Stikkordarkiv: Metalib

Hvorfor Metalib ikke ble noen suksess

(There is an English translation of this post – because Google translate is failing)

Prosessen med å velge Metalib som søkeportal for UB startet for omtrent 10 år sida. Nå etterpå synes vi ikke dette verktøyet har vært noen suksess. Der støtter vi oss bl.a. på bruksstatistikken.

Det er sjølsagt mange grunner til dette middelmådige resultatet, og her er noen av dem:

  1. Distribuert søking – som er Metalibs modus operandi – er ikke robust nok i praksis
  2. De forskjellige serverne har for dårlig ytelse og stabilitet
  3. Enkelte databaser mangler relevant grensesnitt (i klartekst: støtter ikke z39.50-protokollen)
  4. Metalib lider under et gammeldags, tungvint og lite intuitivt brukergrensesnitt
  5. Vi har ikke hatt en god nok forståelse av Metalibs strategiske rolle i bibliotekets tjenestetilbud, f.eks. i grenseland mellom databasemenyer, portaler, samsøktjenester oa.
  6. Vi har ikke prioritert utvikling av alternative brukergrensesnittløsninger bygd på Xserver
  7. Vi har ikke lagt nok arbeid ned i å konfigurere de enkelte søkekildene og finjustere brukergrensesnittet
  8. Vi har ikke lagt nok arbeid ned i informasjon og markedsføring

Her er det et par kommentarer som er helt nødvendige:

Punktene 1 – 3 gjelder ikke bare Metalib, men i prinsippet ethvert verktøy for samsøking vha distribuert søking. Slike søkeportaler var svært i vinden for 10 år sida, men den vinden har stilnet nokså mye.

Punktene 5 – 8 hevder at vi ikke har gjort nok. Men jeg sier ikke at vi har gjort mindre eller dårligere enn andre. Sannheten er nok at den mengden arbeid som burde legges ned her er mye større enn vi var forberedt på å yte.

Når jeg i punkt 1 hevder at distribuert søking ikke er robust nok som metode, betyr det:

Metoden er så kompleks og stiller så store krav til millimeternøyaktig standardtro serveroppførsel at den ikke har sjanse til å virke godt i praksis. Og videre: Noen av operasjonene er så tunge å gjennomføre at det betyr alt for lange svartider. Dette gjelder typisk slike ting som å slå sammen og sortere (!) trefflister fra titalls (ja kanskje hundretalls) «samtidige» databaseoppslag.

I dag blåser som kjent andre vinder, verktøyene heter Discovery Tools e.l. og portalene heter nå EBSCO Discovery Service, Primo, Summon, OCLC WorldCat Local etc. De gjør sine ting på andre måter, der hovedforskjellen er at de i utgangspunktet søker bare en gang i en på forhånd sammenslått (føderert) database. Montro hvordan vi bedømmer dem om ti års tid?

Men i første omgang er det viktig at vi vurderer behov og krav nøye, og ser bak hyper og blanke reklameark! Og spørsmålet er da om det finnes noen søkeportal som er så mye bedre enn Google Scholar at den er verdt prisdifferansen.

Om deling av SFX-kaka

Det er sikkert mange av våre brukere som ikke vet at de avhenger av SFX for å få tak i de dokumentene de finner fram til i en eller annen leteprosess. I det minste vet de ikke om navnet, noe som kanskje kan være likså greit. (Om disambiguering av SFX, se Wikipedia)

Metalib og SFX er to verktøy som vi kjøpte fra Ex Libris tidlig i dette tiåret for å tilby brukerne et enhetlig apparat for informasjonssøking. Vi er i dag enige om at Metalib som søkeportal betraktet har vært nokså mislykket – av forskjellige grunner som vi ikke skal bruke tid på nå. Men samtidig er vi av den mening at bruk av SFX har vært en suksess.

SFX virker på den måten at hvis du gir den en dokumentreferanse (i form av en OpenURL), så vil den gjøre sitt beste for å lokalisere dokumentet og gjøre det tilgjengelig for deg. Alt dette hokuspokus bør sjølsagt skje på en minst mulig påtrengende måte, fordi du er jo interessert i en ting: dokumentet levert på skjermen din med en gang.

Men SFX kan også brukes til å fortelle oss i biblioteket om hvordan våre brukere oppfører seg. Her er f.eks. en oversikt over hvilke søkekilder som ble brukt for å finne dokumentene før SFX fikk jobben med å skaffe dem:

Dataene er fra 1. kvartal i år. Kakestykkene viser bare det grove bildet, mens detaljene (dvs tallene og fordelingen innen restgruppen Andre)  finner du her: NTNU: SFX‐bruk 1. kvartal 2011 fordelt på søkekilder .

Dette bildet er vel ikke noe spesielt overraskende. Vi visste jo fra før at Metalib brukes svært lite (bare omtrent en fjerdedel av «konkurrenten» Google Scholar). Det er grunn til å legge merke at det kommer flere forespørsler fra anbefalingstjenesten bx fra ExLibris enn det gjør direkte fra Metalib.

Merk: Dette viser jo ikke hvor mye søking som har foregått i de forskjellige søkekildene – bare hvor mange ganger brukeren har funnet dokumenter som det har vært verdt å gå videre med. Det er sannsynligvis en nesten ugjennomførbar oppgave å få tak i totalbildet, spesielt fordi forskjellige søketjenester har en tendens til å bruke ikkesammenlignbare statistikkmekanismer.

Hvis du studerer detaljtallene, så ser du at vi har utelatt «interne» SFX-oppslag, dvs hvor det ikke har vært foretatt noe forutgående søking. Merk at det i det aktuelle tidsrommet var utført flere SFX-oppslag fra A-Z-lista (120.909) enn det totale antall oppslag fra søkekildene (93.533). Dette kan kanskje forklares ut fra den sentrale plassen A-Z-lista har på UB’s startside – eller er det også andre årsaker (les: feilkilder)?