Stikkordarkiv: e-bøker

På jakt etter etymologiske ordbøker

Jakten etter etymologiske ordbøker startet med at jeg har hatt lyst til å kjøpe den nye Norsk etymologisk ordbok, og så fant jeg ut at den finnes som e-bok, i vannmerket epub-utgave  (feks hos haugenbok.no).  Nå koster den nokså mye, så jeg ville gjerne høre om noen erfaringer før jeg kjøper. Hvordan er det feks å søke opp ord i epub-utgaven?

Altså setter jeg i gang med å se om Google har noen relevante erfaringer, men finner ikke umiddelbart noen vurderinger av den typen jeg er på jakt etter. (Hvis du har noen erfaringer å bidra med, så kom gjerne med dem i kommentarfeltet!) Men derimot finner jeg andre interessante ting (denne serendipiteten er en av nettets store velsignelser etter mitt syn).

Avsporing 1: Piratutgaver

Det dukker nokså snart opp piratutgaver, i dette tilfellet fra to utenlandske nettsteder. Jeg får tilbud om å laste ned boka gratis – i epub eller pdf – mot at jeg besøker en eller annen annonsørnettside. Nei ellers takk. Lenkene skal jeg unnlate å oppgi.

Avsporing 2: Nynorsk etymologisk ordbok

Jeg skal til å bla meg forbi Nynorsk etymologisk ordbok : Torp, Alf, 1853-1916 : Free Download, men oppdager i siste liten at det står «Nynorsk». Dette er altså en helt annen bok. Den kom ut i 1919, og forfatteren Alf Torp døde i 1916, dermed er boka fritatt for opphavsrettbeskyttelsen, slik at en «free download» ikke er noe skummelt. Og når jeg klikker på lenka, kommer jeg til Internet Archives utgave av boka, digitalisert ved U of Toronto:

etym

Dette er en pen og ryddig måte å vise fram ei scannet bok på. Den er absolutt på høyden med samme bok på bokhylla til Nasjonalbiblioteket, for den finnes jo der også: http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060706062. Jeg legger merke til en mangel: Søkefunksjonen (Search inside) ser ut til ikke å virke. Og det er jo en nokså nødvendig funksjon i ei ordbok!

Men på den andre siden finnes en mulighet her som savnes hos NB, nemlig å laste ned boka i forskjellige ebok-formater, f.eks. disse (prøv sjøl):

PDF
EPUB
Kindle
Full Text

blue

Jeg var nokså spent på kvaliteten på disse tekstbaserte formatene. Er den bra nok så kan jeg laste boka over på et brett eller en telefon, og ha den med meg overalt uten å ha nettilgang. Hvis du prøver, vil du se at teksten inneholder mange «trykkfeil» (dvs ord som tekstgjenkjenningsprogrammet ikke har tolket riktig). Hvor mye feil som tåles er ikke så lett å enes om. De fleste vil nok mene at her er feilandelen for stor. Spesielt her hvor det dreier seg om en ordbok så er vel toleransen nokså lav.

Jeg sjekket kindle-versjonen (både på Kindle lesebrett og Kindle-app for iPhone) og epub-versjonen (Bluefire for iPhone og Adobe Digital Editions for PC). Feilraten er den samme for alle, fordi det er den samme råteksten som er brukt. Funksjonaliteten mht blaing, vising og søking varierer litt. Personlig synes jeg Bluefire på iPhone ser ok ut. (Se bildet til venstre).

Spørsmål 1: Hvem har den beste versjonen? Internet Archive eller nb.no?

Nettleserversjonen til Internet Archive er litt «penere», men fordi søkefunksjonen ikke virker, så er det tross alt bare nb.no som duger, spesielt fordi det dreier seg om et oppslagsverk.

Nedlasting av tekstversjon mangler hos nb.no, men versjonen til Internet Archive har for mange feil til at den kan godkjennes. Hvis det ikke hadde vært et oppslagsverk, ville kanskje feilmengden vært tolererbar!

Spørsmål 2: Hvor mye bedre er dagens ebøker enn digitaliserte versjoner av de som ble trykt for 100 år siden?

