Stikkordarkiv: Linked data

Om å søke etter bøker (f.eks. Ulysses)

Det er snart sommerferie for de fleste. Ferielektyren må sikres, og derfor kommer her noen forskjellige steder på nettet du kan søke etter bøker. Det er noen tradisjonelle kataloger her, men også steder som du ikke egentlig tenker på i forbindelse med boksøking. Hensikten med dette innlegget er å vise fram noen forskjellige. Noen av dem er kanskje minst like hensiktsmessige som BIBSYS Ask. Men det er jo sjølsagt avhengig av hva du er på jakt etter: Å låne ei bestemt bok, å kjøpe ei bestemt bok, å finne ut noe om ei bok, å finne noe å lese osv. Søkekildene som kommer her har forskjellige styrker og svakheter.

Her har jeg gått ut fra at du er på jakt etter Ulysses av James Joyce. Det er nokså store sjanser for at den har du ikke lest 😉

Facebook

Jada, Facebook har innebygd søking! «Søk etter personer, steder og ting» står det. Bøker er vel ting? Du kan f.eks. like eller dele på Facebook-maner. Eller følge lenker videre.

Worldcat app i Facebook

Skriv «ulysses» i søkefeltet på appen. Se spesielt etter lenka «Related people and topics». Her er det linked data ute og går!

Google

Husk å bruke engelskspråklig Google. Sjekk høyrespalten for info gravd fram av Google via linked data, ikke tradisjonell søking. Se Viktig nyhet fra Google: GKG.

Amazon

Her får du bl.a. gratis ebok. Det viser seg å være Gutenberg-utgaven. Dvs fra Project Gutenberg, ikke trykt av Gutenberg 😉

BIBSYS

Dette er Ask2.

Biblioteksøk

Denne søketjenesten fra NB er kanskje ikke så godt kjent?

YouTube

Innimellom alt det andre fins relevante videoer. F.eks. hvorfor Ulysses er favorittboka til Stephen Fry.

Google Books

Kelkoo

Denne hadde du kanskje ikke ventet å finne her!

Adlibris

Nordens største (og beste?) bokhandel.

WikipediA

Joda, det går an å komme til BIBSYS-katalogen også herfra. Men noe kronglet. Du må finne en ISBN.

LibraryThing

Pinterest

Ikke det stedet en leter etter bøker? Jo så absolutt!

Trondheim folkebibliotek

Nytt nettsted for TFB.

ManyBooks.net

Gratis og frie ebøker.

SFX

Dette er en tilsnikelse. Jeg mekka ei lenke, fordi jeg fant ikke noen søkeskjerm.

OCLC WorldCat Local

Dette kan kanskje bli det nye søkeverktøyet vårt. Hvis BIBSYS og OCLC blir enige da. Denne lenka viser til denne tjenesten ved UC Berkeley. Du må klikke på «Enter as guest» når du blir spurt om å logge på.

Andre

Har jeg glemt noen viktige? Si gjerne fra i en kommentar her!

Merk at flere av søkekildene over benytter tjenesten «Find in a library» fra OCLC. Den vil av og til bringe deg til lån eller bestilling i BIBSYS. Du må befinne deg på en nettadresse som OCLC assosierer med BIBSYS (f.eks. på NTNU), og hvis du skal gå rett på boka, så kreves det at den har ISBN. Tror jeg.

Og hermed ønskes en god sommer

Viktig nyhet fra Google: GKG

Når vi søker i Google så er det ofte med forventning om å finne nettsider som kan hjelpe oss med å svare på noe. Nå kommer det nye, nemlig at Google prøver å svare direkte, altså ikke bare viser til andre. Slett ikke alltid, men i en del tilfeller der de har sett seg i stand til å trekke ut relevant informasjon for oss, f.eks. i det nærliggende eksemplet: Søk på NTNU:

Det nye er «infoboksen» øverst til høyre på svarsida, som kanskje kan minne om tilsvarende boks i Wikipedia.

