Stikkordarkiv: Wikipedia

Om å søke etter bøker (f.eks. Ulysses)

Det er snart sommerferie for de fleste. Ferielektyren må sikres, og derfor kommer her noen forskjellige steder på nettet du kan søke etter bøker. Det er noen tradisjonelle kataloger her, men også steder som du ikke egentlig tenker på i forbindelse med boksøking. Hensikten med dette innlegget er å vise fram noen forskjellige. Noen av dem er kanskje minst like hensiktsmessige som BIBSYS Ask. Men det er jo sjølsagt avhengig av hva du er på jakt etter: Å låne ei bestemt bok, å kjøpe ei bestemt bok, å finne ut noe om ei bok, å finne noe å lese osv. Søkekildene som kommer her har forskjellige styrker og svakheter.

Her har jeg gått ut fra at du er på jakt etter Ulysses av James Joyce. Det er nokså store sjanser for at den har du ikke lest 😉

Facebook

Jada, Facebook har innebygd søking! «Søk etter personer, steder og ting» står det. Bøker er vel ting? Du kan f.eks. like eller dele på Facebook-maner. Eller følge lenker videre.

Worldcat app i Facebook

Skriv «ulysses» i søkefeltet på appen. Se spesielt etter lenka «Related people and topics». Her er det linked data ute og går!

Google

Husk å bruke engelskspråklig Google. Sjekk høyrespalten for info gravd fram av Google via linked data, ikke tradisjonell søking. Se Viktig nyhet fra Google: GKG.

Amazon

Her får du bl.a. gratis ebok. Det viser seg å være Gutenberg-utgaven. Dvs fra Project Gutenberg, ikke trykt av Gutenberg 😉

BIBSYS

Dette er Ask2.

Biblioteksøk

Denne søketjenesten fra NB er kanskje ikke så godt kjent?

YouTube

Innimellom alt det andre fins relevante videoer. F.eks. hvorfor Ulysses er favorittboka til Stephen Fry.

Google Books

Kelkoo

Denne hadde du kanskje ikke ventet å finne her!

Adlibris

Nordens største (og beste?) bokhandel.

WikipediA

Joda, det går an å komme til BIBSYS-katalogen også herfra. Men noe kronglet. Du må finne en ISBN.

LibraryThing

Pinterest

Ikke det stedet en leter etter bøker? Jo så absolutt!

Trondheim folkebibliotek

Nytt nettsted for TFB.

ManyBooks.net

Gratis og frie ebøker.

SFX

Dette er en tilsnikelse. Jeg mekka ei lenke, fordi jeg fant ikke noen søkeskjerm.

OCLC WorldCat Local

Dette kan kanskje bli det nye søkeverktøyet vårt. Hvis BIBSYS og OCLC blir enige da. Denne lenka viser til denne tjenesten ved UC Berkeley. Du må klikke på «Enter as guest» når du blir spurt om å logge på.

Andre

Har jeg glemt noen viktige? Si gjerne fra i en kommentar her!

Merk at flere av søkekildene over benytter tjenesten «Find in a library» fra OCLC. Den vil av og til bringe deg til lån eller bestilling i BIBSYS. Du må befinne deg på en nettadresse som OCLC assosierer med BIBSYS (f.eks. på NTNU), og hvis du skal gå rett på boka, så kreves det at den har ISBN. Tror jeg.

Og hermed ønskes en god sommer

Viktig nyhet fra Google: GKG

Når vi søker i Google så er det ofte med forventning om å finne nettsider som kan hjelpe oss med å svare på noe. Nå kommer det nye, nemlig at Google prøver å svare direkte, altså ikke bare viser til andre. Slett ikke alltid, men i en del tilfeller der de har sett seg i stand til å trekke ut relevant informasjon for oss, f.eks. i det nærliggende eksemplet: Søk på NTNU:

Det nye er «infoboksen» øverst til høyre på svarsida, som kanskje kan minne om tilsvarende boks i Wikipedia.

