Stikkordarkiv: Google

Om Google og Neil Gaiman

Med jevne mellomrom dukker dette sitatet av Neil Gaiman opp på Facebook: «Google can bring you back 100,000 answers, a librarian can bring you back the right one».  Som regel er det formidlet på den omseggripende måten å spre visdomsord på, nemlig å klistre opp teksten på en plakat, for eksempel slik:

Neil

Nå må jeg innrømme at jeg har litt vanskelig for å svelge dette sitatet. Jeg skjønner godt poenget og hensikten. Men samtidig vil jeg minne om at Google faktisk er et av de aller viktigste hjelpemidlene vi har til å finne svar. Det er mange meninger om Google, for eksempel om hvordan det burde virket annerledes enn det gjør. Men at det har revolusjonert søking etter svar tviler jeg ikke på.

Jada, Google kan finne tusener og millioner treff på en søking. Men det kan også sortere treffene på en slik måte at disse enorme treffmengdene ikke blir særlig i veien for oss. Og det har også begynt å gi oss svar i tillegg til treffene. Mer om det om et øyeblikk.

Gaiman setter Google opp mot bibliotekarene. Men jeg tror nok at Google også er et svært viktig hjelpemiddel for nettopp denne gruppen. At de er over gjennomsnittet flinke til å finne lure måter å bruke Google på er sikkert sant. Og at de vet at det fins andre ting enn Google som kan hjelpe når det trengs kraftigere saker eller bombesikre fakta. Nå er jeg ikke bibliotekar og slett ikke referansebibliotekar, men innrømmer glatt at mitt mest brukte verktøy for å finne informasjon er nettopp Google. Jeg vet at det ikke er perfekt, men bruker det likevel.

OK, sitatet er et ledd i en omfattende støtteaksjon for bibliotek som institusjon og bibliotekarer som gruppe. Gaiman ytret det først i egenskap av Honorary Chair of National Library Week i USA i april 2010, og sendte det etterpå ut på Twitter, der det har spredd seg godt. Gaiman ( @neilhimself ) er som mange vet en supertrendy tvitrer. Sitatet havnet til og med på golvet i the Gungahlin Library, ACT, Australia. (Bildet er derfra).

Men det kan være litt fristende å konfrontere Gaiman med hva han selv skriver på nettsida si, i hensikt å gi fansen beskjed om ikke å kontakte han direkte med spørsmål: «the answer to your question is probably on the site somewhere already (which is the most common reason for my not answering your question). Use the neilgaiman.com search function. Use Google. Use your school or local library. And good luck». (Min utheving).

Det kan også være interessant å se hva Google svarer på spørsmålet: «Who is Neil Gaiman?». Prøv sjøl: https://www.google.com/search?q=who+is+neil+gaiman%3F

Du vil nok være enig i at sjøl om du får 18.000.000 treff, så er denne første sida nokså hjelpsom. Blant annet fordi Google har begynt å gi svar (i høyrespalten) i tillegg til søketreffene i venstrespalten.

Så Neil: Det var veldig godt sagt, men nokså urettferdig egentlig.

Advertisements

DuckDuckGo

Nei, dette handler ikke om barnebøker. Men derimot om noe så livsviktig som Web-søking. Hvis du hører til den store massen (slik som jeg) så er dette omtrent synonymt med Google. Det tok ikke lang tid for verbet «å google» å slå seg inn på nyordlistene. Og sjøl om vi vet at det fins alternative søketjenester, så bruker vi dem ikke. Personlig kan jeg nok ramse opp mange begrunnelser for at det er googling som er tingen. Og argumentene har sammenheng med at (1) G er så mye bedre enn de andre til å søke eller (2) at jeg bruker så mange andre tjenester fra G (epost, dokumenter etc). Å tenke seg å erstatte G med noe annet er vanskelig. Men samtidig husker jeg jo at det gikk fint å skifte over fra HotBot til AltaVista i 1997, fra AltaVista til AllTheWeb i 1999, og fra AllTheWeb til G i 2003. Så kanskje klarer jeg det en gang til, hvis jeg får lyst.

