Stikkordarkiv: Google Scholar

Discovery quo vadis

[ Siden dette innlegget ble skrevet så har vi fått beskjed om at Thomson Reuters har ombestemt seg, slik at Web of Science fortsatt vil være tilgjengelig i de aktuelle discovery-systemene ]

o o o

Dette tenkte jeg å skrive på vårt intranett, i anledning våre diskusjoner om hva vi skal gjøre med discovery her i huset (NTNU UB). Men kanskje flere har interesse eller synspunkter? I alle fall går jeg rett på sak, uten å prøve å forklare hva discovery betyr i denne sammenhengen. Hvis du kommer «utenfra» og er forvirret, så kan du feks søke i denne bloggen på «discovery».

o o o

En felles egenskap ved alle discoverysystemer er: De gir ikke tilgang til alt. Det betyr at de kan ikke være vårt eneste tilbud. Dette tror jeg alle er enig om.

Et naturlig spørsmål er da om hvilken vei utviklingen går, blir det bedre eller dårligere dekning etter hvert? Neppe noe enkelt svar på det spørsmålet. Men i det minste interessant å se at Thomson Reuter trekker sin tjeneste WoS (Web of Science) tilbake fra discoverysystemene. Det gjelder spesielt Primo (dvs Oria) og EDS. Denne opplysningen spredte seg i går, men det er vanskelig å finne offisielle kunngjøringer. (Dette sitatet tilskrives Jeroen Prinsen fra WoS: «we believe [not allowing WoS in any discovery service] is in the best interest of our customers and end users». Javel nei???)

Erfaringer som vi har gjort i interne prosjekter tyder på at hvis vi ønsker å øke discoverysystemets dekning ved å gi det tilgang til våre egne samlinger (som er et av systemenes salgsargumenter), så går dette ikke av seg sjøl. Det koster kanskje mer arbeid enn vi er forberedt på.

Ovenstående kan brukes som et argument mot å investere i et discoverysystem. Det kan også brukes som et innspill til spørsmålet om hvordan vi ønsker å framstille systemet for våre brukere. Kanskje er formuleringen «Start å søke her» brukbar. Kanskje er det lurt å satse kraftigere (enn det så langt er gjort i Oria og EDS) på å bringe de andre tjenestene inn i discoveryverktøyet. F.eks. gjennom en systematisk satsing på en høyrespalte som hele tiden gir informasjon om andre ting, f.eks. lenker til enkeltdatabaser, viktig info fra «bibliotekets nettsider».

Når jeg skriver dette så er jeg litt inspirert av Lorcan Dempseys blogginnlegg Full library discovery. Han har god oversikt over hvordan mange bibliotek tenker om disse tingene. Kanskje er vi litt for flinke til å stupe ned i superdetaljerte egenskaper vedr systemenes funksjonalitet, på bekostning av mer overordnete, ja kanskje til og med strategiske vurderinger.

PS: Det skjer også ting med Google Scholar (f.eks. her og her) . . .

Advertisements

Et par hjertesukk om Google Scholar

Google Scholar er et av de viktigste hjelpemidlene våre brukere har til å finne informasjon, ikke minst de ressursene som biblioteket anskaffer, og er muligens det nærmeste vi kommer til en fellesingang til informasjonen. En konsekvens er at en av de viktigste oppgavene vi i biblioteket har, er å bidra til at «våre» ressurser er lettest mulig tilgjengelige i Google Scholar.

Som kjent fins det i Google Scholar to typer lenker som går til vår SFX, og som har lenketittelen «NTNU»:

(1) de som står i egen kolonne til høyre for treffposten (f.eks. denne: NTNU) og som i hovedregel alltid gir en SFX-meny med fullteksttilgang (for oss), og

(2) de som står på egen lenkelinje under posten (f.eks. denne: NTNU) og som ofte gir oss en SFX-meny uten fullteksttilgang (men som kan være nyttig likevel).

Det er imidlertid gjort en endring i Google Scholar ganske nylig, slik at den siste lenketypen ikke vises på direkten, idet NTNU-lenka nå – sammen med evt andre «ekstralenker» – skjuler seg bak en generisk lenke som heter «More» (eller «Mer»):

scholar

Først når du trykker på More vil NTNU-lenka komme til syne – sammen med evt andre lenketyper.