Dette er helt nytt, og blir tilgjengelig for oss gradvis. Det er ikke sikkert det har kommet til deg ennå. Prøv for sikkerhets skyld å skifte til engelskspråklig Google hvis det ikke er det du bruker. Jeg vet ikke om ordet infoboks er det som vil bli brukt. Jeg vet egentlig ikke hva dette nye skal komme til å hete. På engelsk brukes nå Google Knowledge Graph (GKG). Det er kanskje et navn som passer bedre for teknonerdene enn for alle.

Dette er sannsynligvis bare starten på noe. Antall Google-søk som gir slik info er enda nokså begrenset, du er sikrest på å finne dem hvis du søker på (kjente) personer eller (kjente) steder. Det er forsåvidt ikke sant at dette (å svare på spørsmål i stedet for peke på nettsider) er nytt. Du har lenge fått konsise svar fra Google hvis du har søkt på f.eks. «2+3» eller «pi». Men utviklingen peker i retning av at Google i større grad kan sammenligne seg med f.eks. Wikipedia eller Wolfram Alpha.

Du synes kanskje at dette er noe stort tull og at Google nå må ta seg sammen og gjøre det de kan, nemlig å finne fram nettsider. Jeg er ikke så sikker på det, og ønsker dem lykke til med initiativet.

Er dette den semantiske weben?

Det store spørsmålet for noen av oss er ikke uventet: Hvordan gjør nå Google dette? Er dette semantisk søking? Linked data? Jeg vet ikke nok om virkemåten til å svare noe inngående på det. Men jeg mener at dette er et skritt i den retningen som den semantiske weben peker: At weben (dvs nettet) ikke bare er en web av nettsider, men av «ting» (beskrevet med navn, informasjon, rådata, attributter, relasjoner) som er lagret på en strukturert måte slik at tjenestene våre (f.eks. Google-søk) kan sette dem sammen og presentere dem for oss på forskjellige måter. Og teknologien som ligger under er ikke bare HTML og HTTP, men også andre standarder, protokoller og rammeverk for å strukturere data (linked data, RDF, ontologier, schema.org etc).

Vil du vite mer om dette, kan du lese på Googles egen blogg: Introducing the Knowledge Graph: things, not strings eller en tidlig og nokså teknisk kommentar av Mike Bergman: Deconstructing the Google Knowledge Graph

Gratulerer Kjersti med ukens artikkel i Wikipedia

Denne uka er det Gløshaugen som er Ukens artikkel på Wikipedia. Det betyr at den vises på forsida (Norsk bokmål). Og det er Kjersti Lie som står bak denne. For den som ikke vet det er Gløshaugen en del av NTNU (i dag kaller vi det et campus), og Kjersti leder det biblioteket som er mest sentralt på Gløshaugen i bokstavelig forstand (Biblioteket for arkitektur/bygg/design).

Det er naturlig at Wikipedia har en viktig plass blant NTNU UBs  tjenester, og vi gjør det til vår tjeneste ved å ta del i arbeidet sjøl. Kjersti sier sjøl litt om hva og hvorfor:

Jeg googler, som «alle andre» – og kan ikke unngå å se at Wikipedia-artikler kommer høyt opp på trefflista. Jeg var leder for et prosjekt som hadde mye kildemateriale å formidle kunnskap om, og skjønte at Wikipedia var stedet. Jeg startet med stor skepsis, som «alle andre». Jo mer jeg vet, desto mindre skeptisk blir jeg. Grunnen til at jeg publiserte GLØSHAUGEN-artikkelen, var at det lå en liten & mangelfull artikkel der. Jeg visste at vi ved NTNU og NTNU UB hadde kildemateriale som kunne hjelpe meg å forbedre den betraktelig, så NTNU kunne få den i bursdagsgave. Det var en fascinerende prosess! Det er utrolig artig å skrive i Wikipedia, selv om det kan være frustrerende at andre kommer og bryr seg med «min» artikkel. Som regel fører det til et bedre resultat. En dugnad for å få gratis og bra informasjon ut til alle er flott å være med på!