Stikkordarkiv: Open access

Høystatuspublisering

Det skal ikke så mye fantasi til for å se for seg at forskere vil strekke seg etter å publisere i tidsskrifter med høyest mulig status, slik som f.eks. Nature og Science. Hvem er det som bestemmer denne statusen? Jo, f.eks. mediegiganten Thomson Reuters, som «eier» rangeringsmålestokken Impact Factor. Eller det fulle navnet Thomson Reuters Impact Factor, kjent som IF for de innvidde.

IF 10 på topp 2011

IF 10 på topp 2011

Nå kan vi jo tenke oss at noen vil strekke seg for langt, vha manglende kritisk blikk og i verste fall juks. Det er et faktum at slikt forekommer, at det har økt noe i omfrang, og at det er mest framtredende i – ja nettopp – høystatustidsskriftene. Det er Björn Brembs and Marcus Munafò som legger fram empiriske belegg for disse påstandene i artikkelen Deep Impact: Unintended consequences of journal rank (som jeg har blitt oppmerksom på gjennom Pål Magnus Lykkja). De har sett på i hvor stor grad artikler blir trukket tilbake (mest i tidsskrifter med høy IF) samt andre mål på artiklenes kvalitet, blant annet i hvor stor grad de blir bekreftet av supplerende forskning og i hvor stor grad de siteres.

Brembs og Munafò konkluderer med at det bare er en svak positiv sammenheng mellom en artikkels kvalitet (impact) og tidsskriftets IF. Men det er derimot en ganske sterk sammenheng mellom IF og antall artikler som trekkes tilbake eller «forfaller» (dvs ikke bekreftes). Og videre at «Journal rank is expensive, delays science and frustrates researchers».

Forfatterne ønsker seg en reform hvor dagens tidsskriftsystem forlates og erstattes av institusjonelle publiseringskanaler og arkiver, i regi av bibliotekene. Hermed forkaster de også «tradisjonell open access-publisering» som bærekraftige alternativer.

Les artikkelen og bedøm. Den er ikke publisert i noe topp-IF-tidsskrift, men i arXiv.org.

Reklamer

Innenfra og ut eller utenfra og inn

Tittelen er er forsøk på å oversette – eller rettere sagt finne norske ord for – begrepene «inside out» og «outside in» som er lansert og brukt av bl.a. Lorcan Dempsey. Disse var blant hovedpoengene i hans presentasjon på konferansen emtacl10 i Trondheim for knapt et år siden: The network has reconfigured whole industries. What will it do to academic libraries?

Nå når «discovery happens elsewhere» (for å sitere Dempsey igjen), så kan vi lage oss en enkel problemstilling:

Nå er vi alle sammen opptatt av å skaffe oss det som andre har produsert. Enn om vi alle sammen skiftet fokus på å formidle det vi sjøl produserer? Ville ikke det være til beste for oss alle?

Vi betyr her forskningsinstitusjonene. Bibliotekenes rolle her er sjølsagt en interessant sak. Min påstand her er at vi (bibliotekene) må satse mer på «inside out».

Altså, i stedet for primært å investere i dyre og lukkede systemer må vi sørge for å få ut våre data:

  • Våre dokumenter (dvs produsert ved NTNU) vha åpne lisenser (også kalt open access) i åpne systemer
  • Våre metadata vha åpne lisenser (helst fritt) og i brukbare formater (helst linked data og helst ikke RDA) – og med støtte i åpne tjenester som gjør det enkelt å få tak i dem (feks. OAI-PMH)

slik at disse kan brukes i andre sine tjenester og brukergrensesnitt. Gjerne i Google. For vi kan ikke forvente at brukerne kommer til bibliotekets portaler, uansett hvor mye vi koster på dem. Dempsey kaller det «Library outside the library».