortsette, med hovedvekt på å få aksept for våre krav til EBSCO om bedret datakvalitet, funksjonalitet og integrasjon med andre produkter. Vi har fremdeles en visjon om å ha en tett integrasjon mellom søkeverktøy, kunnskapsbase og administrative tjenester, og ønsker derfor å fortsatt utfordre EBSCO til å levere oss det integrerte totaltilbudet. I og med at BIBSYS nå anskaffer nytt biblioteksystem, er det sjølsagt også interessant å se om dette kan føre til bedre integrasjon med agentsystemene.

I tillegg vil vi starte opp et prosjekt som går litt mer grunnleggende til verks når det gjelder grunnprinsippene for gjenfinning. Det er ikke alminnelig enighet om at dagens discoveryverktøy er noe særlig mer egnet for dagens forskere og studenter enn de systemene vi hadde før. Vi må også utforske muligheter og utfordringer med åpne data og åpne systemer.

Advertisements

Innenfra og ut

Jeg kan ikke dy meg for å komme tilbake til dette temaet. Foranledningen er den store oppmerksomheten på discovery-tjenester fra «alle» store fagbibliotek. Når bibliotekene verden over bruker så forferdelig mye energi og folk og penger på å finne saker og ting, så skyldes vel det at tingene egentlig er nokså vanskelig å finne. De er enten skjult bak en betalingsmur, eller forlagt i et rotete datasystem med uinteressante metadata. Og her passer metaforen om innenfra-ut istedet for utenfra-inn synes jeg.

Enn om vi alle bruker all energi på å gjøre våre ting lett å få tak i? Ved å bruke åpne  systemer og åpen publisering.

Denne utopien kan ikke bibliotekene alene oppnå. Det må sjølsagt skje sammen med de som foretar den vitenskapelige publiseringen. Hvis jeg skulle være litt slem, kunne jeg insinuere at bibliotekene ikke alltid synes det er greit å bidra til åpenhet, fordi vi dermed svekker vår posisjon som uunnværlige forvaltere av esoteriske saker.

o o o

Som sagt, det som trigget meg var ressursbruken innenfor discoverysystemer. Rent konkret skrev Rurik Greenall et lite innlegg på UB’s intranett hvor han anbefalte artikkelen Giving up on discovery av Dale Askey fra McMaster University, som bl.a. spør hva vi kan bruke ressursene til i stedet for å opprettholde discovery-verktøy. Funderingene hans her fører meg direkte til begrepene inside-out eller outside-in, som jeg har lært om av Lorcan Dempsey og tidligere blogget om her: Innenfra og ut eller utenfra og inn

Jeg lot meg dermed friste til å skrive en kommentar til Ruriks innlegg. Det som står over her er en omtrent ordrett gjentakelse av denne kommentaren, for om mulig å nå noen flere lesere.

o o o

Har du lest så langt, men er ikke sikker på hva jeg mener med discovery? Den korteste definisjonen jeg har sett er fra Daniel Forsman: Discovery: A single search box providing a Google-like searchexperience (as well as advanced searching capabilities). Mange store bibliotek og biblioteksammenslutninger har anskaffet eller planlegger å anskaffe et slikt verktøy, for å gi brukerne sine en enhetlig inngang til «alt» det materialet som bibliotekene forvalter.

Ordet fulltekst finnes ikke på norsk

men likevel bruker vi det daglig i bibliotekene.

Hva mener jeg med at det ikke finnes når det brukes hele tida? Jo, det står ikke i noen norsk ordbok såvidt jeg kan se. Det finnes ikke som oppslagsord hverken i Store norske leksikon eller Wikipedia.

Okei. Vi kan vel bruke det likevel? Ja sjølsagt. Men hva betyr det egentlig?

Spørsmålet var litt retorisk. Jeg leste et sted at «Fulltekst betyr at hele artikkelen eller boka er tilgjengelig på nettet». Og det er en forklaring som vi i bibliotekene nok synes er ok. Hvis vi da ikke skal begynne med flisespikking av termen «tilgjengelig» 😉

Såvidt jeg husker dukket fulltekstbetegnelsen opp for titalls år siden i bibliotekene, og da i sammenhengen «fulltekstsøkbar», på et tidspunkt da selve «fullteksten» slett ikke var «tilgjengelig». Så har vi altså etter hvert latt det få en annen betydning.

For å være litt vrien: Sjøl synes jeg ordet «fulltekst» passer like så godt på ei trykt bok som på noe som finnes på nettet. Og dessuten: Det dreier seg vel ikke bare om tekst, men også om dokumenter som inneholder bilder?

Hvis du ikke jobber i et bibliotek eller med biblioteksaker, så har jeg to spørsmål:

  1. hva synes du ordet fulltekst høres ut som det betyr? (ikke tenk på hva jeg skrev over)
  2. er det noen annen benevnelse vi heller burde bruke for å angi «artikkelen eller boka som er på nettet»

Svar gjerne med en kommentar! (Okei, svar gjerne sjøl om du er biblioteksmenneske)

Jeg tror ikke vi bruker språket vårt for bevisst å distansere oss fra brukerne, slik som mange andre profesjoner beskyldes for. Men jeg tror heller ikke vi er flinke nok til å sjekke hvordan ordene våre blir oppfattet, Det finnes nok andre eksempler enn fulltekst. Hva er feks en e-ressurs?