Dette vet jeg ikke, fordi jeg ikke har slått kloa i den nye Norsk etymologisk ordbok, som i motsetning til denne fra 1919 er «Born digital» – og derfor forventes være funksjonelt overlegen. Jeg har fått kommentarer som tyder på at denne nye eboka ikke har skikkelig søkefunksjon, dvs den mangler hypertekstindeks til oppslagsordene, og fritekstsøking er for tregt. Det siste er nok avhengig av hvilket brett og evt hvilken app du bruker.

Så det gjenstår mer utforsking. Men jeg har ikke lyst til å bruke 480 kroner for å skaffe meg den nye eboka 😉

Nye bokhylla.no – også på brett?

Før har jeg nok vært delvis skeptisk innstilt til bokhylla.no, og ytret det. Delvis på grunn av mangel på nedlastingsmuligheter, delvis på grunn av andre funksjonelle svakheter eller mangel på tilgang for oss som er langt unna Nasjonalbibliotekets lesesal. Svartidene har heller ikke vært perfekte alltid.

Nå har jeg prøvd den nye utgaven som skal lanseres i morgen torsdag, og vil gjerne være positivt innstilt. Dette ser bra ut, og det skal sikkert bli endra bedre. I den digitale bokhylla vil nær alle bøker utgitt i Norge til og med år 2000 bli fritt tilgjengelige. Det har kommet nye søkemuligheter, og to nye utgaver av leseprogram for nettleser, Flash og HTML. Jeg synes det er fint at HTML-utgaven er så bra som den er, sjøl om den burde vært bedre for små skjermer. Og jeg håper dette blir fikset, slik at vi kan unngå det unødvendige app-styret.

Nå er det slutt på den tida da alt skulle være 100 % to dager før lansering. Derfor overser jeg at jeg ikke alltid får treff på det jeg søker på, eller får alt for mye og uventet treff. Jeg går ut fra at de retter det snart – eller at jeg lærer meg knepene. Jeg prøver begge leseprogrammene, og synes begge to er mye bedre enn eksisterende versjon både når det gjelder navigering og lesing.

Da er det jeg oppdager en liten knapp med pdf-ikon. Og så ser jeg at jeg kan avgrense treffene til nedlastbare dokumenter, og at jeg faktisk kan laste ned. Endelig! Å laste ned for å lese på PC kan jo være aktuelt hvis nettforbindelsen er et problem. Eller hvis du av en eller annen grunn føler behov for å forholde deg til boka i form av ei pdf-fil.

Nå er det en hake med disse nedlastede filene, og det er størrelsen. Jeg laster ned Paradis på jord av Kjartan Fløgstad, og den blir på nesten 50 Mb, og sjøl etter redusering vha Adobe Acrobat er den fortsatt over 25 Mb. Det er 10 – 20 ganger større enn ei ebok trenger å være. Men plass har vi jo flust av i våre dager, og nedlastinga har vi kanskje tålmodighet til å vente på.

Over på Kindle

Endelig skal jeg kunne lese bøker fra bokhylla.no på kindle’n min! For det er greit å overføre den nedlastede pdf-fila gjennom USB-kabel (jeg går ut fra at å bruke nettleseren på kindle kan jeg bare glemme). Men som fryktet så er lesing av pdf på 7 tommer skjerm ikke noe for den som ikke har ørneblikk. Det har ikke jeg. Det blir akseptabelt når jeg snur kindle’n til liggende format, men da ser jeg bare halve sida, og det blir så mye blaing og panorering at tanken på å lese ei hel bok blir uholdbar.

Over på Samsung Galaxy Tab

Dette nettbrettet har like stor skjerm som kindle, så jeg har ikke store forhåpninger. Men her blir det fullt lesbart for meg! Jeg overfører fila vha Dropbox (som er et uunnværlig hjelpemiddel), og leser den med letthet vha appen ezPDF Reader. Så sjøl om dette nettbrettet er langt dårligere enn kindle når det gjelder generell lesebekvemmelighet, så er dette faktisk godt nok.

Sjølsagt er dette avhengig av sidelayouten i boka, mht bokstavstørrelse, marger etc. Det er sikkert ikke alle bøkene som er like bra som denne.