Dvs, jeg må vel ha en grunn. En mulig grunn kan være G sin ubehagelige tendens til å følge med hva jeg foretar meg på nettet, og å vektlegge denne kunnskapen om meg (og om mulig mine venner) til å endre resultatlistene når jeg søker. Denne veien bort fra «objektive» søkeresultater til «sosiale» eller «persontilpassede» søkeresultater er det mange i min bransje (biblioteket) som klager høylytt over. Men G er tilsynelatende ikke lydhør for våre ønsker, muligens fordi de må passe seg for en mulig konkurrent som etter sigende kan tenke seg å rendyrke søking i det sosiale enda mye lenger. Ja, nettopp. F.

Så langt har jeg svelget alle motforestillinger. Og innbiller meg at det ikke finnes alternativer til G. Men det er nok dumt å tenke slik. Kanskje DuckDuckGo er neste søkemaskin i rekka? Et nylig blogginnlegg Is DuckDuckGo the Future of Search? vektlegger nettopp at DuckDuckGo ikke prøver å foreta personlige tilpasninger av søkeresultatene. Og sjøl med denne artige logoen så blir de tatt alvorlig av stadig flere. Prøv sjøl.

WolframAlpha: Suksess eller ikke?

Når står månen opp i morgen? Spør WolframAlpha: » moon tomorrow »

Det er over 3 år siden «kunnskapsberegningsmaskinen» WolframAlpha ble lansert. Da var jeg svært begeistret på blogger og andre steder. At dette skulle bli en suksess var jeg overbevist om. Men det har ikke slått til i den grad jeg trodde. En uhøytidelig og anonym rundspørring blant kolleger her på UB nettopp fikk 28 svar. Av disse svarte 27 at de aldri bruker WolframAlpha. Begrunnelsen fra 18 av de 27 er at de ikke vet hva WolframAlpha er.

Jeg må innrømme at sjøl om jeg fremdeles bruker WolframAlpha en del, så er det sjeldnere og med mindre entusiasme enn i 2009. Hovedårsaken er nok at «det er så mye lettere å spørre Google». Og de gangene Google ikke kan svare, så får man lete i andre kilder.

Det har skjedd en del i løpet av disse 3 åra. Vi har blitt mer opptatt av at nettet skal være en «web av data», ikke bare en «web av dokumenter». Dette gir seg en begynnende satsing på linked data og andre semantiske teknologier. Og her ser det ut til at det er Google som har satset, ikke Wolfram Alpha. Google vil nå i noen tilfeller svare på spørsmål i tillegg til å lete etter dokumenter. Det er feks lett og vanlig å bruke Google som oversetter eller kalkulator. De bruker i en del tilfeller linked data-teknologi til å presentere en bearbeidet faktaboks i høyrespalten. Altså har de tatt tak i konkurransen fra WolframAlpha og lyktes med en del ting.

OK, hvis du har lest så langt uten å egentlig vite hva WolframAlpha er, så bør du absolutt prøve. Det er bryet verdt, for her får du tross alt svar på mange ting som Google ikke greier. Det er kanskje litt vrient å lære seg til å spørre på rett måte. Men prøv deg fram. Prøv gjerne disse «spørsmålene» for å få et inntrykk av mulighetene:

minus 26 centigrade fahrenheit
pressure trondheim now
star chart trondheim
olympics 2010 gold medal 50 km cross-country
norwegian universities
wives of henry 8
now
here
ntnu.no
author ulysses
ethanol
mortgage 1500000 6.5% 30 years
trondheim airport
planets mars and earth
caffeine coffee coke
factor 70560

Det finnes også mange andre eksempler.

Etterpå kan du gjerne gjøre øvelsen som består i å sammenligne med Google. Og du finner kanskje ut at Google «vet» hvem som skrev Ulysses, og Google «vet» hvor mange grader Fahrenheit som svarer til minus 26 grader Celsius.

Jeg synes at du bør legge så mye arbeid i utprøvingen at du danner deg din egen oppfatning av hvor nyttig WolframAlpha er!

Hvor finner vi ebøkene?

eller rettere sagt: hvor finner brukerne ebøkene?

Springer er en av UB’s viktigste leverandører av e-bøker. Vi vet at dette er bøker som blir brukt mye, og de er nokså lett tilgjengelige. Blant annet kan de lastes ned kapittelvis uten kopisperre, og leses på en hvilken som helst plattform som støtter pdf, uavhengig av om du er på nett eller ikke.