Her er et fiktivt eksempel på ei treffliste fra en søketjeneste på nettet, kanskje et såkalt «discovery»-system.  For meg ser dette perfekt ut, fordi jeg forstår både Fulltekst og Bestill 😉

1. Comment on «How cats lap: water uptake by Felis catus»
Nauenberg, Michael. Science (New York, N.Y.), 2011, Vol.334(6054), pp.311; author reply 311
Fulltekst   Bestill

2. Crystal structure of the DNA-bound VapBC2 antitoxin/toxin pair from Rickettsia felis
Maté, María J ; Vincentelli, Renaud ; Foos, Nicolas ; Raoult, Didier ; Cambillau, Christian ; Ortiz-lombardía, Miguel.  Nucleic acids research, 2012, Vol.40(7), pp.3245-58
Fulltekst   Bestill

3. Felis Bernandesii, Panthera Onca
Rodríguez, Will. Punta Umbría : Essan, 2008. ISBN: 9788493607050
Fulltekst   Bestill

4. How cats lap: water uptake by Felis catus.(REPORTS)(Author abstract)(Report)
Reis, Pedro M. ; Jung, Sunghwan ; Aristoff, Jeffrey M. ; Stocker, Roman. Science, Nov 26, 2010, Vol.330(6008), p.1231(4)
Fulltekst   Bestill

5. Crystal structure and functional insight of HP0420-homolog from Helicobacter felis
Piao, Shunfu ; Jin, Xiao Ling ; Yun, Bo-young ; Kim, Nahee ; Cho, Hyun-soo ; Fukuda, Minoru ; Lee, Heeseob ; Ha, Nam-chul. Biochemical and biophysical research communications, 2010, Vol.394(4), pp.940-6
Fulltekst   Bestill

6. Horizontal transmission of Rickettsia felis between cat fleas, Ctenocephalides felis
Hirunkanokpun, S ; Thepparit, C ; Foil, LD ; Macaluso, KR. Molecular Ecology, 2011, Vol.20(21), pp.4577-4586
Fulltekst   Bestill

EDS eller Primo? Valg av Discoveryverktøy ved NTNU UB

Følgende tekst er sakset fra et innlegg av Rune Brandshaug på «Innsida» for to dager siden:

På BIBSYS-møtet for et par dager siden fikk vi vite at en anbudsrunde for søkesystem (kalt discoveryverktøy) og lenketjener endte med at BIBSYS valgte tilbudet fra Ex Libris, det vil si søkesystemet Primo og lenketjeneren SFX. Etterpå har mange spurt om hvilke konsekvenser det valget har for oss på NTNU. Og bakgrunnen for denne interessen er at vi for noen få måneder siden anskaffet nettopp slike verktøy fra EBSCO.

Det faktum at BIBSYS har valgt et annet verktøy vil ikke føre til endringer i våre planer. Vår avtale med EBSCO omfatter først og fremst innholdsressurser, nemlig alle tidsskrifter og dessuten e-bøker. Men i tillegg har vi anskaffet et utvalg verktøy og datatjenester, for eksempel søkesystemet EDS (EBSCO Discovery Service) og lenketjeneren LinkSource. Vi er i full gang med et prosjekt for å implementere og tilpasse disse verktøyene til vårt behov og våre innholdsressurser. Mandatet for dette prosjekt er å undersøke om disse verktøyene kan fungere godt nok for vår bruk.

Vårt viktigste motiv for å gå denne veien er tanken på at integrasjonen mellom disse verktøyene og andre tjenester fra innholdsleverandøren vil gi en best mulig arbeidsflyt, med et minimalt behov for manuell administrasjon. Hvis dette lykkes, vil vi tilby verktøyene som regulære tjenester i stedet for å benytte verktøy fra BIBSYS. Dette er for så vidt ikke noe spesielt dramatisk, da vi i omtrent 10 år har hatt slike verktøy sammen med Uniportkonsortiet, og ikke benyttet BIBSYS sine tjenester.

Vi forutsetter sjølsagt at det søkeverktøyet vi tilbyr har tilfredsstillende funksjonalitet. Dette gjelder ikke minst god tilgang til e-bøkene og til de trykte ressursene som finnes i BIBSYS. På dette punktet vil ikke en løsning med Primo skille seg noe særlig fra en løsning med EDS. Vi forutsetter også at et søkeverktøy vi tilbyr er godt integrert med våre administrative verktøy for behandling av e-ressurser. På dette punktet forventer vi at EDS gir bedre muligheter enn Primo.