Dette er helt nytt, og blir tilgjengelig for oss gradvis. Det er ikke sikkert det har kommet til deg ennå. Prøv for sikkerhets skyld å skifte til engelskspråklig Google hvis det ikke er det du bruker. Jeg vet ikke om ordet infoboks er det som vil bli brukt. Jeg vet egentlig ikke hva dette nye skal komme til å hete. På engelsk brukes nå Google Knowledge Graph (GKG). Det er kanskje et navn som passer bedre for teknonerdene enn for alle.

Dette er sannsynligvis bare starten på noe. Antall Google-søk som gir slik info er enda nokså begrenset, du er sikrest på å finne dem hvis du søker på (kjente) personer eller (kjente) steder. Det er forsåvidt ikke sant at dette (å svare på spørsmål i stedet for peke på nettsider) er nytt. Du har lenge fått konsise svar fra Google hvis du har søkt på f.eks. «2+3» eller «pi». Men utviklingen peker i retning av at Google i større grad kan sammenligne seg med f.eks. Wikipedia eller Wolfram Alpha.

Du synes kanskje at dette er noe stort tull og at Google nå må ta seg sammen og gjøre det de kan, nemlig å finne fram nettsider. Jeg er ikke så sikker på det, og ønsker dem lykke til med initiativet.

Er dette den semantiske weben?

Det store spørsmålet for noen av oss er ikke uventet: Hvordan gjør nå Google dette? Er dette semantisk søking? Linked data? Jeg vet ikke nok om virkemåten til å svare noe inngående på det. Men jeg mener at dette er et skritt i den retningen som den semantiske weben peker: At weben (dvs nettet) ikke bare er en web av nettsider, men av «ting» (beskrevet med navn, informasjon, rådata, attributter, relasjoner) som er lagret på en strukturert måte slik at tjenestene våre (f.eks. Google-søk) kan sette dem sammen og presentere dem for oss på forskjellige måter. Og teknologien som ligger under er ikke bare HTML og HTTP, men også andre standarder, protokoller og rammeverk for å strukturere data (linked data, RDF, ontologier, schema.org etc).

Vil du vite mer om dette, kan du lese på Googles egen blogg: Introducing the Knowledge Graph: things, not strings eller en tidlig og nokså teknisk kommentar av Mike Bergman: Deconstructing the Google Knowledge Graph

Rådata nå ble kåret til Årets bibliotekprosjekt 2011

I dag ble det kjent at prosjektet Rådata nå har blitt kåret til Årets bibliotekprosjekt 2011 av Bok og Bibliotek. (Se kunngjøringen).

Prosjektet ble utført av NTNU UB og BIBSYS i samarbeid, med Rurik Greenall som prosjektleder (og inspirator). Vi slår oss litt på brystet nå.

Mer om prosjektet og resultatene finnes i et innlegg her på bloggen fra februar 2011: radatana

Nytt fra W3C om linked data i bibliotek

Det kan være grunn til å minne om at Linked data ikke er noe som er funnet opp i «bibliotekverdenen». (I motsetning til MARC, Z39.50, SFX og andre standarder og oppskrifter som vi omgir oss med). Begrepet har selveste Tim Berners-Lee som opphavsmann. Han er kjent som web’ens oppfinner, og er nå direktør for World Wide Web Consortium (W3C), som har mange koordinerende roller når det gjelder web’ens videre utvikling.

Hensikten med dette innlegget er å slå et slag for et nytt dokument fra W3C: Library Linked Data Incubator Group Final Report  som ble publisert 25. oktober. Dokumentet er et resultat fra W3C Incubator Activity, som har som formål å fremme

«rapid development, on a time scale of a year or less, of new Web-related concepts»

Linked data er et slikt begrep, og i det foreliggende tilfellet er det altså Linked data i bibliotek som er rammen.

Dokumentet er holdt i en typisk W3C-stil som for mange vil virke litt anstrengt. Men trenger du gjennom litt formalistisk overhead, finner du en oversiktlig framstilling av hva Linked data i bibliotek kan være.