Over på iPad

Jeg har ikke iPad, men uten å prøve det tar jeg sjansen på å mene at der blir det sikkert helt utmerket både å lese boka og å hente den ned direkte vha nettleseren (Safari).

Oppsummering

Jeg ser fram til at det blir enda bedre etter hvert, og tror faktisk at jeg kommer til å bruke bokhylla i praksis, ved å laste ned filer og lese dem på nettbrett. Jeg kommer helt sikkert til å bruke bokhylle-utgaven av f.eks. bygdebøker og lignende som jeg rett som det er har bruk for.

PS: Akkurat nå i kveldingen er ikke Paradis på jord nedlastbar. Jeg har skiftet adresse (er ikke lenger på NTNU-nett), men det skal vel ikke gjøre noen forskjell? Kanskje er det bare NB som driver og tester og forbereder igangsettingen.

Etterpåklokskap

(Skrevet dagen etterpå)

Det var kanskje ikke meningen at jeg skulle laste ned Paradis på jord, da den ikke omfattes av avtalen om nedlasting NB har med Kopinor. Så jeg nøt godt av en liten glipp. Takk til Anders Ericson for opplysningen!

Hvor finner vi ebøkene?

eller rettere sagt: hvor finner brukerne ebøkene?

Springer er en av UB’s viktigste leverandører av e-bøker. Vi vet at dette er bøker som blir brukt mye, og de er nokså lett tilgjengelige. Blant annet kan de lastes ned kapittelvis uten kopisperre, og leses på en hvilken som helst plattform som støtter pdf, uavhengig av om du er på nett eller ikke.

Vi har spurt Springer om hvordan brukerne våre kommer seg til ebøkene, og vi har fått nøyaktige data. I perioden oktober 2011 – april 2012 kom litt over halvparten fra Google og Google Scholar, mens 12 % kom fra UB’s katalog BIBSYS Ask:
Google                         24821 26,5%
Google Scholar                 23107 24,6%
BIBSYS Ask                     11303 12,0%
Andre                          34400 36,7%
SUM                            93631

chart

Det som er talt opp her er antall «downloads», som i leverandørterminologi betyr at en bruker har fått tak i boka og åpnet den i nettleseren.

Hvis vi ser lenger ned på lista ser vi at 8,3 % kommer via SFX. Vi må anta at også en del av disse kommer fra Google Scholar.

Det kan også være grunn til å legge merke til Mendeley og Facebook. Sjøl om de ikke har store prosenttall ennå, så er i alle fall de sosiale mediene på banen. Her kommer de 17 første kildene (til og med Wikipedia):
Google                          24821 26,5%
Google Scholar                  23107 24,6%
BIBSYS Ask                      11303 12,0%
Pubmed                           8756  9,3%
SFX                              7828  8,3%
Springer Link                    7509  8,0%
NTNUs websider                   1912  2,0%
CRISTIN                          1134  1,2%
Scopus                            710  0,7%
ScienceDirect                     483  0,5%
AMS                               417  0,4%
Mendeley                          402  0,4%
Psycnet                           359  0,3%
Facebook                          327  0,3%
http://www.informatik.uni-tuebingen.de   303  0,3%
Wikipedia                         250  0,2%
Andre                            4010  4,2%
SUM 93631

Just in time – en ny måte å kjøpe bøker på

Vi har før skrevet om PDA her i bloggen: PDA: Brukerinitiert akkvisisjon. Siden da har vi kommet igang med et konkret prosjekt hvor denne metoden prøves ut i praksis. De første 60 bøkene er nå innkjøpt på denne måten. Dette fungerer slik at et antall bøker (vel 30.000) fra leverandøren ebrary er gjort tilgjengelig for våre brukere slik at de kan bruke dem på samme måte som de titlene som er «forhåndskjøpt», dvs lese dem, skrive ut eller laste ned.

(Ja, dette dreier seg om e-bøker)

Og så – når bruken av ei av disse bøkene når et visst omfang (for eksempel at 10 sider er lest eller at det er foretatt en nedlasting), så blir boka innkjøpt. Dette foregår automatisk, uten at brukeren blir konfrontert med det og uten at bibliotekets innkjøpsansvarlige godkjenner det.

