Stikkordarkiv: Forretningsmodeller

Ord for dagen: Forretningsmodell (Heia Gluejar)

Forretningsmodell. Dette ordet sier jeg ofte og med den største selvfølgelighet. Det samme gjør mange jeg snakker med eller hører på. Da er det vel klart hva vi mener med det ordet? Tjanei, jeg har erfaring med at vi ofte ikke mener det samme med ordene vi bruker, og ofte bruker floskler vi ikke en gang sjøl kan gjøre greie for. Regime. Økosystem.

Når jeg prøver å finne ut hva ordet forretningsmodell betyr så griper jeg til wikipedia og google, og leser mye jeg ikke skjønner helt. Fordi forretninger ikke er mitt fag for å si det litt forsiktig. Men jeg står igjen med et inntrykk av at ordet betyr «en plan for hvordan man skal tjene penger på noe». Litt naivt vel, men neppe så langt fra sannheten. Eller rettere sagt virkeligheten. For jeg er mer interessert i hva som er «gjengs forståelse» av ordet enn en fasit / definisjon.

Kontekst. En slik begrepsdiskusjon som dette er som regel ugjennomførlig uten å ha en gitt kontekst. I denne bloggen er det nærliggende å tenke seg at varen (som noen skal tjene penger på) er informasjon, i form av dokumenter. Og det er jo akkurat dette som vanligvis er konteksten for bruk av ordet forretningsmodell som jeg er vitne til eller deltar i. Akkurat nå gjelder det ikke minst e-bøker.

Eric Hellman sier «[publishers] problem these days is that the book publishing industry is stuck on an old model of selling individual copies». Det er vel forretningsmodellproblemet for e-bøker i et nøtteskall. Den samme Hellman er sjef for firmaet Gluejar, som akter å lansere en helt ny modell for e-bøker. Den omfatter en form for «frikjøp» av bøkene slik at de «nedgraderes» og blir fritt tilgjengelige med en CreativeCommons-lisens. Les mer om dette hos gluejar.com, og i blogginnlegget Business Idea #4: Ungluing eBooks.

Spekulativt? Ja. Interessant? Ja.

God helg! Merk at amazon.com nå selger flere e-bøker enn papirbøker!

E-tidsskriftevolusjonen

I ei tid da det er lett å se hvor fort ting forandrer seg, så er det også grunn til å legge merke til at enkelte ting går seint. E-tidsskrifter for eksempel. Det er vel ca 10 år siden vi begynte å satse på e-mediet for vitenskapelige tidsskrifter. UB Tromsø gikk foran ved i 1999 å fortelle at dette faktisk var en strategisk satsing. Siden da har vi alle satset pengene våre, og brukerne vil stort sett ha e-artiklene, først og fremst fordi de alltid ligger klar rett foran dem.

Men noe er som før. Tidsskriftene kommer fortsatt organisert i årganger, hefter og sider. For 10 år spådde vi at denne ulogiske ordningen snart ville opphøre. Men har den gjort det? Nei, ikke i noen stor grad. Hvorfor det da? Er det fordi vi i bibliotekene har laget oss tjenester som forventer denne inndelingen (for eksempel via OpenURL, SFX og slikt)? Er det fordi utgiverne, forlagene, leverandørene osv ikke tør å satse på nye måter å selge på? Fordi da kunne vi bli fristet til å kjøpe på andre måter enn før. For dette er også en ting som ikke har forandret seg særlig: Vi kjøper fortsatt de store pakkene fra de store leverandørene.

Altså: alt er som før. Det mangler ikke noen r i tittelen på dette innlegget.

Det store spørsmålet er nå om det samme vil skje med e-bøkene. Det kan se ut som e-bøker og e-tidsskrifter egentlig ikke er så forskjellige. Begge disse kan vi se på som aggregater for de egentlige varene: Artikler eller kapitler. All sunn fornuft tilsier at disse varene skal komme i forgrunnen, mens innpakkingsmåtene skal bli mer fleksible. Spørsmålet er om hvem det er som bremser denne utviklingen. Er det utgiverne eller bibliotekene som er mest redd for nye forretningsmodeller montro?