Stikkordarkiv: Vitenskapelig publisering

Høystatuspublisering

Det skal ikke så mye fantasi til for å se for seg at forskere vil strekke seg etter å publisere i tidsskrifter med høyest mulig status, slik som f.eks. Nature og Science. Hvem er det som bestemmer denne statusen? Jo, f.eks. mediegiganten Thomson Reuters, som «eier» rangeringsmålestokken Impact Factor. Eller det fulle navnet Thomson Reuters Impact Factor, kjent som IF for de innvidde.

IF 10 på topp 2011

IF 10 på topp 2011

Nå kan vi jo tenke oss at noen vil strekke seg for langt, vha manglende kritisk blikk og i verste fall juks. Det er et faktum at slikt forekommer, at det har økt noe i omfrang, og at det er mest framtredende i – ja nettopp – høystatustidsskriftene. Det er Björn Brembs and Marcus Munafò som legger fram empiriske belegg for disse påstandene i artikkelen Deep Impact: Unintended consequences of journal rank (som jeg har blitt oppmerksom på gjennom Pål Magnus Lykkja). De har sett på i hvor stor grad artikler blir trukket tilbake (mest i tidsskrifter med høy IF) samt andre mål på artiklenes kvalitet, blant annet i hvor stor grad de blir bekreftet av supplerende forskning og i hvor stor grad de siteres.

Brembs og Munafò konkluderer med at det bare er en svak positiv sammenheng mellom en artikkels kvalitet (impact) og tidsskriftets IF. Men det er derimot en ganske sterk sammenheng mellom IF og antall artikler som trekkes tilbake eller «forfaller» (dvs ikke bekreftes). Og videre at «Journal rank is expensive, delays science and frustrates researchers».

Forfatterne ønsker seg en reform hvor dagens tidsskriftsystem forlates og erstattes av institusjonelle publiseringskanaler og arkiver, i regi av bibliotekene. Hermed forkaster de også «tradisjonell open access-publisering» som bærekraftige alternativer.

Les artikkelen og bedøm. Den er ikke publisert i noe topp-IF-tidsskrift, men i arXiv.org.

Sein akademisk vår

«Den akademiske våren» er navnet noen har satt på et initiativ fra forskere for å gjøre noe med vitenskapelig publisering, og ofte med fokus på nærmonopolister som Elsevier og deres utsuging av våre budsjetter. Et konkret utslag av denne bevegelsen er oppropet  The Cost of Knowledge.

Det er flere som synes denne vårløsingen går tregt her i Norge. Se nylig omtale f.eks. her:

Lever av forskernes godvilje. Forskerforum 7. mai

Akademisk vår i emning. PÅ HØYDEN. Nettavis for Universitetet i Bergen 4. mai

Universiteta blir flådde. Dag og Tid 27. april (berre på papir)

Vi har også her i bloggen tatt opp denne saken flere ganger før:

Om velting av hellige kyr

Elsevier tjente 768 millioner pund i 2011

Elsevier tjente 768 millioner pund i 2011

og omsetningen var 2058 millioner pund. Disse tallene står å lese på side 9 i Reed Elsevier Annual reports and Financial Statements 2011.

Nå skal jeg glatt innrømme at regnskaper er ikke noe jeg kan å lese. Så uten hjelp hadde jeg aldri funne fram til disse tallene. Det var Mike Taylors innlegg  Opinion: Academic Publishing Is Broken i TheScientist i går som fikk meg til å bla opp regnskapstallene. Du trenger ikke lese årsmeldinga hvis du ikke orker. Men du må gjerne lese Mike Taylors meningsytring. Jeg kjenner han fra andre sammenhenger (Z39.50 og slikt) som en svært klartenkt og talefør kar.

Vi har jo hørt det før: Skattepengene våre finansierer forskningen (f.eks. ved NTNU). Så gir vi (NTNU) resultatene gratis til Elsevier (og andre), og så kjøper vi resultatene tilbake for store summer. Slik at de som er så heldige å være primærbruker ved vårt bibliotek får tilgang til disse resultatene (på en måte), mens resten av skattebetalerne (dvs nesten alle sammen) er utestengt.