Dette må betraktes som en dårligere løsning, idet lenka blir mye mindre synlig. Når det gjelder Google er vi vant til at vi må ta det vi får, våre klagerop blir neppe hørt.

Merk at det så vidt vites bare er måten lenka presenteres på som er endret, ikke når den kommer og hvor den peker.

Hjertesukk nr to er at Google Scholar er såpass lite synlig i Google’s menysystem. Tjenesten er ikke nevnt i den svare hovedmenyen øverst på skjermen. Du må først velge «More» og deretter «Even more», før du finner  .

Vi har som målsetting å legge til rette våre ressurser så godt som mulig for at Google og Google Scholar skal være effektive måter å finne dem på. I tida som kommer skal vi se om vår nye tjenesteleverandør EBSCO er en partner som kan hjelpe oss med dette.

Hvor finner vi ebøkene?

eller rettere sagt: hvor finner brukerne ebøkene?

Springer er en av UB’s viktigste leverandører av e-bøker. Vi vet at dette er bøker som blir brukt mye, og de er nokså lett tilgjengelige. Blant annet kan de lastes ned kapittelvis uten kopisperre, og leses på en hvilken som helst plattform som støtter pdf, uavhengig av om du er på nett eller ikke.

Vi har spurt Springer om hvordan brukerne våre kommer seg til ebøkene, og vi har fått nøyaktige data. I perioden oktober 2011 – april 2012 kom litt over halvparten fra Google og Google Scholar, mens 12 % kom fra UB’s katalog BIBSYS Ask:
Google                         24821 26,5%
Google Scholar                 23107 24,6%
BIBSYS Ask                     11303 12,0%
Andre                          34400 36,7%
SUM                            93631

chart

Det som er talt opp her er antall «downloads», som i leverandørterminologi betyr at en bruker har fått tak i boka og åpnet den i nettleseren.

Hvis vi ser lenger ned på lista ser vi at 8,3 % kommer via SFX. Vi må anta at også en del av disse kommer fra Google Scholar.

Det kan også være grunn til å legge merke til Mendeley og Facebook. Sjøl om de ikke har store prosenttall ennå, så er i alle fall de sosiale mediene på banen. Her kommer de 17 første kildene (til og med Wikipedia):
Google                          24821 26,5%
Google Scholar                  23107 24,6%
BIBSYS Ask                      11303 12,0%
Pubmed                           8756  9,3%
SFX                              7828  8,3%
Springer Link                    7509  8,0%
NTNUs websider                   1912  2,0%
CRISTIN                          1134  1,2%
Scopus                            710  0,7%
ScienceDirect                     483  0,5%
AMS                               417  0,4%
Mendeley                          402  0,4%
Psycnet                           359  0,3%
Facebook                          327  0,3%
http://www.informatik.uni-tuebingen.de   303  0,3%
Wikipedia                         250  0,2%
Andre                            4010  4,2%
SUM 93631

Brugden (via OJS og Google Scholar)

Brugden (Sqvalus maximus) ble skrevet av Johan Ernst Gunnerus i 1765 og utgitt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, som er Norges eldste vitenskapelige tidsskrift som fremdeles blir utgitt.

Sven Strøm er OJS-ansvarlig ved UB. Han skriver videre om digitalisering:

I forbindelse med at Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter fyller 250 år har Selskabet gitt UB i oppdrag å digitalisere og legge ut alle årgangene frem til 1920. Senere årganger trenger avklaring av opphavsrett. Riktignok het Selskabet Det Trondhiemske Selskab de første årene, men tidsskriftserien er den samme til tross for noen navneendringer underveis.

http://www.dknvs.no/om/historikk-2/

UB har valgt å bruke Open Journal Systems, noe som ser ut til å gi godt gjennomslag i Google. Det tar heller ikke mange dagene før artiklene kan søkes i Google Scholar, til tross for manglende abstracts og scannet PDF. Open Journal Systems gir også gode verktøy for redaksjonelt arbeid dersom man velger å gi ut nye årganger elektronisk.

http://www.ntnu.no/ojs/index.php/DKNVS_skrifter/index