Foregår så dette med hodet under armen? Nei, slett ikke. Vi (biblioteket) er med og avgjør hvilket utvalg av bøker som skal tilbys og hvilke regler som skal brukes for å utløse automatisk kjøp. Vi følger opp og overvåker omfanget av utløste innkjøp, og kan sette på bremser eller stoppe automatikken når som helst.

I første omgang dreier prosjektet seg om en avtale inngått med ebrary innen medisin og samfunnsfag. Vi har kontakt med UB Bergen som har et lignende prosjekt gående.

Til deg som er NTNU-bruker: Du finner de fleste av disse bøkene i BIBSYS Ask, men fullstendig oversikt får du foreløpig bare ved å gå til ebrary.com. Du trenger ikke tenke på innkjøpsprosedyrer, om boka er innkjøpt Just in case – eller om den blir innkjøpt Just in time.

Se også informasjon på bloggen til Medisinsk bibibliotek: 6000 nye ebøker innen medisin og helse tilgjengelig for NTNU og St. Olav .

UB-ansatte vil finne prosjektinformasjon på Innsida og på intranettet.

Hva er så spesielt med disse e-bøkene da?

(dette angår ikke i noen særlig grad andre enn oss som bruker store summer årlig på lisenser på vitenskapelige e-bøker)

Det å anskaffe e-bøker koster oss penger og arbeid. Arbeidet er ikke ferdig når de er kjøpt, da må vi sørge for at brukerne våre kan finne dem, og at de kan få tilgang til dem. Vi har en løpende vurdering av og tilløp til usikkerhet når det gjelder hvordan brukerne helst vil finne e-bøkene. Er det i katalogen (BIBSYS) eller i fagdatabaser (PubMed &c) eller i søkeportaler (Primo &c) eller kanskje i Google (Scholar)?

Men temaet her er tilgangen. Det er et faktum at omtrent alt vi har av e-bøker (omtrent 325.000 titler) er forbausende ensartede. Du kan lese dem i en nettleser eller laste dem ned som kapitler uten kopisperre. Og slik er det vel vi er vant til å aksessere mesteparten av informasjon på nettet: Kommersielle tidsskriftartikler, åpne eller «grå» dokumentarkiver, alskens nettsider, blogger osv.

Vi gjør oss sjøl og brukerne en bjørnetjeneste hvis vi oppfatter e-bøker som noen merkelige dyr som krever et apparat med veiledninger og spesialsydde opplegg. Vi bør heller legge vekt på det som er generelle utfordringer ved tilgang til nettsider.

Altså: E-bøkene er nettsider som alt annet vi tilbyr våre brukere av e-ressurser.

(og som sagt innledningsvis: denne virkelighetsbeskrivelsen stemmer nok ikke for folkebibliotekene, det boklesende publikum, den «Norske bokbranjen» og alt det andre som e-bokdebatten i media er opptatt av)

10 grunner til å kjøpe ebøker i stedet for å låne på biblioteket

Her er 10 grunner til å kjøpe ei ebok i stedet for å låne den på biblioteket. Den første er positiv, resten er negative, dvs hindringer. Noen er store og noen er mindre. Jeg har sikkert glemt noen også.

  1. Jeg liker å samle på datafiler (Nei det er ikke sant)
  2. Biblioteket har ikke denne eboka
  3. Jeg kan ikke finne denne eboka i biblioteket
  4. Biblioteket kan ikke låne meg denne eboka straks av en eller annen grunn
  5. Biblioteket kan ikke låne meg denne eboka uten at jeg kommer dit sjøl
  6. Biblioteket har for kort utlånstid på eboka
  7. Bibliotekets eksemplar av eboka er i feil format
  8. Biblioteket har kanskje ikke eboka lenger når jeg vil låne den en gang til
  9. Biblioteket har ingen boksky
  10. Biblioteket skal ha penger for å låne meg eboka

Om å samle på datafiler: Jeg er en av dem som liker å samle på papirbøker, og kan ikke huske sist jeg lånte ei skjønnlitterær bok på et bibliotek. Jeg liker å ha dem i bokhylla, sjøl de 99 prosent som jeg sikkert ikke kommer til å lese omigjen. Men å samle på datafiler, dvs ebøker? Nei.