Ordet incubator kan jeg gjerne oversette med rugekasse, og antyder at dette skal være til hjelp for utvikling av noe nytt. Dokumentet inneholder både begrepsgjennomgang, status for linked data i bibliotek, og anbefalinger til hjelp for videre framdrift. Jeg tillater meg å gjengi et sammendrag av anbefalingene her:

  • «That library leaders identify sets of data as possible candidates for early exposure as Linked Data and foster a discussion about Open Data and rights;
  • That library standards bodies increase library participation in Semantic Web standardization, develop library data standards that are compatible with Linked Data, and disseminate best-practice design patterns tailored to library Linked Data;
  • That data and systems designers design enhanced user services based on Linked Data capabilities, create URIs for the items in library datasets, develop policies for managing RDF vocabularies and their URIs, and express library data by re-using or mapping to existing Linked Data vocabularies;
  • That librarians and archivists preserve Linked Data element sets and value vocabularies and apply library experience in curation and long-term preservation to Linked Data datasets.»
Les gjerne dokumentet. Det er ikke så langt, men du kan sjølsagt gjøre det mye lenger ved å følge lenkene 🙂
PS: Jeg kan ikke se at det har dukket opp noe norsk betegnelse som kan brukes i stedet for Linked data, så jeg fortsetter å bruke denne engelske formen.

NTNU UB er på plass i Praha

Om et par timers tid (kl 1630) skal Lene og Ru snakke ved ELAG 2011 i Praha. Tittelen deres er Linked data in action. Foredraget overføres på denne adressen: http://server3.streaming.cesnet.cz/ntk-1/

Abstract:

Linked data is often seen as a good idea, but all to often the approach is academic — a research exercise. Just publishing some data is not enough, libraries need to show RDF and linked data are good platforms for delivering information to advanced interfaces in order to justify the work being done to funding bodies, management and users.

NTNU University Library has concentrated on using linked data as a platform for information different kinds including classification systems, controlled vocabularies, document metadata, subscription metadata and authorities (in collaboration with BIBSYS).

These data are used in production systems intended for users, including a MeSH translation and search tool, a journals portlet, a portal for unique scanned historical materials among other things.

We want to show our international colleagues what we have been doing and how we are doing it, and share ideas about how to create distributed data set for use in production systems.

Forøvrig rapporterer Ru om ELAG-konferansen på sin blogg: http://brinxmat.posterous.com/tag/elag2011!

QOTD: Transforming our Bibliographic Framework

Advarsel: Den som ikke er det minste interessert i MARC, kan godt slutte å lese her.

Bak denne noe uskyldige tittelen skjuler seg et utspill («initiative») fra Library of Congress: Transforming our Bibliographic Framework: A Statement from the Library of Congress.

Det kan synes som LC nå akter å tenke nye tanker om bibliografiske data, deriblant «rethink the future of bibliographic control, including the MARC 21 communication formats». Dette er sjølsagt på høy tid. Slagordet «MARC must die» ble lansert av Roy Tennant i 2002, og aktualiseres akkurat nå i en workshop som i morgen starter i ELAG 2011 i Praha: MARC must die? Developing a shared vision for the future of bibliographic metadata.

Vi er nokså mange som i ei tid nå har opparbeidet en tro på at Linked data er en angrepsmåte som gir større muligheter for håndtering av bibliografiske data enn den tradisjonelle måten som består av bibliografiske poster. Det er bra hvis vi kan får de store aktørene med på laget. LC er en av de største sjølsagt. Det er jo de som «eier» MARC. Av de andre store vet vi at OCLC er opptatt av linked data, spesielt når det gjelder persondata («autoritetsdata»). Men den som virkelig kunne gitt vind i seilene er vel Google. Eller er Google Books ikke lenger en maktfaktor?

MARC betyr som kjent MAchine-Readable Cataloging. Det er på tide å ta et neste skritt i retning av maskinforståelig katalogisering. Fint at LC innrømmer det. Men litt skummelt at de snakker om aktiviteter i 2012 og 2013. Og enda verre: Sjefen for initiativet heter Marcum . . .

I alle fall går jeg ut fra at det nevnte initiativet vil være et av de hotte temaene under ELAG. Du kan følge stemningen der de nærmeste dagene vha Twittertaggen #elag2011