Vi har spurt Springer om hvordan brukerne våre kommer seg til ebøkene, og vi har fått nøyaktige data. I perioden oktober 2011 – april 2012 kom litt over halvparten fra Google og Google Scholar, mens 12 % kom fra UB’s katalog BIBSYS Ask:
Google                         24821 26,5%
Google Scholar                 23107 24,6%
BIBSYS Ask                     11303 12,0%
Andre                          34400 36,7%
SUM                            93631

chart

Det som er talt opp her er antall «downloads», som i leverandørterminologi betyr at en bruker har fått tak i boka og åpnet den i nettleseren.

Hvis vi ser lenger ned på lista ser vi at 8,3 % kommer via SFX. Vi må anta at også en del av disse kommer fra Google Scholar.

Det kan også være grunn til å legge merke til Mendeley og Facebook. Sjøl om de ikke har store prosenttall ennå, så er i alle fall de sosiale mediene på banen. Her kommer de 17 første kildene (til og med Wikipedia):
Google                          24821 26,5%
Google Scholar                  23107 24,6%
BIBSYS Ask                      11303 12,0%
Pubmed                           8756  9,3%
SFX                              7828  8,3%
Springer Link                    7509  8,0%
NTNUs websider                   1912  2,0%
CRISTIN                          1134  1,2%
Scopus                            710  0,7%
ScienceDirect                     483  0,5%
AMS                               417  0,4%
Mendeley                          402  0,4%
Psycnet                           359  0,3%
Facebook                          327  0,3%
http://www.informatik.uni-tuebingen.de   303  0,3%
Wikipedia                         250  0,2%
Andre                            4010  4,2%
SUM 93631

Om å søke etter bøker (f.eks. Ulysses)

Det er snart sommerferie for de fleste. Ferielektyren må sikres, og derfor kommer her noen forskjellige steder på nettet du kan søke etter bøker. Det er noen tradisjonelle kataloger her, men også steder som du ikke egentlig tenker på i forbindelse med boksøking. Hensikten med dette innlegget er å vise fram noen forskjellige. Noen av dem er kanskje minst like hensiktsmessige som BIBSYS Ask. Men det er jo sjølsagt avhengig av hva du er på jakt etter: Å låne ei bestemt bok, å kjøpe ei bestemt bok, å finne ut noe om ei bok, å finne noe å lese osv. Søkekildene som kommer her har forskjellige styrker og svakheter.

Her har jeg gått ut fra at du er på jakt etter Ulysses av James Joyce. Det er nokså store sjanser for at den har du ikke lest 😉

Facebook

Jada, Facebook har innebygd søking! «Søk etter personer, steder og ting» står det. Bøker er vel ting? Du kan f.eks. like eller dele på Facebook-maner. Eller følge lenker videre.

Worldcat app i Facebook

Skriv «ulysses» i søkefeltet på appen. Se spesielt etter lenka «Related people and topics». Her er det linked data ute og går!

Google

Husk å bruke engelskspråklig Google. Sjekk høyrespalten for info gravd fram av Google via linked data, ikke tradisjonell søking. Se Viktig nyhet fra Google: GKG.

Amazon

Her får du bl.a. gratis ebok. Det viser seg å være Gutenberg-utgaven. Dvs fra Project Gutenberg, ikke trykt av Gutenberg 😉

BIBSYS

Dette er Ask2.

Biblioteksøk

Denne søketjenesten fra NB er kanskje ikke så godt kjent?

YouTube

Innimellom alt det andre fins relevante videoer. F.eks. hvorfor Ulysses er favorittboka til Stephen Fry.

Google Books

Kelkoo

Denne hadde du kanskje ikke ventet å finne her!

Adlibris

Nordens største (og beste?) bokhandel.

WikipediA

Joda, det går an å komme til BIBSYS-katalogen også herfra. Men noe kronglet. Du må finne en ISBN.

LibraryThing

Pinterest

Ikke det stedet en leter etter bøker? Jo så absolutt!

Trondheim folkebibliotek

Nytt nettsted for TFB.

ManyBooks.net

Gratis og frie ebøker.