Men samtidig innser vi at den faktiske nytteverdien av et slikt discoveryverktøy ikke skal overvurderes. Mer og mer av «oppdagingen» går gjennom andre sine verktøy, ikke minst Google. Dessuten er det en kjent sak at ingen slike verktøy gir oss full dekning av alle søkekilder. I praksis betyr det at vi fortsatt må fortsette å kjøpe tilgang til utvalgte spesialdatabaser.  (Det er grunn til å merke seg at universitetsbiblioteket i Utrecht har besluttet at de ikke skal anskaffe noe discoveryverktøy, av årsaker som nevnt over). Dette faktum gjør at det trolig er viktigere for oss å ha en optimal lenketjener enn et eget discoveryverktøy. Det er lenketjeneren som gjør at Google Scholar og spesialbasene kan lokalisere våre ressurser. Dette betyr at en nær kobling mellom lenketjener og en leverandør med gode avtaler mot utgivere og databaseleverandører er viktig. Derfor mener vi det er viktig at bruken av en agent (EBSCO) og valg av agent ses tett opp mot tilgang til våre informasjonsressurser.

Altså: Vi fortsetter arbeid med å tilpasse EDS, noe som også andre norske institusjoner gjør, for eksempel universitetene i Stavanger og Agder. Og vi fortsetter arbeidet med å legge til rette for at lenketjeneren LinkSource kan erstatte SFX. Men fortsatt vil brukerne våre se en knapp eller lenke som det står «NTNU» på!

Det er mye mer å si om Discovery, det skal vi komme tilbake til seinere, bl.a. på internseminaret (kollokviet) om søketjenester og discoveryverktøy den 20. mars.

Discoverability

Dette begrepet skrev jeg om i 2009 (Discoverability), men det er såpass viktig at det godt kan gjentas.

Og det er samme inspirasjonen nå som den gangen, nemlig et blogginnlegg av Lorcan Dempsey: Discovery vs discoverability … . Innlegget er så lesverdig at jeg ikke skal gjøre noe forsøk på en sammenfatning her, utover å minne om at informasjonsformidling kan skje utenfra og inn eller innenfra og ut, hvorav vi i fagbibliotekene kanskje forsømmer den siste varianten.

En liten repetisjon nå aktualiseres av den oppmerksomheten som vi ved UB (som så mange andre) ofrer på alskens verktøy for «discovery». Vi kan gjerne underveis spørre oss om det er andre vinklinger som får nok oppmerksomhet.

Jeg har også mer enn en gang fått meldinger fra folk som forlater NTNU-miljøet og som oppdager at de dermed ikke lenger har adgang til de ressursene som vi skaffer dem vha millioner «utenfra-og-inn»-penger. Slike innspill kan være nyttige påminninger. Enn om alle UB’ene verden over brukte alle pengene sine til å finansiere åpen publisering i stedet for å kjøpe lukket publisering?

Men altså, les sjøl hva Lorcan sier.

Nettskala du liksom

Vi som jobber i BIBSYS-bibliotek har sikkert lagt merke til det nyeste moteordet «Web scale». Delvis fordi vi har hørt at BIBSYS blåskjerm skal skiftes ut med noe som heter OCLC Web Scale Management Services, og delvis fordi noen av oss er involvert i vurdering av neste generasjons søkeportaler (Primo, Summon etc), som gjerne kaller seg sjøl eller blir kalt Web Scale Discovery Systems.

Men hva betyr egentlig Web Scale?

Ja nå har jeg lett uten å finne en definisjon som virker sånn noenlunde omforent. Ja knapt nok noen definisjon i det hele tatt. Ikke i wikipedia for eksempel. Sjøl den renommerte rapporten ALA Technology Library Report on Web Scale Discovery Services lar være å definere begrepet. Håvard Kolle Riis omtaler rapporten i UBtinget, og forelår den norske oversettelsen nettskala. Ja, gjerne. Men hva betyr det?

Søk på web scale eller web-scale eller webscale i Google gir mange treff, men fører ikke til noen autorativ definisjon, og avslører at de som bruker begrepet har noe forskjellige oppfatninger. Ordet scale har noe med størrelse å gjøre og ordet web har jo sjølsagt med nettet å gjøre. Noen ganger er vekten lagt på at det er noe i stor skala (nettet er jo stort), mens andre ganger er vekten lagt på at det dreier seg om nett-tjenester (cloud computing, web services) i motsetning til noe du må installere og drifte sjøl. Noen legger fokus på selve skaleringen, gjerne i sammenhenger som har med semantisk web å gjøre. Og akkurat det siste utgangspunktet synes jeg kanskje er mest meningsfylt: når jeg hører snakk om web scale så tenker jeg uvilkårlig på linked data. Men det er visst feil.

I den spesielle sammensetningen Web Scale Discovery Systems er riktig nok meningen nokså omforent: Det dreier seg om en søkeportal som tilbys på nettet, og som baserer søkingen på metadata som er høstet inn til en felles indeks.

Jeg tipper OCLC skal ha mye av æren / skylda for begrepet. Det er alltid interessant å lese hva Lorcan Dempsey skriver. Han omtaler begrepet Web Scale i et 4 år gammelt blogginnlegg : Web scale.

Men jeg kan ikke fri meg fra at dette er ennå et eksempel på keiserens nye klær eller noe sånt.