I 2011 brukte NTNU UB 16 millioner kroner på Elsevier – det utgjør en tredel av et litteraturbudsjett på 48 millioner (runde tall). Nå skal jeg ikke drive mer tallmagi her, men henviser altså til Mike Taylors artikkel. Han beskriver tingenes sørgelige tilstand på en enkel måte uten å overdramatisere ordbruken. Han gir også noen forklaringer på hvorfor denne forretningsmodellen fortsatt lever, f.eks.

«Second, academics tend to be conservative. So when publishers say that the current system works and there’s no need to change it, academics are, surprisingly, all too ready to accept that claim.  Senior researchers can become too comfortable to rock the boat; their juniors can feel too insecure to do it.»

Les mer. Og som noen sa på Twitter: Bruk gulpenna!

Om velting av hellige kyr

Fra TV2s nettsider i dag: «Bibliotekdirektør Taxt usikker på hvor hun skal finne penger til å kjøpe nødvendig faglitteratur – – – Markedet for vitenskapelige tidsskrifter er unikt, ettersom etterspørselen ikke påvirkes av pris – – – Forskningsministeren ønsker ikke å kommentere saken»Rådyre tidsskrifter kveler økonomien til universiteter og høyskoler )

Vi har hørt det før. I mange år. Og lurer etter hvert på om vi ikke er flinke nok til å skjøtte kunderollen i dette markedet. Tja, det er kanskje grunn til å finslipe våre verktøy, f.eks. til kost-nytte-vurderinger. Er det f.eks. sikkert at Thomson Reuters’ Impact Factor (IF) er en god måleenhet? Dette er blant spørsmålene Björn Brembs stiller i blogginnlegget Do you really want to publish in a high-retraction journal?

Han spør bl.a. «If your livelihood depends on this Science/Nature paper, doesn’t the pressure increase to maybe forget this one crucial control experiment, or leave out some data points that don’t quite make the story look so nice?»

Og han viser med regresjonsanalyse at måleenheten IF ikke er veldig egnet til å forutsi etterspørselen av en gitt artikkel (antall siteringer), men bedre til å forutsi omfanget av tilbaketrekkinger av artikler fra et gitt tidssskrift!

Eller sagt med litt andre ord og litt spissere: Å publisere i et tidsskrift med høy IF er så ettertraktet at man fristes til å renonsere litt her og der for å nå fram. Samtidig som IF er et tvilsomt kvalitetsmål (noe Brembs begrunner på forskjellige måter).

Se også:

http://retractionwatch.wordpress.com/ (mer om tilbaketrekkingsfenomenet.)
http://www.slideshare.net/brembs/whats-wrong-with-scholarly-publishing-today-ii (mer fra Björn Brembs)

300px-Cow_lying_on_side.jpg (300×163)

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0b/Cow_lying_on_side.jpg/300px-Cow_lying_on_side.jpg

En annen som stiller grunnleggende spørsmål om mekanismene for vitenskapelig publisering er Herbert van de Sompel fra Los Alamos National Laboratory (kanskje mest kjent som oppfinneren av OpenURL og SFX). I en presentasjon på SWIB11 (Semantic Web in Bibliotheken) i Hamburg for en måned siden tok han et oppgjør med disse mekanismene: Tipping the Sacred Cow: Thinking Beyond the Journal System

Han mener at det er nokså drastiske endringer som må til, bl.a. må hellige kyr veltes. Hans presentasjon anbefales. Den omfatter mange sider ved publiseringsvirksomheten, som f.eks. alternative måter for vurdering og arkivering.

Altså:

Vi kommer ingen vei med å bli enda flinkere og tøffere som kunder i dagens marked. Vi må ha ett nytt opplegg for publisering. Det må være bygd på åpen publisering. Hellige kyr må veltes.  Og vi – det er vel bibliotekene og forskerne i fellesskap det?

QOTD: Dype reformer kreves

Tord Høivik (aka plinius eller plinious) er en av dem som har forstått at det har skjedd store forandringer med kunnskapsproduksjon og kunnskapsformidling, ja de er så store at det er ikke bare å gjøre noen små tilpasninger her og der og ellers stikke hodet ned i sanden. Tittelen over er lånt fra hans innlegg med samme navn publisert i dag på bloggen Plinius. Det handler om Det vitenskapelige publiseringssystemet.

Du må gjerne les mer på bloggen hans. F.eks. innlegget The importance of being Ernst, som starter ut som en metaharselas om norsk bibliotekdebatt, men som heldigvis snart går over til å bli alvor.