Stikkordarkiv: iPhone

Ord for dagen: Responsive Web Design

Her er et nokså nytt begrep, som jeg ikke har noe norsk navn på. Så da får det engelske holde. Og foreløpig kaller jeg det RWD.

Bakgrunnen er at vi i dag omgir oss med så mange forskjellige dataskjermer: Store og små og med mer eller mindre god oppløsning. Vi kjenner til at nettsider som ser fine ut på den store dataskjermen på skrivebordet blir ubrukbare på den lille bærbare og i alle fall på smarttelefonen. Vi har kanskje lært oss å zoome med to fingre på en liten skjerm eller panorere fram og tilbake for å finne fram på et skjembilde som er mye større enn skjermen. Men å kikke på et stort bilde gjennom et lite vindu er og blir en nødløsning!

Et helt spesielt problem for nettsidebyggerne er bildenes størrelse og oppløsning. Å sende et høyoppløselig bilde på mange megabyte over en smal (og dyr) mobildataforbindelse er plagsomt og unødvendig. Og motsatt er det ikke særlig pent å se på et knøttlite lavoppløselig bilde bli strukket ut til graut på en stor fin skjerm.

Hva gjør man med dette? Jo vi har i dag en stygg tendens til at man skal lage «apper» som er spesialtilpasset de enkelte utstyrstypene. En app for ipad, en for iphone, en for android osv. Og vi blir tutet ørene fulle av hvor fint det er for oss å ha Adresseavisa (fritt valgt eksempel) på en egen app.

Men det er egentlig kjempedumt. Bortsatt fra for alle som sysselsettes med å lage disse flotte appene sjølsagt. Det er mye lurere å lage nettsider som er tilpasningsdyktige, og som kan brukes på enhver plattform og skjermtype. Dette er RWD. Eller rettere sagt, dette er noe av formålet med RWD. De enkelte teknikkene som inngår i RWD er bl.a. gjenkjenning av skjermtyper (det er nokså kurant), gjenkjenning av båndbredde (det er visst vanskelig), spesielle grafiske formater (f.eks. SVG) og spesielle nettstandarder (f.eks. HTML5 og CSS3).

Har dette noe med bibliotek å gjøre? Ja i høyeste grad. Vi har fortsatt nettsider for NTNU UB som bare oppfører seg pent på store dataskjermer. Årsakene til dette kan være så mangt. Kanskje har vi ikke tatt utfordringen alvorlig, kanskje er det ytre årsker (publiseringsverktøy etc) som har hindret oss. Vi ser at stadig flere av tjenesteleverandørene våre kommer med særløsninger for nye (mobile) plattformer, og det gjør de på et utall forskjellige måter. Dette bidrar til å gjøre det vanskelig for oss å servere tjenestene våre bl.a. på småskjermplattformer. Og hvis vi tar det som en oppgave at vi skal kunne og veilede om alle finurlige detaljer i alle plattformvariantene så har vi mer enn nok beskjeftigelse. Vi må heller si:

Nei til apper og særløsninger
Ja til RWD = Tilpasningsdyktige nettjenester

Jeg tror altså at «responsive» kan oversettes med «tilpasningsdyktig». Håper noen kan korrigere meg hvis jeg er på viddene!

Advertisements

Enda en app

There surely is an app for that. Har du hørt den?

I dag lanserer Adresseavisen sin nye app for iPhone. Nei, jeg vil helst ikke ha noen app fra dem. Jeg har allerede et bokmerke til adressa.no som funker helt fint, både på iPhone og Android. Og synes at Adressa burde satse videre på å utvikle web-sidene sine slik at dette bokmerket fortsatt gir meg det jeg trenger.

Dette er blodig alvor, ikke noe isolert angrep på Adressa. Vi er i ferd med å få et app-hysteri, hvor innholdsleverandørene (ikke minst avisene) vil ha oss til å installere deres egen spesielle app i stedet for å fortsette å bruke nettleserne slik vi var i ferd med å venne oss til. Og ja, det finnes nettlesere på alle de moderne mobilene, nettbrettene og til og med noen av lesebrettene. Og nei, de er ikke så gode som de skulle vært. Noe som forøvrig ikke bare har med skjermstørrelse å gjøre. Men, motivasjonen for å videreutvikle gode nok nettlesere blir vel ikke akkurat styrket av at innholdet på liv på død skal leveres via apps.

Altså, for å følge med i tre aviser på to plattformer (mobiltelefon og nettbrett) så må jeg installere 2 x 3 = 6 apps.

Det må da gå an å bruke blodferske web-standarder (f.eks. HTML5 og CSS3) til å lage gode plattformuavhengige web-applikasjoner? (Og kall dem gjerne for webapps hvis det hjelper).

Dette er sjølsagt en variant av den samme utviklingen vi ser på mange områder, der innholdstjenester ikke kan konsumeres fritt, men bare vha det utstyret som leverandøren tilbyr. Jamfør ebokmarkedet, der vi har en tredje faktor i tillegg til innhold og utstyr, nemlig DRM (Digital Restrictions Management). Det har vi forøvrig for noen aviser også …

Neida Adressa, dere er ikke noe verre enn de andre, bare dilter med på lasset. Dere bruker QR-koder som et argument for å ta i bruk appen deres. Men det er ikke nødvendig, QR-kodene dere trykker kan fint scannes av en generell app som jeg alt har på telefonen min. Den heter I-nigma, og kan scanne all verdens QR-koder, ikke bare Adressa sine.

Sjølsagt var jeg så nysgjerriga at jeg installerte den dumme appen. Men QR-scanninga virket ikke. Min feil muligens. Jeg måtte bruke I-nigma for å komme til den råkjøringsvideoen som er førstesideoppslag på Adressa i dag.