SFX

Dette er en tilsnikelse. Jeg mekka ei lenke, fordi jeg fant ikke noen søkeskjerm.

OCLC WorldCat Local

Dette kan kanskje bli det nye søkeverktøyet vårt. Hvis BIBSYS og OCLC blir enige da. Denne lenka viser til denne tjenesten ved UC Berkeley. Du må klikke på «Enter as guest» når du blir spurt om å logge på.

Andre

Har jeg glemt noen viktige? Si gjerne fra i en kommentar her!

Merk at flere av søkekildene over benytter tjenesten «Find in a library» fra OCLC. Den vil av og til bringe deg til lån eller bestilling i BIBSYS. Du må befinne deg på en nettadresse som OCLC assosierer med BIBSYS (f.eks. på NTNU), og hvis du skal gå rett på boka, så kreves det at den har ISBN. Tror jeg.

Og hermed ønskes en god sommer

Ny tjeneste: Google Disk

Google lanserte i går tjenesten Google Disk (på engelsk Google Drive). Det er egentlig ikke veldig nytt (mesteparten av funksjonaliteten fantes før), men måten lanseringen skjer på og måten den presenteres på i menyen fortjener noen kommentarer.

Dette er skrevet med spesiell adresse til de som bruker Google Docs som et verktøy, f.eks. mange av mine kolleger ved NTNU UB.

I dag ser min Google-meny slik ut:

I går sto det Documents i stedet for Drive. Dette skyldes at jeg siden da har tatt i bruk Google Drive.

At Drive her erstatter Documents kan tas som et tegn på at den nye tjenesten er en videreføring av den gamle.  At man bruker Disk på norsk synes jeg er litt forvirrende. Det er i mine ører ikke så mye norskere enn Drive at det gjør noe. Ellers har jeg allerede en gang over brukt navnet Google Docs, som er et slangnavn som har festet seg der jeg ferdes. Men det heter vel egentlig Google Dokumenter på norsk og Google Documents på engelsk.

Google Disk viderefører Google Dokumenter

Hvis du tar i bruk Google Disk, så vil det i utgangspunktet bety at du får en erstatning for Google Dokumenter hvor den eneste forskjellen er en litt annen meny. Hvis du ikke ønsker å gjøre noe mer ut av det så kan du stort sett gjøre det du gjorde før: skrive dokumenter, laste opp, endre, dele, samarbeide om og publisere.

Her kan du se om Google Disk er klar for deg: https://drive.google.com/

Men Google Disk er som navnet sier også en lagringsplass

Det er et fillager i skyene, der du kan lagre hva som helst av datafiler, ikke bare dokumenter som du er vant til. Det kan for eksempel være lyd og bilder. Du får 5 GB lagringsplass gratis. Oppgradering til 25 GB koster $2.49 pr måned, og så videre opp til maks 16 TB. Alle filene kan deles, ikke bare de vanlige typene.

Du kan synkronisere denne disken med PCen din

Dette er nytt, og gjør at Google Disk får funksjonalitet som ligner på Dropbox, Skydrive og andre slike tjenester. Du må installere et eget desktop-program på PCen, si fra hvilke deler av Google Disk-området ditt som skal synkroniseres, og så går alt av seg sjøl i bakgrunnen.

En liten advarsel til de som ikke er vant med slike synkroniseringstjenester: Pass på hva du gjør. Sletter du ei fil på et sted så er den også borte det andre stedet. Og: I motsetning til tradisjonell lagring i skyene så tar filene du synkroniserer nå faktisk opp lagringsplass på PCen din.

Jeg skriver PC og mener Windows. Jeg har ikke sjekka om det finnes desktopprogram for Mac og Linux.

App for Android

Og sjølsagt kommer det en app som du kan installere på din Androidtelefon eller brett, og som gir deg tilgang til filene dine i Google Disk. Her finnes ikke noen egentlig synkroniseringsfunksjon, men du kan merke av at filer skal gjøres offline tilgjengelig, noe som betyr at de lastes ned. Det kommer vel også en app for iPhone og iPad snart tenker jeg.

Hva så da?