De 9 hindringene ser jeg på som reelle. Ja, jeg vil ha boka straks uten å bevege meg ut av huset. Og hvis jeg ikke kan lese boka på lesebrettet mitt så vil jeg overveie å kjøpe den i stedet. Det fins ennå ikke noe lesebrett som er godt egnet til å lese alle filformater på. (Enten er det dårlig skjerm eller så er det omtrent umulig å få overført eboka til brettet). Og så videre

Hindring nr 10 vil kanskje noen stusse på. Bibliotekene har da vel ikke tenkt å ta penger for utlån? Nei de har jo ikke det.

Altså: Hvis hindringene 2 – 9 blir fjernet vil jeg sikkert slutte med å kjøpe ebøker og heller låne dem fra biblioteket. Men er det mulig da? Kanskje at noen bibliotek kan låne ut noen ebøker til noen lesere ja.

En solskinnshistorie om e-bøker

(nei, dette er ingen nyhet om at den norske bokbransjen har fått opp interessen for e-bøker, men derimot om forlaget O’Reilly’s fag-e-bøker)

For tre timer siden så jeg på Twitter en melding fra Rosemie Callewaert (@rcallewaert) som fanget interessen min (fordi jeg er nysgjerrig på det nye ebok-formatet EPUB3):

Lenka i meldingen går til innlegget EPUB 3: Building a standard on unstable ground i den lesverdige bloggen O’REILLY radar.

Blogginnlegget er en kort omtale av den nye boka «What is EPUB 3?» av Matt Garrish, samt et intervju med forfatteren. Herfra tar jeg et kort sitat:

«We need to let go of the digital book — the one that doesn’t have a print antecedent — and see where it will go, knowing full well that it won’t translate back to print. I think that’s still a scary idea to many people, but as the ebook market expands, growth in print-incompatible books is inevitable.»

Men altså, til e-boka. Den skulle jeg gjerne hatt. Jeg finner den ikke i BIBSYS. Jeg er bare ett klikk fra forlagets egen e-bokhandel som jeg mener å ha hørt positive ting om før. Altså kommer jeg hit:

Oisann. Ikke bare er boka gratis, men det er også flere formater å velge mellom, og (viser det seg etter hvert) det er ingen kopisperre. Før jeg klikker på bestill-knappen snoker jeg litt rundt i boklista. Denne boka er vel gratis bl.a. fordi den er så kort (bare 24 sider). Men det ser ikke ut til å være spesielt høye priser på bøkene her. Og en nokså uvanlig sak er at for de fleste titlene kan du velge å kjøpe e-boka i tillegg til p-boka for et lite tillegg. Et typisk eksempel er

Ebook: $19.99
Print & Ebook: $27.49
Print: $24.99

Og som sagt, her er vi fritatt for kopisperrer. Dvs du kan laste ned boka dit du vil og kopiere den til flere leseenheter uten noe styr. Du kan sjølsagt ikke legge den ut på fildeling, men det er det samvittigheten din og ikke DRM som forhindrer.

Jeg kjøpte boka nå. Ingen ting å betale, men jeg måtte opprette konto. Jeg valgte formatet mobi fordi jeg vil ha den på Kindle. Denne valgmuligheten er ikke vanlig for fag-e-bøker.

Og jeg har tenkt å lese boka. Fordi det er viktig å vite noe om EPUB 3. (Dette er så absolutt en meta-e-bok 😉

(OK, så har historien en bakside. Den er at jeg ikke klarer å skaffe meg boka fra NTNU UB like greit. Årsaken til at jeg ikke fant den i BIBSYS er sikkert at den er for ny. Jeg finner den i Safari Books. Der leiter jeg fordi jeg tilfeldigvis vet at det er en sammenheng mellom O’Reilly og Safari Books. Men som NTNU-bruker av Safari får jeg bare mulighet til å lese boka på skjermen i et uvennlig lesevindu, eller evt laste ned enkeltkapitler som PDF).