Stikkordarkiv: Tidsskrifter

Om velting av hellige kyr

Fra TV2s nettsider i dag: «Bibliotekdirektør Taxt usikker på hvor hun skal finne penger til å kjøpe nødvendig faglitteratur – – – Markedet for vitenskapelige tidsskrifter er unikt, ettersom etterspørselen ikke påvirkes av pris – – – Forskningsministeren ønsker ikke å kommentere saken»Rådyre tidsskrifter kveler økonomien til universiteter og høyskoler )

Vi har hørt det før. I mange år. Og lurer etter hvert på om vi ikke er flinke nok til å skjøtte kunderollen i dette markedet. Tja, det er kanskje grunn til å finslipe våre verktøy, f.eks. til kost-nytte-vurderinger. Er det f.eks. sikkert at Thomson Reuters’ Impact Factor (IF) er en god måleenhet? Dette er blant spørsmålene Björn Brembs stiller i blogginnlegget Do you really want to publish in a high-retraction journal?

Han spør bl.a. «If your livelihood depends on this Science/Nature paper, doesn’t the pressure increase to maybe forget this one crucial control experiment, or leave out some data points that don’t quite make the story look so nice?»

Og han viser med regresjonsanalyse at måleenheten IF ikke er veldig egnet til å forutsi etterspørselen av en gitt artikkel (antall siteringer), men bedre til å forutsi omfanget av tilbaketrekkinger av artikler fra et gitt tidssskrift!

Eller sagt med litt andre ord og litt spissere: Å publisere i et tidsskrift med høy IF er så ettertraktet at man fristes til å renonsere litt her og der for å nå fram. Samtidig som IF er et tvilsomt kvalitetsmål (noe Brembs begrunner på forskjellige måter).

Se også:

http://retractionwatch.wordpress.com/ (mer om tilbaketrekkingsfenomenet.)
http://www.slideshare.net/brembs/whats-wrong-with-scholarly-publishing-today-ii (mer fra Björn Brembs)

300px-Cow_lying_on_side.jpg (300×163)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0b/Cow_lying_on_side.jpg/300px-Cow_lying_on_side.jpg

En annen som stiller grunnleggende spørsmål om mekanismene for vitenskapelig publisering er Herbert van de Sompel fra Los Alamos National Laboratory (kanskje mest kjent som oppfinneren av OpenURL og SFX). I en presentasjon på SWIB11 (Semantic Web in Bibliotheken) i Hamburg for en måned siden tok han et oppgjør med disse mekanismene: Tipping the Sacred Cow: Thinking Beyond the Journal System

Han mener at det er nokså drastiske endringer som må til, bl.a. må hellige kyr veltes. Hans presentasjon anbefales. Den omfatter mange sider ved publiseringsvirksomheten, som f.eks. alternative måter for vurdering og arkivering.

Altså:

Vi kommer ingen vei med å bli enda flinkere og tøffere som kunder i dagens marked. Vi må ha ett nytt opplegg for publisering. Det må være bygd på åpen publisering. Hellige kyr må veltes.  Og vi – det er vel bibliotekene og forskerne i fellesskap det?

E-tidsskriftevolusjonen

I ei tid da det er lett å se hvor fort ting forandrer seg, så er det også grunn til å legge merke til at enkelte ting går seint. E-tidsskrifter for eksempel. Det er vel ca 10 år siden vi begynte å satse på e-mediet for vitenskapelige tidsskrifter. UB Tromsø gikk foran ved i 1999 å fortelle at dette faktisk var en strategisk satsing. Siden da har vi alle satset pengene våre, og brukerne vil stort sett ha e-artiklene, først og fremst fordi de alltid ligger klar rett foran dem.

Men noe er som før. Tidsskriftene kommer fortsatt organisert i årganger, hefter og sider. For 10 år spådde vi at denne ulogiske ordningen snart ville opphøre. Men har den gjort det? Nei, ikke i noen stor grad. Hvorfor det da? Er det fordi vi i bibliotekene har laget oss tjenester som forventer denne inndelingen (for eksempel via OpenURL, SFX og slikt)? Er det fordi utgiverne, forlagene, leverandørene osv ikke tør å satse på nye måter å selge på? Fordi da kunne vi bli fristet til å kjøpe på andre måter enn før. For dette er også en ting som ikke har forandret seg særlig: Vi kjøper fortsatt de store pakkene fra de store leverandørene.

Altså: alt er som før. Det mangler ikke noen r i tittelen på dette innlegget.

Det store spørsmålet er nå om det samme vil skje med e-bøkene. Det kan se ut som e-bøker og e-tidsskrifter egentlig ikke er så forskjellige. Begge disse kan vi se på som aggregater for de egentlige varene: Artikler eller kapitler. All sunn fornuft tilsier at disse varene skal komme i forgrunnen, mens innpakkingsmåtene skal bli mer fleksible. Spørsmålet er om hvem det er som bremser denne utviklingen. Er det utgiverne eller bibliotekene som er mest redd for nye forretningsmodeller montro?