Du får snart (eller har fått) tilbud om å ta ibruk Google Disk. Du trenger ikke gjøre det, og da vil vel Google Dokumenter oppføre seg som før. Jeg tipper at på et visst punkt vil du ikke lenger ha noe valg. Og da vil du se at menyen endrer seg og litt til. Men så lenge du ikke tar i bruk synkroniseringstjenesten så vil det nok være stort sett Google Dokumenter du har.

Hvis du etter å ha lest dette har lyst til å prøve ut de nye tjenestene, så er det bare å hoppe på og si ja når du får spørsmål om det.

Google prøver seg fram

Ingen skal beskylde Google for å stå i ro. Den trefflista jeg så i går er forandret i dag, den logoen jeg ser nå er borte i morgen – og nå har de forandret menylinja si igjen! Slik ser det plutselig ut

Fint! Ja jeg mener dette ser bra ut. Øverst til høyre har jeg fortsatt delingsknappen (som nå heter «+») og profilen min, mens hovedmenyen med utvalgte Google-tjenester bretter seg ut til venstre når jeg muser over Google-logoen. Trykker jeg på «Mer» så får jeg resten. En ting jeg ikke liker: Scholar er lenger borte enn før.

Er det ikke dette du ser? Neivel, en annen av Googles vaner er å sende ut nyheter stykkevis og delt, noen får det før andre. Ofte storbrukerne først. Jeg er kanskje en slik. Hvis du vil ha det aber plötslich kan du alltids få det: http://googlesystem.blogspot.com/2011/11/how-to-try-googles-new-navigation-menu.html

Delingsknappen?

Ja det er delte [sic] meninger om den nye delingstjenesten som vi har hatt siden i sommer, nemlig Google+. Alle (kanskje bortsett fra Google sjøl) har sett på dette som en konkurrent til Facebook. Så langt tyder det ikke på at Facebook har mistet noen  særlig markedsandel. Hovedårsaken er vel at folk flest har vennene sine på Facebook, og det å starte på bar bakke ikke er så fristende. Så sjøl  om Google+ har flere fine funksjoner, så skal det vel enda større saker til for å kapre massene.

Men Google satser tydeligvis på plussen, det vises på den måten de bygger opp både meny og tjenester. Google reader er eksempel på en tjeneste som har forandret seg ganske mye, med deling via Google+ som erstatning for den gamle måten. Hvis du er av dem som ønsker å dele dine lenkeanbefalinger via RSS-abonnement så er denne endringen dårlig nytt, idet RSS er ikke lenger støttet. Dine delinger er synlig for dine Google+-følgere, ikke for andre. Hvis du ikke har slike behov så tar jeg sjansen på å anbefale Google Reader som et nyttig verktøy for å holde seg orientert!

Men søking da?

Det er jo søking som er Google’s trumfess, ikke sant? Og spesielt vi i bibliotekene er jo veldig opptatt av funksjonaliteten her. Sammenlignet med andre er vi også spesielt opptatt av Google Scholar og Google Books. Men vi vet jo at alle bruker vanlig Google-søk til alt. Derfor blir vi skeptiske når Google gjør hva de kan for å personliggjøre søkeresultatet. Du kan være nokså sikker på at to forskjellige personer som gjør det samme søket får forskjellige resultat. Det alene er nok til at «vi» øyeblikkelig blir skeptiske. Vi ser også at de eksperimenterer med endringer i avansert søk, ordrett søking og andre av avgrensingsfunskjonene nederst til venstre.

Google er sjølsagt klar over at vi lurer på slike ting. I bloggen Inside Search lanserer de nå Search quality highlights: new monthly series on algorithm changes for å ta opp akkurat dette spørsmålet: Hvordan virker egentlig Google-søkingen. Personlig blir jeg litt betenkt når de i dette innlegget skriver

We’ve been wracking our brains trying to think about how to make search even more transparent.

Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår hva ordet transparent betyr her. Jeg ønsker å tro at det betyr gjennomsiktig, i betydningen at du kan se tvers gjennom trefflista og skjønne hva som er på innsida. Men det betyr vel omtrent det motsatte er jeg redd for.

Til slutt: Å ha en skeptisk innstilling til Google skader sjølsagt ikke. Hvis du ønsker å lære litt om alternative søketjenester, så er det alltid lurt å spørre Karen Blakeman. Her er en presentasjon hun ga ved London Online like før helga: Searching without Google .