Stikkordarkiv: Lorcan Dempsey

Sommerlektyre

Nei, dette er ikke typisk lettbeint lesestoff. Men kanskje det ikke er det du er på jakt etter heller? Det blir litt fag og litt annet.

Names and identities: looking at Flann O’Brien av Lorcan Dempsey

Her er Lorcan Dempsey med et litt omfattende blogginnlegg. Det berører autoritetsdata (for de som har interesse for det begrepet) og det omhandler linked data (for de som tenner mer på dette). I det hele tatt dreier det seg om personer og navn, og bl.a. forskjellige initiativer både i og utenfor OCLC (hvor Lorcan er Vice President and Chief Strategist) for å drive med kontrollerte navneregistre. Lorcan er ire, og bruker Flann O’Brian (irsk forfatter) som case.

Infinite Jest av David Foster Wallace

Denne romanen av David Foster Wallace (1996) er en murstein og har et visst rykte som uleselig. Jeg er kommet 9 % inn i den (på lesebrettet opereres det ikke med sidetall, men den trykte utgaven har 1079 sider). Wikipedia sier flg: «The lengthy and complex work takes place in a semi-parodic future version of North America, and touches on tennis, substance addiction recovery programs, depression, child abuse, family relationships, advertising, popular entertainment, film theory, and Quebec separatism, among other topics.»  Sånn rent faglig interessant er måten Wallace bruker noter (388 stk) til å bryte opp teksten. Det er også i sakens natur (pga størrelse og kompleksitet) at det har dukket opp en egen wiki for interesserte lesere av Infinite Jest. David Foster Wallace Wiki: Infinite Jest  Dette med bokwiki er ikke enestående, men i dette tilfellet er wikien særdeles omfattende. Det kan faktisk være fristende å forlate boka for å fordype seg i wikien i stedet. Dette er vel i Wallace sin ånd, i og med hans bruk av noter for å bryte linearitet.

Hvis dette høres lettbeint ut, får du finne deg noe av Joyce eller Pynchon kanskje.

The Windup Girl av Paolo Bacigalupi

Mht Infinite Jest fant jeg et faglig alibi (om enn tynt). Her er det ikke noe slikt. Boka er etter mitt skjønn en veldig aktuell kommentar til Monsantos omdiskuterte (for å si det forsiktig) virksomhet med å patentere liv. Monsanto er kalt «The World’s Most Evil Corporation». The Windup Girl er en historie om den biologiske katastrofen, og omfatter både genmanipulering og genpatentering og onde korporasjoner. Den har et plot som gjør at den også kan presses inn i sommerlektyrekategorien. Eller kanskje lar du deg fenge av kategoriseringen «biopunk»? Boka finnes i ebok-utgave.

Catalogue 2.0 : The future of the library catalogue redigert av Sally Chambers

Denne nyutgitte boka har bidrag av Marshall Breeding, Sally Chambers, Anne Christensen, Till Kinstler, Marshall Breeding, Lukas Koster, Driek Heesakkers, Rosemie Callewaert, Emmanuelle Bermes, Karen Calhoun og Lorcan Dempsey. Derfor anbefaler jeg den uten å ha lest den. Altså utelukkende grunnlag av navnene. De fleste har jeg møtt, og kjenner dem som fagfolk med interessante perspektiver. Temaene omfatter sjølsagt slikt som FRBR, linked data og discovery, men har også andre vinkler. Boka finnes visst ikke som ebok.

Frå Ragnar til alle av Ragnar Hovland

Okeida, dette er kanskje lettbeint. Hvis du kjenner Ragnar, trenger du vel ikke vite mer enn at dette er hans nyeste bok. Som er et utvalg fra «mange års bombardement med kortare og lengre e-postar til dei tilsette [i Det Norske Samlaget]». Og på samme måte som med den forrige, her anbefaler jeg før jeg leser. Heller ikke her er det noen ebok-utgave.

Fortsatt god sommer!

Advertisements

Innenfra og ut eller utenfra og inn

Tittelen er er forsøk på å oversette – eller rettere sagt finne norske ord for – begrepene «inside out» og «outside in» som er lansert og brukt av bl.a. Lorcan Dempsey. Disse var blant hovedpoengene i hans presentasjon på konferansen emtacl10 i Trondheim for knapt et år siden: The network has reconfigured whole industries. What will it do to academic libraries?

Nå når «discovery happens elsewhere» (for å sitere Dempsey igjen), så kan vi lage oss en enkel problemstilling:

Nå er vi alle sammen opptatt av å skaffe oss det som andre har produsert. Enn om vi alle sammen skiftet fokus på å formidle det vi sjøl produserer? Ville ikke det være til beste for oss alle?

Vi betyr her forskningsinstitusjonene. Bibliotekenes rolle her er sjølsagt en interessant sak. Min påstand her er at vi (bibliotekene) må satse mer på «inside out».

Altså, i stedet for primært å investere i dyre og lukkede systemer må vi sørge for å få ut våre data:

  • Våre dokumenter (dvs produsert ved NTNU) vha åpne lisenser (også kalt open access) i åpne systemer
  • Våre metadata vha åpne lisenser (helst fritt) og i brukbare formater (helst linked data og helst ikke RDA) – og med støtte i åpne tjenester som gjør det enkelt å få tak i dem (feks. OAI-PMH)

slik at disse kan brukes i andre sine tjenester og brukergrensesnitt. Gjerne i Google. For vi kan ikke forvente at brukerne kommer til bibliotekets portaler, uansett hvor mye vi koster på dem. Dempsey kaller det «Library outside the library».